– At det skal ta over et år å få fikset på noe så enkelt som riktig lysstyrke på en kunstgressbane, er ganske trist

Osloidretten opplever sterk pågang på utendørs treningsflater nå i vintermørket. På Caltexløkka i Tøyenparken er det full rulle med trening for barn og ungdom.

Samtidig, ikke langt unna, ligger kunstgressbanen på Hasle skole i mørke. Det har den gjort siden skolen og banen ble ferdig pusset opp høsten 2019. Problemet er at det ble montert en for god belysning, som noen av naboene mente lyser for sterkt.

Lang tid for å få et tilegnet lys på plass

– En ting er at naboene ikke er fornøyde og bruker sin rett til å klage. Men at det skal ta over et år å få fikset på noe så enkelt som riktig lysstyrke på en kunstgressbane, er ganske trist. Taperne er de over 600 elevene på skolen og andre barn og ungdom i nærmiljøet. Den lille skøytebanen inne på Lille Tøyen har nå fått lys, et lys som naboene ikke sjeneres av. Det har borettslaget ordnet selv, sier leder i Lille Tøyen FK, Andreas Fætten.

På Kampen ligger to lokale kunstgressbaner i mørket. Hensynet til de nærmeste naboene gjør at det ikke blir satt opp god banebelysning. På banen ved Kampen park gjenbruksstasjonen er det ikke anledning å sette opp mer lys enn gatelysene som belyser parkområdet, opplyser bymiljøetaten.

– Banene på Kampen og banen på Hasle skole er de seneste årene blitt rehabilitert med kunstgress for å gi et bedre tilbud til lokale barn og unge. Det er kun kunstgressbanen på Hasle som har permanent belysning på banen. Men klager på lys fra naboer har medført at vi ikke har kunnet ta i bruk lysene foreløpig, sier Bård Eion Flaen, senior kommunikasjonsrådgiver i bymiljøetaten.

Ifølge Flaen jobber Undervisningsbygg Oslo, som eier anlegget, for å få en avklaring på hvordan vi kan tilpasse lysene uten at det sjenerer naboer.

Han forteller videre at de flyttbare lysmastene på Kampen skole idrettsplass ble satt ut som en midlertidig løsning for den organiserte idretten, som har mistet sin bane på Jordal kunstgress. Av hensyn til naboene er det ikke ønskelig med belysning fra idrettsanlegget. Mastene har også vært utsatt for hærverk.

Lang og farlig vei for en sjuåring

Et tjuetall sjuåringer fra Forward IL på Kampen spiller derfor fotball i flomlyset på Caltexløkka. Daniel Ruud er trener, og veileder de små inn i fotballens verden.

– Det er flere barn som kommer til oss på lørdager. Da kan vi trene i dagslys på banen ved Kampen skole. Der er det ikke lys, og på ukedagene må vi ned hit. Da må vi krysse større veier, og det er ingen andreklassing som får gå hit alene. De som uteblir fra fotballen av den grunn, er ofte de som vil ha størst nytte av å være i Forwards miljø, sier Ruud.

Kunstgressbanen på Klosterenga har heller ikke lys. Banen ligger unna de nærmeste naboene, og Ruud og andre ledere i Forward mener at det burde være mulig å få lys på den banen.

Glade for oppdatering av idrettsanlegg

– Vi har jo sett en kraftig oppgradering av utendørs idrettsanlegg i indre by de siste årene, og vi er kjempeglade for det. Men når flere anlegg ikke kan brukes store deler av året, blir jo investeringene verdt mindre enn de kunne vært. Vi håper derfor at det kan bli lys på de mørke banene så snart som mulig, avslutter Fætten.

Trener Richard Milne regner med at rundt 80 prosent av førsteklassingene er med i idrettslaget Forward på Kampen.

• Les også: Nå er det igjen plass til frekke finter og harde skudd på Caltexløkka

– Vi har 300 barn som medlemmer hos oss. Banen bak Kampen skole har fått det gamle kunstgresset som ble fjernet fra Jordal stadion. Denne har delvis markeringer for amerikansk fotball. Men siden det ikke er lys verken der eller på banen ved Kampen gjenbruksstasjon, trener vi på Caltexløkka fra oktober til april, forteller Milne.

– Ingen av de tre kunstgressbanene har tidligere vært vinterdrevet. Det er i hovedsak idretten selv som vinterdrifter de kommunale kunstgressbanene, med noen unntak, sier Bård Eion Flaen.

Over hundre barn på banen

– På en vanlig tirsdagskveld kan det være over hundre unge på Caltexløkka samtidig. Rundt en tredjedel er barn som ikke deltar i organisert trening, men som bare henger her, leker og spiller ball, forteller Andreas Fætten. Han anslår at godt over tusen barn er innom anlegget i løpet av uka.

Blant de som bruker Caltexløkka er Vålerenga håndball, jenter 06. På grunn av smittevernrestriksjoner får de ikke spille håndball før tidligst i midten av januar. Jentene bruker kunstgresset til å trene styrke og hurtighet.

Det er ikke lys på de øvrige kunstgressbanene i nærheten, og da får håndballspillerne og trener Karoline Helmundsen bruke Caltexløkka, de også.

Færre gnisninger enn tidligere

– Det er jo en stor glede at så mange kan bruke banen, selv om det innimellom fører til gnisninger når det blir for trangt, sier Fætten. Gnisninger er vanlig mellom organiserte fotballspillere og andre barn som trenger et sted å være, men det har blitt bedre, forteller Fætten.

• Les også: Nå kan det bli foreløpig løsning for park i Nydalen. Men veien er lang til enighet om permanent parkanlegg

Fætten fortelle at det tidligere var et gjentakende problemer med narkotikaomsetning, trusler og plaging på Caltexløkka, men dette har blitt merkbart bedre de senere årene. I løpet av uke to eller tre neste år blir også de to Portnerstuene ved banen ferdig pusset opp og kan tas i bruk som garderober og klubbhus, og klubben forventer at det vil gjøre nærmiljøet enda tryggere for barna.