Veien til A-laget

Forsøk på finte.
Forsøk på finte.

Å knekke Stavanger i to strake kamper i oljetanken er mer enn en liten bragd. Del 5

Det er merkelig dette med Vålerenga og 2. perioder, både for A-laget og U20. Det hviler en eller annen slags obskur forbannelse over de der.

Publisert

Det er liksom ikke måte på. For har man ikke kommet seg igjennom pandemien, før man igjen må trekke ut av Jordal Amfi og søke alternative flater å trene på.

For U20 sin del ble det en symbiose med Furuset Forum, Grünerhallen og Lørenhallen, eller hva den nå heter, som treningsarenaer. Bakgrunnen er altså ikke smitteflukt, nei, det er slik at Oslo kommune har leid ut Jordal Amfi til bryte-VM.

Fakta

WEB-boken «Veien til A-laget» handler om spillerne på Vålerengas rekruttlag (U20-laget), trenerne, supporterne og rammene rundt. Kapitlene legges ut i ukentlig.

I nesten en måned er alle Vålerengas lag frarøvet trenings- og kamparenaen sin. Og dette med at bryte-VM skulle inn gjorde at kommunen valgte å ikke islegge Ungdomshallen heller før mesterskapet.

Får håpe på goodwill

Oslo var altså uten en av isflatene sine (Ungdomshallen) i tre måneder, og Jordal Amfi i én måned. Isen i Ungdomshallen skal være klar til 6. november.

Jeg skal ikke gå inn i noen debatt om hvor rettferdig det er at Vålerenga må spille en haug bortekamper på rad, ei heller at de må trene på fremmed is. Jeg skal bare konstatere at Vålerenga leier seg inn i Jordal Amfi, og det er opp til kommunen å gjøre sånne disponeringer.

Det ser enkelt ut når gutta trener, men det ligger mange timers trening bak.
Det ser enkelt ut når gutta trener, men det ligger mange timers trening bak.

Det er mye penger å hente for kommunen. Vi får håpe den goodwill Vålerenga viser kommer lagene og klubbene til gode i ettertid.

Stjernen møtte veggen

En konsekvens av dette med å bare spille bortekamper så man i starten av oktober. Da ble det to bortekamper mot Stjernen i løpet av fire dager for U20-laget. Lørdagskampen vant vi 9-2, mens den påfølgende tirsdagskampen endte 5-2 i Vålerengas favør.

Vålerenga er et par hakk bedre enn Stjernen på det berømte papiret, men kampene skal spilles og bortebane er alltid litt scary.

I den første kampen var Vålerenga overlegne og nådeløse. Stjernen møtte en vegg. I den andre kampen var Stjernen litt mer med i starten av kampen, men falt igjennom etter hvert som minuttene gikk. At Vålerenga ikke vant med mer, skyldtes en god porsjon 2-minuttere i fryseboksen.

Terpingen gir resultater

Så ventet et par-tre «rolige» dager med trening på fremmed is før neste vanskelige hinder. Jeg skriver «rolige» fordi det er jo ikke det, det kan bare virke sånn når man står og ser på.

Det hender selvfølgelig at gutta bommer på en øvelse eller to, men det er som oftest løst ganske kjapt etter litt godlynt bjeffing fra de to herrene uten hjelm. Det betyr at de får det til å se enkelt ut. Og det er enkelt – for dem. Dette er hva det terpes på, dag ut og dag inn, og som gir seg så flotte utslag i mestring når man er i kamp.

Og neste vanskelige hinder? Dobbeltkamp borte mot Stavanger i oljetanken.

Terping, terping og atter terping gir resultater.
Terping, terping og atter terping gir resultater.

Tok steget opp

Men før det, fredag 8. oktober kom nyheten om at Ralfs Litauneks går fra U20 til Haugesund Seagulls i 1. divisjon. At spillere går til andre klubber eller lånes ut midt i sesongen er hverdagen. Det er også i tråd med dette som jeg har nevnt før, Vålerenga er stolte av alle spillere fra sin stall som tar steget opp, og for Ralfs er Haugesund et steg i riktig retning på veien mot en potensielt gullkantet karriere.

Ralfs ville helt garantert vært en viktig brikke for å være med på å holde Vålerenga i toppen – nå er det nye yngre krefter som slipper til.

En slags obskur forbannelse

Men så var det Stavanger… Kampen lørdag ble en salig affære for Vålerenga. Stavanger borte i oljetanken er vanskelige greier nu til dags. Stavanger er bra, de er konstant med i toppen, og det gjør oppgaven til St. Hallvards menn vanskelig. Vanskelig, men ikke umulig. Og da smaker en 5-1-seier særs godt.

2. periode var en slags katastrofe strukturelt sett. Og selv om Vålerenga scoret to ganger var det en bulkete affære. En 2. periode helt i Vålerengas ånd. Det er merkelig dette med Vålerenga og 2. perioder, både for A-laget og U20. Det hviler en eller annen slags obskur forbannelse over de der.

Men i 1. og 3. periode holdt våre menn strukturen, og Stavanger fikk til lite. Stavangers mål kom for øvrig i den litt mer havoce delen av 2. periode, i overtall 5 mot 4.

En karamell å suge på

Søndagen opprant, og nå var det bare å riste av seg gårsdagens seier og stille skjerpet til dyst.

Artig er det jo at en spiller som Gabriel Koch (17), som debuterte for A-laget nå er med på å krige for rekruttlaget igjen og enda mer at han setter inn Vålerengas 2-0-scoring. Resultatet i den 2. kampen ble altså 2-1 i Vålerengas favør, og det kom i stor grad av at spillerne holder hodet kaldt og spiller smart.

Ingen hodemist, kanskje med unntak av litt godlynt småboksing fra Tinius Rise Moe sin side drøye halvveis i 3. periode, men shit happens – det er Vålerenga.

Å knekke Stavanger i to strake kamper der borte er mer enn en liten bragd. Det er virkelig en karamell å suge på hjem til Oslo – og i uken som kommer. Normalt vil man kanskje få en litt tung start på uken etter å ha vært i Stavanger, denne gangen tenker jeg de fikk lette ben å gå på.

Seks poeng i Stavanger er hinsides, det er sterkt, meget bra, og så videre.

Sov godt, Vålerenga. Hvor hen du er…

LES OGSÅ:

Neste episode av Veien til A-laget følger om en uke....

Powered by Labrador CMS