Endelig seriestart. Enorm prestisje i U20-oppgjørene mellom Vålerenga og Manglerud. Begge lag vil vinne. Del 4

Endelig var dagen kommet. Det har vært en bulkete sesongoppkjøring. Av planlagte tolv treningskamper, ble åtte spilt, og av disse igjen er seks vunnet og to tapt. De to som gikk regelrett rett vest var i Stavanger mot henholdsvis Haugesund og Stavanger.

Den siste uken før seriestart hjemme mot Manglerud Star ble Furusets A-lag og Ski elite slått 4-3 og 10-2. Spesielt Furuset-kampen hang i en tynn tråd. Etter å ha ledet 3-0 etter første periode, skrudde Vålerenga helt av og Furuset hentet igjen til 3-3. Siste periode var av det veldig rotete slaget, men det hele endte 4-3 i Vålerengas favør.

• Les også: Kjempesløsing av sjanser fra Vålerenga ishockey mot Ringerike

Jeg behøver ikke utdype styrkeforholdet i Ski-kampen.

Endelig seriestart

Det var altså alt annet enn optimalt. Koronautbrudd i troppen satte på det meste åtte spillere ut av laget, og med 17 dagers forsiktig opptreningstid etter at man er symptomfri, ble det tynt til tider.

Oppsiden var selvfølgelig at flere spillere fra U18 fikk prøve seg på U20-laget. Og til seriestart mot Manglerud var det med sju spillere fra U18 som ikke hadde fast sete i U20-garderoben, inklusive debutantene i mål. Også begge de fra U18. 17 år gamle Edgar Talm, som normalt ville voktet buret, var med A-laget som 2. keeper, da A-lagets 1. keeper Steffen Søberg var skadet.

Dagen kom og alle, så vel kvinner som gutter som menn, var tidlig på. Med kampstart klokka 11:30 var det ikke noen anledning til å ligge å dra seg i senga. Forberedelser, oppvarming ute – ballspill – og oppvarming på is gikk som planlagt, og endelig var det klart for dropp.

Jeg skal ikke komme med noe kampreferat, det er ikke denne bokens mål å gi en dyp analyse av alle seriens kamper.

Enorm prestisje

Men litt går det an å si. Det er alltid tett når Vålerenga og Manglerud møter hverandre. Begge lag vil vinne, det er enorm prestisje i disse oppgjørene, og er det noe lag coach Simon Stolt Wang elsker å slå, så er det Manglerud, gjerne 15-0. Og er det et lag Manglerud hever seg mot, så er det Vålerenga. Sånn er det egentlig med alle lag, alle vil slå Vålerenga.

Kampen endte ikke 15-0, det ble 6-1. Etter en 1. periode som var helt hinsides med tanke på kvalitet, og da ikke på den positive måten, stod det 1-0 til Manglerud.

Gode guder ville Vålerenga godt siden resultatet ikke ble verre. Om det var nerver, undervurdering eller en sammenblanding av disse, vet jeg ikke, men trenerne Simon og «Ricky» fikk peppen opp i troppen med en aldri så liten tordentale, og etter 2. periode stod det 4-1 på tavla. Total overkjøring.

To scoringer til i 3. periode og kampen var en suksess, og Manglerud dro hjem til drabantbyen tomhendte.

Manglerud bør ut

Når vi ser på kvaliteten på A-laget til Manglerud så er det helt legitimt å lure på om de faktisk har noe i Fjordkraft-ligaen å gjøre. Men U20-laget til Manglerud har stort sett alltid vært bra, de har vært en stødig leverandør til så vel eget A-lag, som andre lag i Fjordkraft-ligaen.

Og det er klart det er viktig med et godt A-lag for å kunne tilby U18/U20-spillerne et steg videre. Men jeg faller ned på at Fjordkraft-ligaen ville vært best tjent uten Manglerud.

Jeg skal ikke påberope meg detaljkunnskap om lagene i 1. divisjon, men jeg tenker at både Gjøvik og Comet ville grepet sjansen om de fikk plass i Fjordkraft-ligaen. Eller Haugesund og Skien. Da er det synd at en drabantbyklubb uten fremtidsutsikter opptar en plass i det gjeve selskap.

I skrivende stund ligger Manglerud Star desidert sist på tabellen med to poeng på tolv spilte kamper. De to fattige poengene erobret de mot Lillehammer hjemme i «garasjen».

I rest my case.

Tissing i dusjen

Men Manglerud dro altså hjem tomhendte, muligens noen skrubbsår og blåmerker rikere, men definitivt uten poeng og nesten uten målpoeng også.

I garderoben etter kampen går diskusjonen lystig og livlig om det meste. Naturlig nok ingen sure miner eller hengehoder. Seier smaker veldig godt, og det gjør altså ikke noe om det var byrival Manglerud som ble sendt hjem i skam.

Dagens meningsutveksling må sies å ha vært mellom de to som var uenige om det er ok å tisse i dusjen. Jeg nevner ikke navn, han kan få rødme i hemmelighet. Men det var altså en som tissa i dusjen, til en annens frustrasjon. Den korte, men akk så viktige utvekslingen av meninger gikk cirka slik:

- «Du kan ikke tisse i dusjen, vi har jo do til det!»

- «Men jeg var jo våt, jeg kan ikke gå inn på doen da.»

- «Andre steder får du bot for å tisse i dusjen!»

- «Vi er ikke andre steder…»

Det er ikke så veldig mange år siden vi hadde den samme debatten i Tippeligaen i fotball. Det resulterte i flere forsider i VG-sporten, og det herjet i spaltene et par uker. Her er forholdene litt mindre. Det er kun jeg og «Veien til A-laget» som ser seg tjent med å formidle slike små solskinnshistorier.

Det vil seg ikke for Asker

Uansett, en god dag endte med at de fleste av U20-spillerne tok seg til å følge A-lagets kamp mot Sparta i Jordal Amfi litt senere på ettermiddagen. Nå hjalp det ikke å ha A-lagssultne tilskuere til stede; A-laget tapte 2-1.

Den påfølgende uken skulle vært fylt av blant annet returoppgjør mot Manglerud Star i «garasjen» på Manglerud, men Manglerud Star fikk koronasmitte i troppen, så den kampen ble omberammet.

Det ble heller ikke noen bortekamp mot Frisk Asker/Norges toppidrettsgymnas lørdagen etter. Til tross for at Frisk så gjerne, også i U20-ligaen, vil knuse Vålerenga, blir det med ønskedrømmen. Det vil seg ikke for laget fra pengebingen i Asker.

Lang vei til mål

En liten kuriositet om Asker. Speaker der nyter å omtale Vålerenga som «Vålerengen». Vi må gi ham rett i at idrettsforeningen, paraplyorganisasjonen heter «Vålerengens Idrettsforening», men det er altså overbygget alle klubbene er medlemmer av.

Klubbene heter eksempelvis «Vålerenga Ishockey elite», «Vålerenga Ishockey bredde», «Vålerenga Fotball Elite», osv. Du skjønner, i motsetning til speakern i pengebingen i Asker.

Vi skal ikke konkludere sesongen ennå, bevares, ikke før i begynnelsen av mars faktisk. Da skal serien avsluttes med et dobbeltoppgjør mot Nidaros i Leangen Ishall i Trondheim. Det er lang vei dit, og når man vinner såpass komfortabelt som Vålerenga gjør, er det en viss fare for at man blir litt «cocky», at man tar for lett på oppgaven.

Vi antar det ikke skjer.

Det er intet som tyder på det.

LES OGSÅ:

• Veien til A-laget på Vålerenga ishockey. Del 1
• Vålerenga u20: Verken sol, regn, vind eller storm stopper oss. Vi trener like fullt. Del 2
• – Det er en myte at Vålerenga ikke bryr seg om rekruttene sine. Del 3

Neste episode av Veien til A-laget følger om en uke....