Vålerenga u20: Verken sol, regn, vind eller storm stopper oss. Vi trener like fullt. Del 2

Siden datoen for lengst er passert uten noen store skandaler, oppturer eller nedturer, vil ikke 7. april 2021 skrive seg inn i historien som noe spesielt for de fleste. Unntatt våre helter selvfølgelig, for dem var det starten på nye, lange tolv måneder med blod, svette og tårer.

Det høres ut som en floskel, men sånn er det. Nesten alt ofres, og når det feiler kommer tårene, som oftest ikke utenpå, men de er der. Presser på.

• Les også: Ineffektive Vålerenga måtte sette sin lit til overtallsspillet mot lillebror Grüner

Svette behøver vi nesten ikke utdype, alle som har vært i en hockeygarderobe betviler aldri mer at det ofres mye av det. Og blod. Noen ganger går det galt, og så må noen frem med syskrinet, lappesakene eller limet. Det er en del av hverdagen. Ishockey er en kontaktsport, og da går det innimellom på huden løs.

Når lagmoralen teller

Sesongstarten er seig, og spesielt dette året hvor man ikke har hatt noen kollektiv samling på is siden omtrent midten av november. Det er barmarkstrening, styrketrening, litt ballspill, barmarkstrening, styrketrening, og sånn går det videre. Dag ut og dag inn. Is er bare et fjernt minne og et mål langt der fremme.

Det er i denne situasjonen, som varer et par måneder, hvor lagmoralen viser seg best. Det er her, i det til dels kjedsommelige, gjentagende mønsteret at det vises hvor gode gutta er til å dra lasset sammen, og ikke minst hvor stor offerviljen er og hvor langt stå-på-motet rekker.

Det er iskrigere de er, ikke barmarks-maur. Men det må til, det er det som legger grunnlaget fysisk for hva de skal utrette på isen, og når alle mann alle har fokus frem mot det første skøyteskjæret, blir veien noe lettere. Det er alltid lettere å bestige et fjell sammen med noen. I kor.

U20 vinner med store sifre

Jeg vet det er litt vanskelig å bli trodd på dette, men det er altså ikke bare serie- og NM-gull som teller og som vinker i horisonten. Jeg vet, det er en floskel til å bli svett av, men en del av veien er målet.

Den delen av veien som handler om å skulle i ganske nær fremtid passe inn i en helt voksen prestasjonsgruppe. Vi kan godt si at målet er et verdig farvel ispedd et par gullmedaljer.

Vi skal ikke undervurdere hva som ligger av veldig nyttig erfaring i å lære seg å vinne. Altså ikke jakten på selve seieren, men det å takle det å være best både når det gjelder (NM-sluttspillet) og over tid (seriespillet).

Hvordan unngå at suksessen ødelegger fokus. Dette er reelle problemstillinger for U20-gutta, men ikke en unik problemstilling for Vålerenga.

Eksempelvis Stavanger og Hamar har de samme utfordringene. De og vi vinner mye, veldig mye, og vi vinner stort. Store sifre. Dette er også en reell problemstilling i A-laget; Vålerenga er jevnt med i toppen.

Et bunnsolid grunnlag

7. mai satt Simon, «Ricky» og jeg i U20-garderoben i Jordal Amfi i forkant av treninga og snakket om kommende treninger. Utdrag fra samtalen gikk omtrent som følger:

– Hva med torsdag (Kristi himmelfartsdag), trener vi da?

– Klart vi gjør.

– Men hva med 17. mai (mandag)?

– Vi trener. Vi kan ikke gå ned på mengde.

– Nei, det går ikke. Ikke 17. mai.

– Ok, men da trener vi neste lørdag.

Sånn er treningsregimet. Skal man holde ut en lang sesong med kamper 2-3 ganger i uka pluss treninger, må grunnlaget være bunnsolid. Hvileskjær nytter ikke. Så kan man mumle om at hva gjør vel én dag fra eller til?

Vel, det er prinsippet; prinsipper er viktige når vi snakker om en relativt stor gruppe, og det er holdningen. Verken sol, regn, vind eller storm stopper oss; vi trener like fullt.

Barmark, barmark og barmark

Tiden frem mot juli ble brukt til barmark (barmark, barmark og barmark), og utrolig nok istreninger i Grünerhallen et par dager i uka. Ikke noe mer organisert enn fire femmere og to målvakter som spilte lekent med hverandre, en slags bonus for den tapte sesongen. Fattig trøst, men en god inspirasjon før sommerferien.

Sommerferien varte frem til mandag 26. juli, da begynte alvoret igjen for fullt.

Og bare sånn til info, det finnes ikke fri, bare ferie. Egentrening altså. Så var det sagt.

LES OGSÅ:

• Veien til A-laget på Vålerenga ishockey. Del 1

Neste episode følger om en uke....