– Jeg vil advare sterkt mot å kjøre på med mest mulig ekstratimer og læringstrykk for å ta igjen det tapte etter korona

Økt skolevegring, manglende motivasjon og psykisk stress er noe mange elever opplever etter to år med korona-skole og pandemi. Dessverre virker det som regjeringens og høyreopposisjonens svar er å forvente at elevene skal «tette læringshullene» fortest mulig.

Det tror jeg er feil strategi. Vi burde heller bruke dette første korona-frie skoleåret til en massiv satsing på motivasjon i skolen, med mindre fokus på karakterer og prestasjon.

• Les også: Ukrainske Ivan (23) skal nå fullføre masteren på OsloMet: — Det er vanskelig å studere når man hører missiler treffe gatene

Hele 1 av 4 barn mellom 10 og 12 år gruer seg ofte til å gå på skolen, det viser den nye undersøkelsen Ungdata junior. Skolevegring og barn og unge som rapporterer om psykiske problemer øker. Vi vet samtidig at unge i Oslo har hatt svært mange timer med hjemmeundervisning i stedet for læring og fellesskap på skolen som følge av lange perioder med gult og rødt nivå. Nå må vi sørge for at elevene får en god skolestart.

Jeg vil advare

Det er lett å tenke at løsningen nå er å kjøre på med mest mulig ekstratimer og læringstrykk for å ta igjen det tapte. Jeg vil advare sterkt mot en slik strategi.

Læring er en kompleks prosess. Det finnes ingen «enkle løsninger» for raskt å kunne «fylle kunnskapshull». Forslag fra Høyre og Venstre om kortsiktige tilnærminger for å ta igjen tapt læring er noe både forskere og lærerorganisasjoner, inkludert det regjeringsoppnevnte Parrutvalget, har advart mot. Disse rådene må vi lytte til.

Problemet med Høyres og Venstres strategi er at den er for snevert fokusert på å gjøre elevenes prestasjoner bedre. Det er et gammeldags og kortsiktig syn på hvordan skolen bør være. Jeg vil heller satse på å øke elevenes motivasjon.

Motivasjon er viktigere enn karakterer

Allerede før pandemien besluttet byrådet å gjøre noe helt nytt, nemlig å sette motivasjon som et selvstendig mål for skolene. Vi vet at barna er veldig motiverte når de starter i første klasse, men at motivasjonen synker utover barneskolen og blir dårligere på ungdomsskolen og videregående. Pandemien har sannsynligvis forverret dette.

Motivasjon er avgjørende for læring. Uten lysten til å lære, vil de gode prestasjonene forsvinne. Derfor vil jeg gå så langt som å si at elevenes motivasjon er viktigere enn elevenes karakterer og prestasjoner. Får vi motivert elevene, vil også prestasjonene bedres på sikt og flere vil fullføre og bestå videregående.

En viktig grunn til synkende motivasjon er det store karakterpresset i skolen. Karakterer kan være nyttige. Men man må huske karakterer bare er en målestokk på læring, på kompetanse.

Det er ikke en ensidig målestokk på hvor vellykket man er. Dette er viktig å ha med seg i en tid der mange unge rapporterer om stress og press, både i skolen og i samfunnet for øvrig.

Noen gir helt enkelt opp

Karakterer kan også flytte elevenes motivasjon fra den viktige indre motivasjonen – og over til den ytre motivasjonen. I den overgangen kan elevene miste noe av det viktigste grunnlaget for læring: lysten, nysgjerrigheten, evnen til å stille de kritiske spørsmålene og til å vise frem alt man ikke forstår – men gjerne vil forstå.

Jeg er redd at mange ikke anerkjenner at karakterer kan bidra til at noen faller helt utenfor – mens andre får så høye forventinger til seg selv at motbakkene blir så tunge at de ikke når bakketoppen.

Stress og press rammer ungdom i økende grad allerede tidlig på ungdomstrinnet. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for dem; enten ved at de sliter seg syke for å få toppkarakterer eller at de sliter seg til utmattelse uten å klare det. Noen gir helt enkelt opp å prøve.

Christian ville gi utsatte ungdom eierskap til Sørenga. Nå har det blitt til en hel musikk- og litteraturfestival

Vi innfører gratis skolemat

Det er flere grep som må til for å bedre motivasjonen i skolen. Noe handler om å gjøre skolen mindre teoretisk og mer praktisk. Derfor har det i Oslo blitt større rom for å prioritere praktisk-estetiske fag, heller enn teoretiske fag, på de laveste trinnene.

Det sosiale på skolen er også sentralt for å øke motivasjonen. Vi innfører derfor gratis skolemat, som ved siden av å være god folkehelsepolitikk, kan gjøre skolen til et hyggeligere sted å være for flere. Men kanskje viktigst: Vi ønsker å ta ned karakterpresset. I Oslo prøver nå flere skoler ut alternativer til karakterer. Byrådet skal også søke om å gjennomføre mappevurdering til erstatning for eksamen.

Jeg håper vi kan få til et tydelig skifte i tenkningen rundt skole, hvor fokuset på testresultater blir litt mindre, og fokuset på motivasjon øker. Heller enn å fokusere på hvor mye tapt læring som blir tatt igjen, er jeg opptatt av å motivere elevene til å lære mer på skolen etter korona.

Et første steg bør være at regjeringen følger Oslos eksempel med å sette motivasjon som et selvstendig mål i styringen av skolene i Norge.