DEBATT

— Finansbyråd Einar Wilhelmsen og Ap/SV/MDG-byrådet har brukt opp hele det økonomiske handlingsrommet og mer til i Oslo, både for 2020 og årene framover, hevder Eirik Lae Solberg (H).

- Einar Wilhelmsen (MDG) prøver å forsvare byrådets økonomistyring. Det er en umulig oppgave

— Finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG) mener det er useriøst av meg å peke på den vanskelige økonomiske situasjonen Oslo er brakt i. Jeg mener det ville vært mer useriøst å lukke øynene for problemene.

Publisert

Til tross for rekordhøye skatteinntekter og betydelig økte overføringer fra staten, har finansbyråd Einar Wilhelmsen og Ap/SV/MDG-byrådet nemlig brukt opp hele det økonomiske handlingsrommet og mer til i Oslo, både for 2020 og årene framover.

Oslo kommune har de siste årene levd så mye over evne at det også før koronakrisen, ifølge byrådets egne tall, lå an til betydelige kutt i kommunens budsjetter framover.

Et gammelt ordtak sier at det skal god rygg til for å bære gode dager. I tider med store inntekter er det klokt å holde igjen på pengebruken slik at tjenestene til innbyggerne kan opprettholdes også den dagen inntektene svikter.

— Prøvde seg med budsjett-triks

Dessverre har Ap/SV/MDG-byrådet ikke gjort det. Enhver varig inntektsøkning er umiddelbart blitt brukt opp til ulike gode formål.

Reservene som er satt av til å møte uforutsette hendelser er følgelig oppsiktsvekkende lave. I Oslos langtidsbudsjettet er det for 2023 nå satt av stusselige 6,3 millioner kroner i overføringer fra drift til investeringer, noe som i praksis er den summen kommunen har til å dekke uforutsette hendelser.

Denne summen utgjør én promille av et driftsbudsjett på 62 milliarder. Hadde tallet vært negativt hadde kommunebudsjettet dessuten vært ulovlig. Oslo kommune er med andre ord bare 6,3 millioner kroner unna å bli satt under statlig administrasjon.

Men selv det er ikke nok for flertallet. I budsjettet som byrådet la fram før jul, strakk pengene som var tilgjengelig rett og slett ikke til for å oppfylle valgløftene. I stedet for å akseptere det, prøvde byrådet seg på et budsjettriks der økte investeringer på 250 millioner kroner skulle brukes til å finansiere lavere billettpriser i kollektivtrafikken.

— Det går fort veldig galt

Det er ikke noe galt i å redusere billettprisene, men finansieringen var høyst tvilsom. Det blir som om vi i privatøkonomien skulle ta opp lån for å dekke økte faste månedlige kostnader. Det går fort veldig galt.

For å kunne øke pengebruken ytterligere har byrådet også fjernet Oslo kommunes mangeårige og selvpålagte begrensning om at minst 1,5 prosent av inntektene skal brukes til investeringer og nødvendige avsetninger. Det planlegges nå med at denne kritiske andelen skal helt ned i 0,9 prosent.

Finansbyråd Einar Wilhelmsen viser til at gjeldsgraden har gått ned fra 59 til 50 prosent siden Ap/SV/MDG-byrådet tok over, og mener det er uttrykk for «trygg økonomisk styring».

La oss se litt nærmere på det. I hvert eneste budsjett byrådet har lagt fram siden 2015 har de regnet med at gjeldsgraden, altså gjelden som andel av kommunens inntekter, skulle øke. Men heldigvis har kommunens skatteinntekter i hvert av disse årene økt med enda mer enn det byrådet la til grunn for budsjettforslaget.

— Kriser treffer før eller senere

Slike økte skatteinntekter, som er en hyggelig overraskelse fra skatteyterne til Oslo kommune, blir som regel kjent i november. Da skal det godt gjøres å bruke opp de økte skatteinntektene i desember.

At uventede skatteinntekter som kommer sent på året brukes til ekstraordinære gjeldsnedbetalinger og at gjeldsgraden som en følge av det går ned er bra, men er vel egentlig en selvfølge.

Wilhelmsen og jeg er enige om at ingen kunne forutse koronakrisen og de økonomiske konsekvensene av den. Jeg skulle likevel ønske at Oslo var bedre rustet til å møte uforutsette hendelser. For en ting er sikkert, kriser i varierende størrelse og omfang treffer oss før eller senere. Politiske ledere bør derfor bygge opp økonomiske buffere som gjør det lettere å håndtere krisene når de oppstår.

Oslo-byrådet har i stedet satset på at de eksepsjonelt gode tidene med stadig økende inntekter skulle fortsette. Det straffer seg nå.

For selv om staten kommer til å kompensere Oslo og andre kommuner for de aller fleste kostnadene ved koronakrisen, kan vi ikke forvente at staten dekker alt. Oslo må derfor også skaffe seg et eget handlingsrom, som bidrag til å komme gjennom krisen.

Da må det bli innsparinger i Oslo kommunes budsjett.

— Høyre er villig til å samarbeide

Finansbyråden mener det er useriøst av meg å peke på den vanskelige økonomiske situasjonen Oslo er brakt i. Jeg mener det ville vært mer useriøst å lukke øynene for problemene.

Bare ved å erkjenne dem kan vi sammen finne en vei ut av uføret. Det er helt nødvendig for at kommunen skal ha god nok økonomi til sikre innbyggerne gode tjenester i framtiden. Høyres gruppeleder har varslet at Høyre som bystyrets største parti stiller opp, og er villig til å samarbeide med byrådet om veien ut av krisen. Det er det beste for byen vår at vi lykkes med det.

Det er bare noen måneder siden Einar Wilhelmsen fra MDG ble finansbyråd. Han har allerede vist seg som en ryddig og effektiv byråd, som raskt setter seg inn feltet.

Jeg har derfor tro på at han vil bruke posisjonen som finansbyråd til å rydde opp i de økonomiske problemene som først og fremst skriver seg fra tiden før han tiltrådte.

Det vil ikke være noe dårlig ettermæle.

Powered by Labrador CMS