Rødt Oslos bystyrekandidater Siavash Mobasheri, Mari Rise Knutsen og Ylva Hom Torsteinson mener Høyres politikk øker forskjellene i Oslo.
Illustrasjonsfoto: Frederik Ringnes, NTB (hovedbilde) / Rosmin Mathew / Nima Taheri (innfelt)
«At de med de dyreste boligene i Oslo fortsatt må betale eiendomsskatt, er en del av spleiselaget»
Det er ikke pensjonister, helsefagarbeidere og barnehageassistenter som får mer å rutte med. Det er det Høyres milliardærvenner som gjør.
Høyres
toppkandidater stiller spørsmål ved vårt grunnlag for
å uttale oss om fattigdom og forskjeller, og unnlater som vanlig å si hvilke
velferdstilbud og støtteordninger de vil fjerne for å finansiere skattelette
for de rike. Det er ikke pensjonister, helsefagarbeidere og barnehageassistenter
som får mer å rutte med. Det er det Høyres milliardærvenner som gjør.
Høyres Lindboe
og Lae Solberg skriver i sitt innlegg at velferden avgjøres av «hvor mye hver
enkelt av oss sitter igjen med når skatter, avgifter og livsnødvendigheter er
betalt.» Da må man spørre seg hvem de egentlig tenker på, og om Høyre kjenner
virkeligheten til byens innbyggere?
Hvordan er
Høyres kontakt med helsefagarbeiderne i sykehjemmene som de planlegger å
privatisere. Når Oppsalhjemmet, Oslos siste
kommersielle sykehjem, ble tatt tilbake til offentlig drift i år gikk
helsefagarbeidere opp 90 000 i årslønn. Høyre planlegger allerede første uka å starte
privatisering av nye sykehjem. De tenker heller ikke på de som mistet
pensjonsordningene sine når Høyre tvangsprivatiserte
barnehagene de jobbet i.
Når velferdsprofitørene kommer inn forverres ansattes lønns- og arbeidsvilkår.
Høyre tenker
åpenbart ikke på hva de av oss som bor i kommunale boliger sitter igjen med. De har ikke løftet en finger for å redusere husleienivået for de av oss som
sliter med å få bolig i det kommersielle markedet.
Når Høyre
sier at de vil senke terskelen for å komme inn i arbeidslivet gjennom
bemanningsbyråer og midlertidige ansettelser, sier de ikke at de vil heve
terskelen for å få full jobb og ryddige arbeidsvilkår. Høyres kandidater har
ikke hatt null-timerskontrakter i bemanningsbransjen der de alltid må være
klare til å ta en vakt om den kommer, eller forsøkt å klare seg på en stilling
på 14,85 prosent som helsefagarbeider. Når det etter langvarig press fra
fagbevegelsen og Rødt endelig ryddes opp i bemanningsbransjen, blir det ikke
færre jobber. Det blir bedre arbeidsvilkår.
Når Høyre-toppene skriver at de vil ha «bedre norskopplæring for innvandrere» og «en
skole som sørger for at ingen faller fra», står det ikke til troende. Det var under høyrestyret at
morsmålsopplæringa forsvant fra Osloskolen. Men ingen barn blir bedre i norsk av å ikke forstå det
som skjer i klasserommet. Derimot viser all erfaring at skal du bli god i
andrespråk må du være god i ditt eget morsmål. Men det er slik Høyre sparer
penger, med å fjerne velferdsgoder et etter et.
Høyres
skolepolitikk gjør ikke at færre faller fra. Det gjør at flere mister
læringsglede. Venstresida fjerna det omfattende test- og rapporteringsregimet i
Høyre innførte i Oslo. En skole som er fokusert på testing av det som kan måles
er en skole for mer teori og mer konkurranse. Vi er glade for at uketestene er borte og at seksåringer ikke lenger må vurdere seg selv
med surefjes hvis de har glemt pennalet hjemme. Rødt jobber for en skole for mestring og
læringsglede, der det brukes mer ressurser på uteskole og de praktiske og
estetiske fagene. Sist høyre styrte Oslo fikk skolene bare 80 prosent av kostnadene
dekket for nye elever og måtte spare der de kunne. Det har vi rydda opp i.
Når Høyre
reduserer skattene for de rikeste, kutter de samtidig i velferdstilbudene.
Derfor er det dyrere å ha barn som skal ha tannregulering, og de som er
arbeidsledige får ikke lenger feriepenger. I Oslo vil de kutte i
bydelsbudsjettene. Det er bydelene som gir oss barnehager, helsestasjoner og
hjemmetjenester. Anne Lindboe sier ikke selv at hun vil kutte i
vikarbudsjettene i barnehagene eller gjeninnføre stoppeklokkeregimet i
hjemmetjenesten. Men det er det som blir konsekvensen av at bydelene ikke har
penger til å gi oss velferdstilbudet vi trenger.
Det øker
forskjellene. Når velferdsstaten rakner, er det alltid noen som kan kjøpe seg
bedre tjenester. Men for de fleste av oss er det at vi slipper å betale for
grunnleggende velferdstjenester nødvendig for at vi skal ha noe igjen å leve av
når de faste regningene er betalt. Høyres løsninger er som vanlig at de som
ikke klarer seg skal måtte stå med lua i hånda og vurderes som verdig
trengende, eller ikke.
Rødts løsning
er at velferdsstaten skal fortsette å være et spleiselag der man bidrar når man
kan og får den hjelpen man trenger når behovet er der. At de med de dyreste
boligene i Oslo fortsatt må betale eiendomsskatt, er en del av dette
spleiselaget. Det gjør blant annet at alle 1.–4.klassinger i Oslo har gratis
kjernetid på AKS. Det er tiltak som merkes i folks lommebøker.