Mens boligprisene stiger, stiger også den antatte verdien på boliger. Det innebærer at stadig flere boliger i Oslo omfattes av eiendomsskatten.Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Stadig flere oslofolk må betale eiendomsskatt: Inkasso og tvangsinnfordring øker, bekrefter innkrevingsetaten
Da de rødgrønne byrådspartiene Ap, SV og MDG for snart åtte år siden varslet gjeninnføring av eiendomsskatt i Oslo, skulle "vanlige hjem" skjermes. Men nå har antallet boligeiere som omfattes av skatten økt. Med det øker også antallet med betalingsvansker.
I utgangspunktet skulle et bunnfradrag på 4 millioner kroner skjerme "vanlige folk" fra å betale eiendomsskatt, mente de rødgrønne byrådspartiene da gjeninnføring av eiendomsskatt på boliger i Oslo ble lansert i 2015.
Grunnlaget for eiendomsskatten er den antatte verdien på boligen. I 2016 trådte eiendomsskatten i kraft, og siden den gang har verdien på boliger i Oslo økt og økt.
Uten at bunnfradraget på 4 millioner kroner er endret.
Det betyr at nær 90.000 boliger i hovedstaden nå er omfattet av eiendomsskatten. Med inflasjon og renteøkning er det nå flere som sliter med å betale eiendomsskatt og kommunale avgifter.
— Innkrevingsetaten har registrert en økning i antall inkassosaker som er overført til tvangsinnfordring fra 2022 til 2023, beløp som hadde forfall året før, sier finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG)
— Etaten jobber med å kartlegge mulige årsaker til økningen, legger han til i et skriftlig svar på spørsmål fra bystyrerepresentant Cecilie Lyngby (Folkets parti).
Slik regnes skatten ut
Eiendomsskatt er en objektsskatt. Den skrives ut på den enkelte boligeiendom uten å ta hensyn til boligeiers økonomi.
— Vi har ikke oversikt eller data over inntektene til husstanden knyttet til den enkelte eiendom, sier finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG).Foto. Terje Pedersen / NTB
Grunnlaget for eiendomsskatten er altså den antatte markedsverdien på boligen. Dette blir hvert år regnet ut av Statistisk sentralbyrå (SSB) for skatteetaten.
Markedsverdien beregnes ut fra boligens areal multiplisert med en kvadratmetersats. Kvadratmetersatsen avhenger av boligtype, byggeår, areal og geografisk beliggenhet, og er utarbeidet på grunnlag av faktiske eiendomspriser i området i året som har gått.
Når flere oslofolk nå omfattes av eiendomsskatten og samtidig sliter mer enn før med å få betalt faste utgifter, er det neppe noen overraskelse at antallet med betalingsvansker stiger.
— Vi har ikke oversikt eller data over inntektene til husstanden knyttet til den enkelte eiendom, og har heller ikke nok informasjonen til å kunne gi noen gode anslag, skriver Einar Wilhelmsen.
Det finnes en ørliten mulighet for å slippe, eller få utsatt, betaling av eiendomsskatt og andre kommunale avgifter. Men det er ytterst få som får slike søknader innvilget av byrådet.
— I Oslo kommune er det innkrevingsetaten som mottar søknader om ettergivelse og forbereder disse, før de behandles av byrådet som har vedtakskompetansen i ettergivelsessaker, forklarer finansbyråden.
Nesten umulig å slippe unna eiendomsskatt
I 2022 mottok innkrevingsetaten totalt seks søknader fra private boligeeiere om ettergivelse eller nedsettelse av eiendomsskatten 2022.
To av søknadene gjaldt subjektive forhold ved eieren, som økonomiske forhold). Fire gjaldt objektive forhold ved eiendommen, som for eksempel skade etter brann.
— Av disse fikk to innvilget delvis nedsettelse på grunn av objektive forhold ved eiendommen, og fire fikk avslag, sier Einar Wilhelmsen.
— I 2023 er det så langt mottatt én søknad om ettergivelse av eiendomsskatt for 2022 på grunn av subjektive forhold ved eieren. Denne er under behandling, sier han.
— Vi antar at det vil komme søknader som gjelder eiendomsskatt for 2023, når det har gått litt tid etter utskrivningen, sier finansbyråden.
