Stein mener gående ettertrykkelig nedprioriteres på byens fortau: — Politikerne i Oslo bedriver totalt misforstått miljøpolitikk

VårtOslo har i det siste publisert saker med fokus på risiko for ulykker for bilister og syklister.

— Jeg skulle ønske det var flere reportasjer om hvordan det er å være FOTGJENGER i Oslo om dagen, skriver en dame til VårtOslo.

Vi tar henne på ordet, og ringer henne for å høre med henne om hva hun opplever som det største problemet.

— Jeg opplever at der veldig ubehagelig å gå i sentrum av byen nå. Det er ikke trygt å gå på fortauene, sier hun, og legger til: — Det er så mange syklister og elektriske sparkesykler som kjører altfor fort på fortauene. Ofte føler jeg det er nære på, og det er slitsomt å måtte passe på hele tiden, sier hun.

Hun fortsetter: — Jeg synes det burde være forbudt med syklister og elsparkesykler på fortau. De kjører mye på rødt. Hvis de må vente på biler, så kjører de opp på fortauet i stedet. Mange har ikke respekt for trafikkreglene, og i hvert fall ikke for de gående.

At ikke alle syklister er hensynsfulle, ble for øvrig belyst i dette debattinnlegget som vi publiserte forrige på lørdag.

• Les også: Håndverkere stiller med livvakter ved arbeid i kommunal bolig på Torshov. Møter trusler om vold

Fortau bare for gående

Stein Leikanger er talsperson for La oss ta fortauene tilbake, en aksjonsforening for fotgjengere som kjemper for trygge fortau for gående. Foreningen er skeptisk til det faktum at Norge er en av få nasjoner som tillater sykling på fortau, en regel de mener fikk store, negative konsekvenser når elparkesyklene kom for fullt.

«Fortauspirater» kaller han firmaene som leier ut elparkesyklene. «Ståmopeder» kaller han doningene, mer enn lett foraktfullt. Han mener problemet fortsatt er som før, selv om myndighetene tidligere i år strammet inn reglene i forhold til promillegrense, aldersgrense og hjelmpåbud.

Regjeringen jobber nå med en vurdering av om det skal bli forbudt å kjøre med elektrisk sparkesykkel på fortau. Mer om dette nedenfor. Det er ikke tvil om hva foreningen mener om saken.

— Ståmopedene suser blant fotgjengere i høy hastighet. Det skjer daglig ulykker, og gående frykter for å bli påkjørt. Utleie-ståmopedene ligger strødd utover der vi ønsker å kunne gå trygt, skriver de på hjemmesidene.

På fotgjengertur i Oslo sentrum

Vi møter Leikanger i Oslo sentrum for å oppdateres på forholdene, som ikke akkurat er ukjente for mange.

Foreningen ønsker forbud mot elektriske sparkesykler på fortau og gangveier. De mener at de må ut i veibanen, slik det er i andre land, hvor de har skjønt at dette er motorvogner.

For reglene er fortsatt de samme når det gjelder sykling på fortauet. Det er greit å sykle der, men «bare når gangtrafikken er liten og ferdselen ikke medfører fare eller er til hinder for gående. Passering av gående skal skje i tilnærmet gangfart, og uansett ikke over 6 kilometer i timen».

Men problemet er at reglene i liten grad overholdes. Dette har man tatt konsekvenser av i Sverige, som innførte forbud mot elsparkesykler på fortau og gangveier fra 1. september. Også de fleste andre europeiske land har nå et forbud.

Ifølge Leikanger setter de samferdselsansvarlige i storbyene stående over gående. Han henviser til at Oslo, Bergen og Trondheim alle har levert høringssvar til Statens vegvesen der de forsvarer at elektriske sparkesykler fortsatt skal kunne kjøres og parkeres på fortau og gangveier.

— De som styrer, vil at eldre og bevegelseshemmede skal ha gode anledninger til å bevege seg utendørs, men har omfavnet en «mikromobilitet» og «sykkelsatsing» som gjør det farlig og ubehagelig å være fotgjenger, sier han.

Totalt misforstått miljøpolitikk

Leikanger sier det i hovedsak er utleievirksomheten av elektriske sparkesykler som er problemet.

— At folk setter fra de sparkesyklene overalt, er fortsatt et stort problem. Man tviholder på dør til dør-tilgangen, og det forventes ikke av deg at du finner et egnet sted å sette fra deg sparkesykkelen. Jeg tror mange er mentalt et annet sted når de setter fra seg kjøretøyet, og tenker ikke over hva de gjør, sier han.

Mens vi rusler ned Grensen observerer vi en sparkesyklist som krysser kjørebanen, for så å kjøre opp på fortauet. Et vanlig syn for dem som frekventerer sentrum.

— Det er ubehagelig å bli forbikjørt i den farten når man går på fortauet, og det skal ikke mer enn ett steg til siden før det skjer en ulykke. Dette ser man for øvrig eksempler på i denne videoen som Leikanger anbefaler vi tar en titt på.

På spørsmål om hvorfor han tror kommunen ønsker å beholde regelverket som det er, sier han at det primært skyldes en totalt misforstått miljøpolitikk.

— Og det sier jeg som tidligere MDGer og fortsatt opptatt av miljøpolitikk. Jeg er blitt skjelt ut etter noter av MDGere som mener at vår motstand forhindrer at biler fjernes fra byen, sier han.

— Men fakta er at utleie av elektriske sparkesykler erstatter gange, sykler og kollektivtrafikk. Det viser utenlandske studier. Jeg mener denne holdningen skader miljøpolitikken. MDG har ikke sett lyset, og jeg tror det skader partiet, fordi folk blir forbanna på dem. Dette er et unødvendig konfliktområde som de lett kunne ryddet opp i.

Kommunen tror et forbud vil føre til at færre bruker sykkelen

Oslo kommune skriver i sin høringsuttalelse at de vil beholde parkering på fortau og gangveier. De er også imot kjøreforbud på fortau. Klassifiseringen av elsparkesykler som sykkel bør beholdes, mener de.

De skriver videre at dagens regler er tilstrekkelige. Kommunen innrømmer at kunnskapen om dette regelverket neppe er allment kjent. I tillegg synes det i liten grad å bli håndhevet. De mener likevel at et totalforbud mot bruk av små elektriske kjøretøy på fortau vil være et for inngripende tiltak.

— Et forbud mot sykling på fortau kan medføre at flere vil velge bort sykkelen, noe som vil stride mot både lokale og nasjonale mål om økt andel sykkelreiser. En endring av reglene vil kunne føre til flere konflikter med biler, med det ulykkespotensialet det representerer, skriver de.

Byråd for miljø og samferdsel Sirin Stav korrigerer imidlertid holdningene til dette i en e-post til VårtOslo fredag ettermiddag. Hun skriver følgende:

— Jeg er glad for at regjeringen vurderer endringer, og håper at de vil ha som hovedmål å sørge for at det blir tryggere og enklere for folk som går og sykler. I Oslo skapte elsparkesyklene utfordringer med fremkommelighet for folk i byen, spesielt for eldre og folk med nedsatt funksjonsevne. Det har blitt bedre etter at kommunene endelig fikk mulighet til å regulere markedet, men vi er ikke i mål.

— Byrådet mener at det bør være opp til hver enkelt kommune om man skal innføre et forbud på fortau i hele eller deler av kommunen. Det handler rett og slett om at løsningen som fungerer best i en kommune, ikke nødvendigvis er den riktige for alle andre kommuner. Vi har ikke tatt stilling til om vi ønsker forbud på fortau fordi vi ikke har hatt den muligheten, men vil vurdere det dersom regjeringen åpner for det.

At folk setter fra seg elsparkesyklene over alt skaper utrygghet

Leikanger påpeker at Norge har en tradisjon for at fortau og gangveier er kjørebaner. Han sier at utlendinger som kommer hit får sjokk over det flere anser som vettløse forhold i Norge. Norge anses som Europas sorte får i forhold til lovgivning som gir tillatelse til kjøring av sykler og sparkesykler på fortau.

Leikanger sier at presidenten i Det internasjonale fotgjengerforbundet, Geert van Waeg, har vært i Norge ved flere anledninger. Ifølge Leikanger er han hoderystende oppgitt over norsk fortaus-politikk.

— Norge er eneste land der fortau og gangveier er kjørebaner og parkeringsplasser, og ikke gåendes selvsagte frisone. Utlendinger forstår ikke at vi har det slik, og stusser når de får vite at det er tillatt ved lov, sier han.

Ifølge Leikanger er det ikke noen spesielle steder som er farligere enn andre i sentrum, men at det er klart høyest risiko for fotgjengere i rushtiden, spesielt på ettermiddagen. Da skal folk så fort som mulig fra A til B, og da kjøres det fort, og gjerne blant de gående. Også helgene kan være problematiske, med lek med sparkesykler eller at det sykles i flokk.

Han mener det fortsatt er store problemer med at folk setter fra seg sparkesykler overalt.

— Kommunen har sagt at elsparkesyklene skal settes inn til husveggene, men dette gjøres kun i varierende grad. Og resultatet er uansett at de gående presses mer ut mot kjørebanen. Spesielt eldre og synshemmede opplever dette som utrygt.

Mener at forbud mot kjøring på fortau vil øke risikoen for alvorlige ulykker

Når vi avslutningsvis spør Leikanger om han tror på at det nå kommer en lovendring, sier han at han er usikker.

— Tidligere samferdselspolitiker Knut Arild Hareide sa til meg at han var redd for å stå ansvarlig for alvorlige ulykker hvor årsaken er kjøring i veibanen hvor vedkommende kunne vært trygg på fortauet. Og nå er vel regjeringen så upopulær at jeg er usikker på om de tør å gjøre en endring, sier han.

Politidirektoratet skriver følgende i sin høringsuttalelse, som også oppsummerer flere av de andre høringsinnspillene:

«I og med at tallene viser at det er få ulykker i form av sammenstøt på fortau, vil det foreslåtte forbudet sannsynligvis i liten grad redusere ulykkestallene for elsparkesyklistene. Effekten av et forbud vil derfor primært være bedre fremkommelighet og en opplevd følelse av trygghet for gående på fortau. Dette er viktige hensyn, men veier etter politiets vurdering ikke opp for den økte risikoen for alvorlige ulykker - herunder dødsulykker – som endringsforslaget kan medføre. At en slik endring vil kunne bringe regelverket mer i tråd med reguleringen i Europa for øvrig, kan etter politiets oppfatning ikke veie tungt i denne sammenheng. Dette blant annet fordi flere land i Europa har bedre fysiske reguleringer og tiltak for skjerming av syklister og elsparkesyklister i trafikksituasjonen, som gir mindre behov for deling av veibanen enn i Norge».

Seniorrådgiver Kjell Brataas skriver i en e-post følgende på vegne av Samferdselsdepartementet:

— Høringsinstansene var delt i synet på om det burde innføres begrensninger i adgangen til å kjøre på fortau. Mange pekte på den høyere risiko et slikt forbud kan innebære for førere av slike kjøretøy dersom de må kjøre i veien med biler og andre tunge kjøretøy, og vi har så langt ikke gått videre med dette forslaget.

— Vi følger utviklingen og vurderer videre oppfølging, herunder at det kan bli nødvendig med ytterligere innstramminger, skriver Brataas.