Se de fem farligste stedene å sykle i byen: - Her er det absolutt farlig, sier Sigrun (29) i Ullevålsveien

Sigrun Hoen (29) sier det hjelper med sykkelfelt. Vi snakker med henne i krysset Waldemar Thranes gate/Ullevålsveien på St. Hanshaugen, ett av stedene Syklistenes landsforening har pekt ut for VårtOslo.

Men sykkelfelt er det kun i en retning i Ullevålsveien, på vei nedover mot byen.

— Det er uansett absolutt farlig å sykle her, spesielt når man kommer fra en av sidegatene og skal sykle nedover, sier Sigrun.

• Les også: Magnus (31) på Rødtvet fant igjen sin brasilianske familie etter 30 år. - Jeg begynte å lure på om noen delte mitt DNA

8 av 10 er eneulykker

Sigrun sier det er mange bilister tar sjanser og kjører på gult lys, og at det har vært noen ganger hvor hun har knyttet neven til bilister etterpå. Hun påpeker at heller ikke syklister oppfører seg bra i trafikken.

— Mange syklister tar sjanser også. En del synes nok de bruker for lang tid på å bremse ned, og vente på grønt. Å sykle på fortauet unngår jeg, for da irriterer jeg fort de gående, sier hun.

DEBATT

– Ved å fjerne momsen på brukte klær, ville en bruktbukse som i dag koster 498 kunne koste oslofolk 374 kroner

Det finnes ikke noen god statistikk som viser hvor det er farlig å sykle i byen.

Den viktigste årsaken til det er at de fleste sykkelulykkene er såkalt eneulykker, det vi si ulykker som kun involverer syklisten og ingen andre.

De aller fleste av disse blir ikke registrert noe sted, og i hvertfall ikke på en måte som gjør at man lage en god oversikt over hvor det er farlig å ferdes.

Skadetallene fra helsevesenet viser imidlertid at eneulykkene er veldig dominerende, og utgjør over 80 prosent av sykkelulykkene.

Men de alvorligste ulykkene involverer motorkjøretøyer, se lenger ned i saken.

Nummer 1 er Storgata

VårtOslo har derfor fått hjelp av Syklistenes landsforening til å lage en oversikt over hvor det er farlig for syklister å sykle i sentrumsområdene i Oslo. De trekker fram følgende steder:

— I mangel på gode alternativer sykler mange der, selv om det ikke er tilrettelagt. Vi vet at trikkeskinner forårsaker mange ulykker, sier Ida Ploman i Syklistenes landsforening.

Ploman sier at mange sykler der i stedet for Torggata, som er en såkalt sykkel-prioritert gate. Men her er det for tiden veiarbeid i nesten hele gaten.

— Istedenfor å omdirigere trafikken, som man gjør med biltrafikk, så er der bare et skilt ved Youngstorget som sier «Syklister! Senk farten», sier hun.

Ifølge Ploman skaper dette mange mulige konfliktsituasjoner mellom de gående og de som sykler.

I gaten som går parallelt, Møllergata, er det for tiden tung trafikk i anslutning til byggeplassen Regjeringskvartalet og oppleves derfor som utrygt og uoversiktlig.

— Storgata er derfor, som nevnt et alternativ i mangel på annet, ikke på noen måter tilrettelagt for syklende. Gata er nylig «oppgradert», og det var et stort potensiale der som man ikke benyttet seg av, sier hun.

Nummer 2 er Oslo gate/Geitabru i Gamle Oslo

Mange sykler her mellom Ekeberg og sentrumsområdene. Her konkurrerer trikken, biler og syklister om en trang veibane.

Det er ikke plass til sykkelvei, som imidlertid finnes både før og etter broen. Den er et eksempel på mangel på kontinuitet for de som sykler.

— Den fanger problematikken vi ser på mange steder i Oslo. Her er det muligheter til forbedring, for eksempel er det en idé å lede biltrafikken en annen vei for å få plass til sykkel i veien, sier Ploman.

• Les også: Hva koster rød asfalt i sykkelfelt? Nye tall viser at den røde asfalten i Oslo er dyrere enn tidligere oppgitt

Nummer 3 er krysset Waldemar Thranes gate/Ullevålsveien på St. Hanshaugen

— Dette er et komplisert og uoversiktlig kryss med stor trafikk. Dette er en vanlig problematikk man ser i Oslo. Det er uoversiktlig, og mange kommer inn i krysset i høy fart. Et viktig tiltak er derfor å senke farten.

Nummer 4 er Grensen

Dett er et trafikkert område, med trikker, mange gående og en del biler.

— Trikken er prioritert her og det er derfor nødvendig med en separert vei for syklende. Mange sentrumsnære gater er som Grensen, hvor det ikke er tilrettelagt for syklister.

Nummer 5 Dronning Eufemias gate

Ifølge Ploman er problemet her, som flere steder, tunge høyresvingende motorkjøretøy i kryss. Stressede bussjåfører som tar raske svinger.

— Det er ønskelig å separere sykkelfeltene fra veibanen til egne sykkelveier. På noen av stedene har de lagt om for sykkel, så som ved bussholdeplassen «Bjørvika». Her har de lagt sykkelveien bak holdeplassen.

Ønsker prioritering av vinterdrift

Emil Rensvala i Syklistenes landsforening sier mange ulykker har sin årsak i manglende vedlikehold av sykkelveinettet generelt.

— Vi ønsker at kommunen setter krav tøffere og prioriterer vinterdrift av sykkelveinettet. Is, grus og løv årsaker en svært stor andel av alle sykkelulykker, og de fører til helsekostnader og sykefravær som er dyre for samfunnet. Når du går eller sykler er du veldig utsatt for å gli og ramle, sammenlignet med for eksempel biler og busser.

— Det er mange steder hvor kommunens tilretteleggelse for sykling om vinteren er for dårlig. Fall på sykkel om vinteren fører til mange skader.

Han understreker igjen myndighetenes ansvar for å sørge for et sikkert trafikkmiljø.

— Et stort ansvar hviler også på førere av tunge kjøretøy, sier han.

• Les også: Sjåføren (55) nektet for å ha snakket i mobilen på Mosseveien. I retten ble et teknisk bevis helt avgjørende

Få ulykker mot rødt lys og på fortau

I en rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI) fra i fjor, skrevet av Torkel Bjørnskau, er det anført at det er områder som ikke ser ut til å skape store sikkerhetsproblemer, selv om dette ofte hevdes. To slike områder er sykling mot rødt lys og sykling på fortau.

— Denne typen atferd er irriterende for mange og kan skape utrygghet, men det skjer få ulykker knyttet til dette, uansett om man ser på offisielle ulykkestall eller tall fra helsevesenet, skriver Bjørnskau.

En tredje ulykkesmekanisme som ofte trekkes frem når det gjelder sykkel, er at syklister krasjer med bildører som åpnes. Skadedataene fra Oslo viser at dette sjelden har ført til syklistskader.

I sin oppsummering skriver Transportøkonomisk institutt at antall ulykker og skader blant syklister og fotgjengere er blitt kraftig redusert i løpet av de siste 20 årene ifølge den offisielle ulykkesstatistikken.

TØI-tall: Få kollisjoner med bil

— I 2000 omkom 47 fotgjengere og 13 syklister, i 2020 omkom 14 fotgjenger og 3 syklister. Påkjørsler av biler og tunge kjøretøy er det største ulykkesproblemet ifølge de offisielle ulykkestallene, og dette er ofte knyttet til blindsoner og manglende overholdelse av vikeplikt, heter det.

Ifølge Transportøkonomisk institutt viser skadedata fra Oslo skade-legevakt at skader etter eneulykker dominerer, mens skader etter kollisjoner med bil utgjør en svært liten andel.

— Fall på grunn av fortauskanter, trikkeskinner og lignende er de vanligste ulykkesmekanismene. Mange ulykker skjer rett og slett fordi syklister mister balansen eller mister kontrollen over sykkelen i forbindelse med bremsing, skriver Bjørnskau.

Oppsummert er de viktigste sikkerhetsutfordringene for syklister knyttet til følgende forhold:

• Tunge kjøretøy, blindsoner og høyresvingsulykker
• Vikeplikt
• Infrastruktur, det vil si manglende tilretteleggelse for syklister