– Nå er det min tur til å gi dere bot, Ruter

Jeg forlot leiligheten min på St. Hanshaugen i god tid slik at jeg til og med kunne rekke å kjøpe noen få ting i en butikk før jeg skulle hoppe på toget, men rakk jeg det? Nei, Ruter, nei!

Isteden ble jeg usikker. Veldig usikker. «Should I stay or should I go now?» Skal jeg gå ned bakken mot Nationaltheatret, Bislett og trikken, og i så fall i hvilken retning skal jeg dra? Jeg må komme meg til Oslo S og Jernbanetorget for å rekke Sørlandstoget. 

Så enten må jeg komme meg til Oslo S før klokka blir 18.25 eller skal jeg heller forsøke å komme meg til Lysaker, som er togets neste stopp, før toget kommer dit? Hvordan skal jeg gjøre dette? Hva er den beste løsninga?

Tid og Ruter-tid

Klokka viser 17.40. Skjermen på holdeplassen viser 13 minutter, men det er i Ruter-tid –  og der tid for lengst har blitt definert som en enhet innen fysikkens lover, så er Ruter-tid en ukjent enhet. 6 Ruter-minutter kan plutselig vare en hel evighet, og ofte så plusser de så på en særdeles langdryg to minutter mot slutten uansett. 

DEBATT

– Det bør innføres et generelt forbud mot bruk av elsparkesykler på fortau

Jeg antar at dette skyldes Ruters matematiske forskningsavdeling hvor de bedriver avansert forskning på evighet og tid.

Snart er klokka 18.00, og jeg har nå gått fra Colletts gate og ned til Stensbergsgata. Jeg bruker ikke «de derre ståmopedene», selv om jeg antar at det ville ha gått raskere. Å fortsette å stole på at bussene skal komme er i alle fall ren idioti. Jeg vet bedre.

Jeg kjefter på meg selv. Herregud dame, kan du ikke bare ordne deg en konto hos de ståmopedselskapene? Du burde ha lært nå, sant? Vanligvis sykler jeg overalt, men jeg kan ikke sykle til toget. Så her står jeg. Ødelagt av angst. Vil bussen komme? Kommer den tidsnok? 

Om jeg ikke rekker toget… Det er dagens siste tog. Og jeg vil ha tapt 378 kroner… Hva skal jeg gjøre? Hva skal jeg gjøre? Stresset river og sliter i alle nervetråder. Jeg MÅ rekke det toget.

Det er ikke så ofte jeg reiser med Ruter. Som regel sykler jeg. Men hver gang jeg forsøker meg på buss så ender jeg opp i et nervøst rot slik som dette. Hvem er det som styrer dette kaoset, og hvorfor får ingenting noen gang konsekvenser for dem? Jeg banner i sinne. Forbanner dem!

Sporveien kjøper nye T-baner fra produsent som deltar i å bygge trikkelinje for Israel på okkupert palestinsk land

Måtte legge på sprang

På bussholdeplassen står det en hel rekke mennesker som alle lurer på hva som skjer. De står der som hodeløse kyllinger uten å vite om de kommer dit de skal eller hva de skal gjøre med situasjonen. 

Jeg ser på dem og tar en avgjørelse. Jeg legger på sprang. Mot Nationaltheatret. Hopper så på første og beste T-bane og kommer til Oslo S med kun noen ytterst få minutter til overs.

Jeg løper mot toget. Vel fremme ser jeg for meg gamle damer og forvirrede tenåringer ligge spredt i kjølevannet etter min ville ferd, men det får bare være. Jeg rakk det. Jeg rakk toget.

Etter noen minutter legger jeg merke til svetten som siler av meg. Og jeg stinker! Jeg som var nydusja før jeg dro hjemmefra. Mine stakkars medpassasjerer som vil måtte sitte i stinkende svette hele veien. I flere timer.

Bot, jeg bestemmer meg for å gi Ruter bot

Der og da bestemmer jeg meg. Denne gangen skal det få konsekvenser. Bot! Jeg gir dere bot, Ruter. Bot!

Kommunalt eide Unibuss så hardt presset at ansatte risikerer å ikke få feriepenger: – Vi jobber med en løsning, sier styreleder

Bot for deres evige håpløse service, for alle de lovte bussene som aldri kommer, en bot for alle drømmene vi kom for sent til og datene og togene vi aldri rakk.

Dere nøler ikke med å gi meg, oss, bot om vi gjør en feil. Uten nåde. Men nå er det deres tur. Jeg er lei. Denne gangen skal dere ikke slippe ustraffet unna. Denne gangen skal jeg gi dere konsekvenser. Bot!

Jeg utsteder herved en bot på 900 kroner for stresset dere påførte meg, for slitasje på mine joggesko og for stanken mine medpassasjerer nå må sitte i.

Og frem til boten er betalt nekter jeg å betale for billett. Jeg skal reise gratis! For 900 kroner. Og om dere i mellomtiden forsøker å straffe meg, så vit at boten vil bli forlenget. 900 kroner delt på 42 kroner er 21 turer. 21 gratisturer. Jeg skal telle Ruter. Jeg skal virkelig telle!

DEBATT

– Jeg frykter to ting; atomkrig og Unibuss-konkurs