– Kjenner du en gnagende uro i mellomgulvet når du ser byen reise seg som en mur mot fjorden – da må du huske: Det er ikke kvalme

 Bli varslet om siste nytt i VårtOslo-appen: Last ned for iPhone her og Android her!

Kjære barn av Oslo – åpne deres chakrakort, rens deres boligdrømmer med en dusj av gull og glass, og ta imot visjonene sendt fra OMA. For OMA er ikke bare en organisasjon – OMA er en tilstand. Et kosmisk møtepunkt mellom profitt og profeti.

OMA er en kraft for Oslo. Den er ikke folkelig forankret, den er ikke nødvendigvis edru. Men den er der. Den manifesterer seg i glass, i stål, i pressemeldinger, i pulver og PowerPoints. Den heter OMA – Oslo Metropolitan Area – og den er kommet for å frelse deg.

Ny rapport om folks helse i Oslo: Tydelig skille mellom øst- og vestkanten

Åpenbaringen i containeren

OMA ble ikke valgt. Den oppstod. I en container. I Cannes? Nei, ikke som i en container med kultur, men en faktisk stålkasse – som et romersk stallskap for fremtidens urban-messias.

Og ut av denne krybben kom den hellige Erling Fossen: vår bydoktor, vår profet, vår enhetsleder for synspunkter og spritbaserte visjoner.

Erling, hvis byånd er så sterk at den ofte får overtaket på både dresskode og koordinasjonsevne, har viet sitt liv til én visjon: Å gjøre Oslo best i verden. På noe. Gjerne byutvikling. Gjerne høyhus. Gjerne uten at noen egentlig spurte.

Det er ikke så nøye med detaljer. Som bydoktor ser han ikke på symptomer. Han bare vet. Han føler byen, som en slags urban sjaman.

Og som alle store healere, dukker han plutselig opp – som en åpenbaring – enten på paneldebatt om mobilitet, eller ved bardisken på Skaugum klokka to om natta, midt i et resitasjonsmantra om Manhattanisering av Grønland.

Charlie (24) og Madeleine (25) har skrevet om beboerne på Grønland: – Vi ble møtt av en enorm kjærlighet til området, men også en sorg

Urban liturgi og OMA-mantra

Gjennom ritualer, som Oslo Urban Week, samles visjonærene – byråder, investorer og arkitekter i linblazere – for å synge byutviklingens mantra: «Mer høyde, mindre folkemakt.»

Her, i dette sakrale rom, skyves reguleringsplaner gjennom på et visjonsark. Hver nye skyskraper er et tempel reist for vekst. Hver riving av kulturminner – en offergave til markedets gud.

OMA lærer oss at ekte mangfold er når man lar globale investorer sameksistere i harmoni – fra Luxembourg til Caymanøyene – i nabolag de aldri har vært i. Vi må ikke være skeptiske. Vi må overgi oss.

For bare ved å gi slipp på lokal medvirkning og historisk forankring, kan vi stige opp og nå barcode-frekvensens høyeste nivå.

Nå har Grønland postkontor stengt dørene for godt: – Det er veldig trist. Dette er en institusjon

Profetene taler

I sitt nylige innlegg i Aftenposten, ‘Hva er den virkelige syretesten på om en by fungerer?’, deler OMAs daglige leder, Rasmus Reinvang, sin opplyste visjon for vår kjære hovedstad. Han skriver at «byutvikling er mer enn eiendomsutvikling» og at «ingen utvikler en by alene».

Så betryggende det er å vite at OMA, med sitt mangfold av XL-medlemmer fra FERD og Linstow til Selvaag og Thon brenner for byen vår. Deres uselviske engasjement i forum, frokostmøter og panelsamtaler er selvsagt utelukkende drevet av kjærlighet – og ikke kapital.

La oss ikke lytte til konspiratoriske undertoner som antyder at OMA dominerer mediene eller resirkulerer politikere gjennom skjulte nettverk. Slike tanker forstyrrer bare vår indre ro. Vi må åpne våre hjerter – og budsjetter – for OMAs visjoner.

Grünerløkka-bedrift rammes hardt av USA-tollene: – Det er ganske alvorlig

– Fra vår side er det ikke panikk, men selvfølgelig er det alvorlig. Vi ser an hva som skjer, siden omtrent ti prosent av vår business går til USA. Det er trist hele greia.

For som Reinvang så vakkert uttrykker det: «Den virkelige syretesten ligger i samspillet mellom enkeltprosjektene.» Og hvem er bedre rustet til å lede dette samspillet enn OMA selv?

Tro – og du skal investeres

Hvis du kjenner en gnagende uro i mellomgulvet når du ser byen reise seg som en mur mot fjorden – da må du huske: Det er ikke kvalme. Det er motstand. Mot OMAs energi. Mot fremtiden.

OMA vet at det ikke handler om fellesskap, men om felles avkastning. At Oslo ikke er hjem, men et regneark. Og at det ekte liv ikke leves på bakkenivå, men starter i 14. etasje med fjordutsikt og concierge.

For vi skal ikke bo i Oslo. Vi skal representere Oslo. Som grønne piler i et bærekraftsdiagram. Som mikromennesker på OMA-renderinger badet i gullfilter. Det er ikke viktig hvem vi er – det viktige er hvordan vi ser ut ovenfra. Gjerne fra 27. etasje i en eiendom vi ikke har råd til.

Amen og avkastning

Så hva er løsningen? Den er enkel. Tro. Lukk øynene og si:

OMA er min herre, jeg skal ikke mangle noe.

Den lar meg ligge på kunstgressenger, den leder meg til solbelyste renderinger.

Møtte samlet kritikk fra både naboer, bymiljøetaten og byantikvaren på befaring av Oslo fengsel: – En del av Gamle Oslos identitet vil bli revet

Selv om jeg vandrer gjennom skyggedalen bak høyhusene, frykter jeg intet ondt, for Fossen er med meg.

Og skulle du tvile, husk: Oslo Urban Week er rett rundt hjørnet. Med pappvin, paneler og politisk påvirkning pakket inn i god stemning. Og et lite glass til, kanskje. Til ære for bydoktoren. Til ære for troen!

Så tro, kjære Oslo-boer. Tro på OMA.

Lukk øynene. Ignorer at halve Fjordbyen er eid fra skatteparadis. Ikke spør hvor folk skal bo – spør heller: Er det nok lysinnslipp i atriet til å tiltrekke en internasjonal aktør til?