– På Løkka føles det som om koronaklokka står ett sekund på midnatt. Og jeg er redd

I 1947 startet The Bulletin of the Atomic Scientists dommedagsklokka for å vise hvor nære vi var jordens undergang, midnatt. Datidens atomkrigstrussel gjorde at klokka ble satt til sju på. Klokka justeres årlig, og da jeg var liten var den 14 på. Og jeg var redd.

Nå er det også en annen klokke som tikker.

• Les også: Johannes (38): — Etter korona skal jeg ta med meg strikketøyet og sette meg på en kafé og være en mann med skjegg som strikker. Dét gleder jeg meg til

For hvor tett på midnatt er det hos de lokale sjappene etter 385 dager med nedstenging? Hva er koronaklokka, Oslo? Og med fare for å virke maks egosentrisk, men hvordan det går med mitt Oslo: Grünerløkka?

For å sette det i perspektiv: hadde Løkka ligget for seg selv, hadde det med sine 61 000 innbyggere vært Norges niende største by. Løkka er byen min, hjertet mitt, livet mitt. Nå er den tvunget i kunstig koronakoma.

Alt var Løkka-love

Å «gå ut på Løkka» har for lengst mistet sine positive assosiasjoner. Løkka-livet på de beste pre-korona-dagene derimot var en lek. En improvisert dans mellom Løkka-perlene med kjentfolk på hvert hjørne. Den største bekymringen var om du vipset nok til hun som betalte på forrige stopp, og om det var nok ledig plass på det neste.

Verden var fri, gøy og grenseløs. Alt var Løkka-love! Det var som en musikaldrømmescene. Tilsynelatende tilfeldig, og likevel så perfekt. Men det er nettopp kun det. En drøm.

Den drømmen føles utopisk nå.

Å «gå ut på Løkka» nå er å tusle målløst rundt, kanskje med én koronakompis, med en takeaway-kopp servert fra en døråpning. Å gå sikksakk rundt ukohortfolk, og leke Tre-på-rad i Stengte-sjapper-leken, og alltid vinne. Men sjappene vinner ikke. De kan ikke vinne. De får ikke engang delta.

Hvem vil overleve?

Fra midt-90’s tikker dommedagsklokka fra 14 minutter mot midnatt. Tidlig 2000 er den igjen sju på, og blir stående der i fem år. Til 2007.

Når Løkka en gang åpnes igjen, hva er stoda da? Hvilke av sjappene, perlene og kneipene vil overleve? Løkka er full av umistelige steder med lang tradisjon. Flere nisjesteder har julebord for sine stamkunder, kjedebutikkene drives nesten like personlig som de enkeltstående og det er denne miksen av disse som har vært Løkkas suksess.

Vi kan ikke miste det!

Mange har ydmykt postet bønn om vippsing for å dekke husleie, og stamkundene (som fortsatt har inntekt eller nok NAV-støtte) har bjudat på, reddet dagen og neste månedsleie. Men hva skjer etter det? Det tenker jeg så mye på at jeg savner yndlingsstedene mine allerede. Et forhåndssavn jeg håper er unyttig, men frykter jeg må face når shit’en virkelig hit’er fan’en.

Shit’en er at de fleste Løkka-butikkene i forrige uke hadde en nedgang i forhold til en normaluke på 66 prosent. Dette kommer frem i en undersøkelse fra Grünerløkka kultur- og næringsforening – Visit Løkka.

Serveringsstedene i hele byen er jo stort sett fortsatt helstengt og antakelig per def konkurs allerede, eller faretruende nærme. Koronaåret-derpå skylder de fleste bedriftene fra flere hundre tusen til flere millioner i offentlige avgifter. Mange har fått de utsatt til sommeren, men da skal også feriepengene betales, ut av en allerede vrengt lomme som ikke har hatt mulighet til å tjene penger.

I tillegg ble renten på de utsatte avgiftene satt opp av staten og kommentert med «det skal ikke være noen hvilepute».

Takk for den, politikere. Noen hvilepute kan jeg garantere at ingen opplever det som.

Rundt halvparten av bedriftene har måttet låne penger for å overleve, og i de fleste tilfeller er denne gjelden sikret i personlige eiendeler. Det er shit i fan’en.

Drives av hjerte og beinhard stå-på-vilje

«Hvis det står så dårlig til at de ikke har midler til å overleve en pandemi hadde de vel gått konkurs senere uansett», sa politikere. Takk for den òg. Et serveringssted i Norge har i snitt kun tre prosent fortjeneste – og det er i et ikke-korona-år.

På Løkka drives de fleste stedene mest av hjerte og beinhard stå-på-vilje. Halvparten har heller ikke fått redusert husleie. Da er det innlysende at å overleve en pandemi er, om ikke en umulighet, i hvert fall skikkelig, skikkelig tøft.

Men det er mer. Eier du en bydelsbodega, fratatt alle muligheter til å tjene penger og går mer og mer i rødt, kjenner du det ikke bare på lommeboka.

«Hvordan påvirker pandemien deg personlig akkurat nå?», spør Visit Løkka i undersøkelsen. 64 prosent svarer med bunnscoren «veldig negativt». Alle svarene er fra enkeltstående butikker, mange uten flere bein å stå på. Og dette er kun eiernes svar.

Permitterte ansatte og leverandører blir også påvirket økonomisk, sosialt og mentalt. Bareiere jeg har snakket med sier at jobbchatten deres, som før var full av gøy og glede, nå er stum og trist.

Folk har det ikke bra!

Fra 2010 tikker dommedagsklokka jevnt nærmere «målet». I 2019 var den 2,5 minutter på. I fjor hoppet den til 100 sekunder på. Det nærmeste midnatt noensinne. Det er kritisk.

Men hvor føkka er Løkka? Hva viser Føkk-o-meteret?

De som har klart seg så langt har faktisk en fair sjanse til å klare seg videre, om støtten innfrir og vi kan få en sommer i full drift. Jeg vipser gjerne en slant for å støtte stedene som har mest betydning for meg – og Løkka, men skal det strengt talt være nødvendig?

Kjære politikere og pengefolk. Her er noen forslag:

• Juster kompensasjonen så den dekker mer av de faktiske kostnadene. På Løkka har det som skulle dekke 85 prosent bare dekket rundt 45 prosent.
• Inkluder tap av varelager. For maks effekt: Dekk gjerne 2020-svinnet òg.
• Ettergi støtte for arbeidsgiverperioden. Og for guds skyld ikke be folk åpne enda en gang om dere tvinger dem til å stenge igjen rett etterpå!
• Si ja til forslaget om gratis leie for uteserveringer, og la de utvide område og åpningstid i sommer.
• Reduser moms for serveringssteder.
• Gårdeiere: Senk husleien. (For det er det vel strengt tatt flere som kan. Er det ikke? Om dere bare kjenner litt etter?)
• Lettere tilgang til psykisk helsehjelp.

2021. Dommedagsklokka står foreløpig fast på 100 sekunder. Og jeg står fast på redd. På Løkka føles det som om koronaklokka står ett sekund på midnatt. Og jeg er redd.

Skrevet på Løkka, for Løkka.