Victors vinbar har på kort til rukket å bli et populært møtested på Frogner.

Victors i Skovveien er den folkelige vinbaren frognerbeboerne har ventet på

Etter en humpete start preget av korona-stengning er Victors i Skovveien i ferd med å bli endel av bydelsbildet på Frogner. Men få vet at det skjuler seg en dramatisk hendelse bak navnvalget, og at familien bak vinbaren våget å satse.

Publisert

— Gutta hadde ikke mye tro på dette prosjektet. Vi fikk mye pepper. Jeg husker de ba oss få vanlige jobber, smiler Siv Sletten.

Hun er selvutnevnt administrerende direktør i familieprosjektet Victors vinbar i Skovveien.

— Men dere fikk rett. Og det var vi som tok feil, skyter eldstesønnen Frederick (22) inn.

Hele familien er samlet rundt bordet den fredags ettermiddagen VårtOslo er på besøk. Det vil si nesten. I tillegg til Siv og Frederick er yngstesønnen Victor (17) på plass.

Hele familien involvert

Yngstemann vil delta egentlig på protestaksjonen mot rasisme foran Stortinget. Men mamma er litt usikker på om det er så lurt.

— Alle i klassen skal delta, alle på skolen skal delta, argumenterer Victor med fasthet.

Storebror Frederick smiler, men blander seg ikke inn i diskusjonen.

Gode drikker og små matretter frister når du ankommer Victors vinbar.

Pappa Paal fyker rundt og tar seg av kunder, som vil ha et glass med noe godt å drikke eller en liten pinxo for å stille sulten. Det er en deilig ettermiddag, og de aller fleste plassene ute i solen er tatt. Paal er busy, sånn skal det være.

— Det er mannen min som legger ned flest timer i baren. Jeg tar andre oppdrag for å spe på inntekten, forklarer Siv.

Hun er den som har flest administrative gener i familiebedriften, Paal er praktikeren og trives best sammen med gjestene.

Frederick har full jobb, men sitter i styret i Victors. Yngstemann er student på dramalinjen på Nissen, og hjelper til når han har tid.

Så druknet Victor

Familien på fire levde et helt normalt liv, som de fleste småbarnsfamilier kan kjenne seg igjen i. Døgnet har får få timer og alt går i hundre.

Helt til det plutselig stoppet. Den dramatiske historien er hentet fra "Historien om Victor"

"Det er lørdag 20. november 2004. Den første snøen har kommet ila natten. Jeg er i Sandefjord hos mamma etter lutefisklag med alle damene i familien kvelden i forveien. Jeg ringer min kjære ektemann, Paal, for å høre hvordan det går der hjemme. Barna er ute i hagen og leker i den første snøen."

"Når vi snakker sammen, hører jeg utgangsdøren åpnes og eldstesønnen Frederick roper: «Pappa, jeg kan ikke se Victor!» Paal sier raskt at han ringer meg tilbake om litt, han skal bare ut å se etter yngstemann, Victor."

Litt senere.

Frederick passet på lillebror Victor da han lå i koma.

"Jeg kjenner en klo som griper tak i magen. Jeg blir iskald, jeg bare vet at noe er feil. Jeg vandrer rundt og rundt i stuen hos mamma. Etter ca. 10 min prøver jeg å ringe tilbake – ikke noe svar, og sånn fortsetter det – lenge. Nå VET jeg at noe har skjedd. Tårene triller, og jeg ringer og ringer."

Så svarer Paal: "Siv, du må komme hjem NÅ! Victor har druknet i bekken!"

— Han er virkelig en helt!

Men Victor ville ikke dø denne dagen. Klinisk sett var han død i 45 minutter, men takket være pappa Paal sin snarådige førstehjelp ved kanten av Holmenbekken, og helsepersonell på sykehuset ble det etterhvert klart at den lille gutten ville overleve.

Fortvilelsen ble erstattet av glede for den lille familien, står det i bloggen som beskriver lettelsen.

"Han har gjort alt som står i hans makt for å redde vår sønn, virkelig alt! Min fantastiske ektemann visste akkurat hva han skulle gjøre når han fant Victor livløs i bekken med hodet ned og ansiktet under vann."

"Han har tidligere hatt ett års opplæring i livredning på skolen. Han husket – han visste akkurat hvordan han skulle frigjøre luftveier og gjøre hjerte- lungeredning på så små barn – det gikk automatisk. Han ropte på hjelp helt til det kom noen på veien som fikk ringt 113."

"Han er en virkelig helt! Min helt! Vår helt! Nå er det opp til ambulansepersonale, leger, spesialister og helsepersonell på sykehuset. Han kan ikke gjøre mer."

Det ble noen spennende og uvirkelig dager for familien. Etter fire dager i koma ble Victor vekket, og spenningen var stor. Hadde han pådratt seg hjerneskade?

Etter kort tid sa han; mamma, pappa og "Flekflikk". Den lille gutten var blitt til et stort mirakel.

Fine ferier fremfor eget gutterom

En slik opplevelse gjør selvfølgelig noe med en liten familie. Det skinner igjennom når man observerer dem fra utsiden.

Her er det betingelsesløs åpenhet, tillit og kjærlighet som dominerer.

— Jeg er ganske trygg på at vi hadde vært slik uansett. Men det er klart hendelsen har satt sine spor, sier Siv.

— Det ble raskt klart for oss at vi ikke kunne ta noe noe for gitt, og det ble raskt klart for oss at vi ville legge vekt på å ha gode opplevelser sammen. Skape gode minner!

F.v. Mamma Siv, Victor, pappa Paal og Frederick på plass i familiedrømmen som Victors vinbar er.

Familien bodde den gang i en leilighet på 65 kvadratmeter, og guttene delte et lite rom på 6 kvadratmeter. Økonomien var stram, men de ville ikke fravike det å prioritere å lage gode minner.

Hvert år gjennomførte de familieråd der barna fikk det samme spørsmålet hver gang; Skal vi kjøpe en større bolig slik at dere får hvert deres rom, eller skal vi fortsette å dra på fine ferier?

I nesten sju år var svaret det samme: Reiser og opplevelser.

Dette har ført til mange flotte opplevelser med mat, drikke og møter med lokalbefolkningen. Alt har satt varige og gode spor. Rundt bordet avløses den ene historien av den andre. VårtOslo får være med på turer til Hellas, Italia og Spania.

Begge mistet jobben

Siv og Paal snakket mer og mer om å åpne et sted i Oslo der de kunne samle de gode minnene sine. Både fordi det var en drøm, men også fordi denne delen av Frogner ikke har et slikt sted.

Årene gikk, og da guttene etterhvert ikke orket å dele rom ble det flytting. Men turene fortsatte. Likeledes gjorde drømmene om å åpne en vinbar av et slag.

Det skulle uforutsette endringer i Siv og Paals yrkesliv til for å skape rom for å sette drømmen ut i liv.

Sommeren 2017 mistet Siv jobben, og slet med å finne noe nytt. I mars året etter ble Paal overtallig. Der satt de. Begge arbeidsledige, men med en vellagret drøm på lur.

De hoppet i det.

De neste 18 måneden gikk med til forberedelser. Paal er mest opptatt av mat, Siv finner mer glede i det som skal helles i glasset. Det ble derfor gjennomført friske meningsutvekslinger om hvordan konseptet skulle være.

— Paal ville ha et hull i veggen der vi kunne servere vin i kjøkkenglass sammen med en liten matbit. Jeg tenkte nok litt lenger enn det, ler Siv.

Det første konseptet, å være en delikatessebutikk, café og vinbar, ble stoppet av næringsetaten i Oslo kommune. Konseptet måtte endres til å være primært en vinbar, og de måtte vise til at "majoriteten av vår omsetning er basert på salg av alkoholholdig drikke" for å få godkjent og beholde serverings- og skjenkebevilling etter 30. september 2020.

Næringsetatens vedtak kan virke litt selvmotsigende i et land med forholdsvis streng alkoholpolitikk.

Familien gikk all in

Men den 10. desember 2019 kunne de endelig åpne Victors vinbar i Skovveien på Frogner.

Alle sparepenger, arvepenger, forskudd på arv og oppsparte midler til barnas utdanning med mer har gått med til å realisere drømmen i Skovveien.

Men så ble Victors, i likhet med andre serveringssteder i byen, rammet av nedstengningen som følge av koronoa-pandemien. Men med smittevern og nye regler er det nå i drift igjen.

Paal Sletten trives best i kontakt med vinbarens gjester.

— Etter at våren kom og vi fikk på plass uteserveringen, har gjestene virkelig fått opp øynene for oss, skyter Paal inn mens han skjenker vin i glassene til fire unge damer som har tatt plass i sola.

— Selv etter så kort driftstid ser vi at de aller fleste som kommer innom er stamgjester. Folk setter pris på dette, ve er nok litt unike i bydelen, sier han.

VårtOslo kommer i prat med Thomas og Cecilie Gjørtz, som ser ut til å hygge seg på den nye vinbaren.

— Det mangler ikke på serveringssteder i bydelen, men dette er noe annet. Dette er et kjærkomment tilskudd til Frogner. Stedet er virkelig hyggelig, og familien som driver stedet er alltid blide og dedikerte, sier paret.

Siv Sletten sier at det er en bar i Levanto, "Bar Cristal", som er inspirasjonen for stedet. Ikke designmessig, men mer konseptuelt.

Et samlingssted, primært for de som bor her. Men selvfølgelig med plass til alle andre også.

Fornøyde kunder

I tillegg til inne- og uteservering på gateplan, kan vinbaren også tilby to chambre séparée i underetasjen. Der kan kundene bestille til spesielle anledninger. Og gjerne bestille med sin egen mat. Victors kan også fikse dette.

Hva er planen fremover da, når stedet forhåpentlig etterhvert blir enda mer etablert?

— Vi har en 10-års plan. Hodene våre er fulle av idéer. Vi ønsker å utvikle dette, kanskje arrangerer gjestereiser til de områdene vi selv har vært. Kanskje importere vin og øl?

— Men først skal Victors vinbar opp og stå skikkelig, avslutter Siv Sletten.

PS: Denne saken har du fått lese gratis. Vi håper at du syntes den var bra. Vi lever av og for oslofolk. Tegn et abonnement, slik at vi kan fortsette å lage god journalistikk som engasjerer og rører deg, der du lever. Til deg som allerede abonnerer, tusen takk.

Powered by Labrador CMS