- Ikke bad i Alna! Det er fortsatt mye gammel forurensning, sier Tamar (32)

Nedover i dalen kommer det stadig tilsig fra forurenset grunn. Samtidig ligger elva litt unna bebyggelsen, og det kastes fortsatt plast og søppel langs Alna.

I Arnljot Gellines vei 35, tett inntil Svartdalsparken ligger Kroloftet Oslo Badstuforening. Badstua åpnet i september 2021.

• Les også: Elsparkesykler sperret måking av fortau: - Jeg møtte brøytemannskap som var fly forbannet!

Badstugjestene får ikke kjøle seg ned i elva

Det er kort vei fra badstua ned til Alna, men det er ingen som tar en dukkert i elva. Til det er vannet for forurenset.

— Vi tilbyr avkjøling i kaldkulp og dusj ved badstua på Kroloftet. Det er mange som kunne tenkt seg et bad i Alnaelva, men vi fraråder all bading på grunn av vannkvalitet, sier badstumester Dorthe Moe Lianes.

I Norsk institutt for vannforsknings (NIVA) store undersøkelse, "Alna - kunnskapssammenstilling og mulighetsstudie", kommer det fram at forbedringen av vannkvaliteten langs elva er en komplisert og sammensatt prosess.

Alna har langt fra drikkevannskvalitet, og bading i elva frarådes.

• Les også: Tenåringer ble forgiftet og syke av vann fra Alnaelva før oljeutslippet

Gamle fyllinger forurenser fortsatt

På Rommen lå Oslos søppelfylling fra 1959 til 1969. Da den ble anlagt var Rommen et sted ute på landet, og synet på avfallshåndtering var et ganske annet enn i dag.

I bekkedalen ved Fossumbekken ble alt mulig dumpet. Fyllinga var femten meter på det dypeste. Fossumbekken renner ut i Alna ovenfor Alnaparken.

Opprettelsen av Rommenfyllinga var på en tid da kildesortering ikke var et ord i den norske ordlista. Alt havnet i en haug på fyllinga, det går rykter om at hele busser og trikker ligger begravet der.

Det var også der Oslos siste rest av utedoer havnet når de ble byttet ut.

— Rommen avfallsdeponi var i perioden 1959-1969 Oslo kommunes avfallsdeponi for kommunalt avfall, opplyser Solvei Marie Stiberg Pedersen, kommunikasjonsrådgiver i eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY).

— Det ble også deponert næringsavfall her. Deponiet ble etablert da Stubberud avfallsdeponi var fullt og det var nødvendig for kommunen å finne et annet område for deponering av avfall, sier hun.

Rommenfyllinga inneholder alt det du ikke vil ha. Det fantes ingen håndtering av farlig avfall, alt gikk i det store hulet i bakken.

Fra 1900 har det vært flere avfallsdeponier langs Alna, og det betaler elva prisen for i dag.

• Les også: Sterke krefter jobber for at Alnaelva skal bli den samme suksesshistorien som Akerselva

Ingen vet hva fyllinga inneholder

— Det eksisterer lite skriftlig dokumentasjon om hva som er deponert på området, men det er antatt og estimert at det er deponert 50 prosent husholdningsavfall, 25 prosent septik/slam og 25 prosentnæringsavfall som bygg- og industriavfall, sier kommunikasjonssjef Lena Nesset i EBY.

— Perioden deponiet var i drift var i en tid da det ikke var det samme fokuset på kildesortering, gjenvinning og miljø som vi har i dag. Det var heller ikke det samme forbruket som det er i dag. Det er estimert at det er deponert cirka 2 millioner kubikkmeter med avfall på området som er på cirka 274 mål, sier Nesset.

• Les også: Alnaelva har vært avløpsrør og søppelkasse for Groruddalen: - Ryddes det opp, vil tomtene langs elva stige i verdi

Siden 1980-tallet har blitt brukt som park- og idrettsområder

Rapporten som NIVA utarbeidet har gitt en gitt en god sammenstilling av utfordringene knyttet til å bedre vannkvaliteten i Alnavassdraget.

EBY overvåker og rapporterer årlig til myndighetene om blant annet forurenset sigevann fra deponier. NIVA-rapporten bekrefter det EBYs miljøovervåkingsserier allerede viser, at Rommen avfallsdeponi ikke påvirker Alna i veldig stor grad, sammenliknet med andre forurensningskilder.

Dette skyldes at kommunen har fokus på å minimere påvirkning fra nedlagte avfallsdeponier gjennom overvåking, utbedring og etterdrift, skriver Stiberg i EBY i en e-post til VårtOslo.

Bekk uten fisk

I Fossumbekken nedenfor fyllinga finnes det, i motsetning til resten av vassdraget ikke fisk, og bunndyrfaunaen er i en begredelig forfatning.

I NIVAs mulighetsstudie konkluderes det med at en opprydning på Rommen er komplisert. Det nedlagte deponiet har oppsamlingsanlegg for forurenset sigevann og gass.

EBY har ansvar for etterdrift og overvåkning av avrenning. Det er ikke påvist uakseptabel spredning av forurensing fra deponiet, men sigevannet som pumpes til det kommunale avløpsnettet inneholder forhøyede mengder med lette PAHer som naftalen.

Lek med fyrstikker forårsaket eksplosjon

I 1993 lekte tre gutter med fyrstikker på Rommensletta. Kummen guttene lekte ved viste seg å være full av gass fra deponiet, og en fyrstikk utløser en eksplosjon. Flammene står to meter opp av kummen.

En ni år gammel gutt blir skadet, og havner på sykehus i tolv dager.

Guttens familie saksøkte Oslo kommune, men tapte ettersom retten mente at kommunen ikke kunne lastes for manglende sikring

Siden den gang har det blitt gjort mye for å redusere faren for eksplosjoner på Rommensletta.

— Borettslaget benytter gassen som et supplement til fjernvarme for oppvarming, skriver kommunikasjonsrådgiver Stiberg Pedersen til VårtOslo.

Norgesrekord i plastposer

Avrenning fra gamle søppelplasser og forurenset grunn er ikke det eneste problemet som plager Alna. Professor i biologi ved Universitetet i Bergen, Gaute Velle gjorde for Handelens Miljøfond en undersøkelse av plastforekomst ved elva.

Hensikten var ikke bare å finne ut hvor mye plast det fantes i elva, og langs bredden, men også å finne ut hvor den kom fra.

— Vi kartla ikke bare Alna, men også Akerselva og Ljanselva. Alna kom desidert verst ut. Der det er mennesker er det jevnt over mye plast, men enkelte steder langs Alna var det som på en søppelfylling. Aller mest plast var det ved Alnabruterminalen, sier biologiprofessoren.

Han mistenker at mye av plasten der har blitt kastet ut fra trailerne som bruker terminalen. Det var mye plastposer og matemballasje langs bredden av Alna.

— Det var i mai at vi var der. Av alle de 95 elvene vi har undersøkt, og de 750 km. med elvestrekning vi har dekket, er det Alna som har den suverene rekorden i antall plastposer, sier Velle.

Grunneier bør rydde opp

Han mener at grunneieren også bør ta en titt på forholdene ved Alnabruterminalen, og legge til rette for at søppel ikke bare slenges ned i elveskråningen.

— Det bør komme på plass en container hvor plasten kan kastes og samles. Det bør komme et regelverk på at plasten ikke kastes andre steder, og dette må følges opp. Vi kan ikke ha det sånn som på dette stedet. Å kaste fra seg plast rett ut i naturen, er ikke sånn vi gjør i 2022, sier Velle.