Alnaelva har vært avløpsrør og søppelkasse for Groruddalen: - Ryddes det opp, vil tomtene langs elva stige i verdi

Alnaelva var Groruddalens avløpsrør, og hele byens søppelkasse. Helt opp til årtusenskiftet var elva oftest sett på som et sted hvor søppel, skrot og annen forurensning kunne gjemmes unna.

Typisk for behandlingen av elva var lokale forslag på 60-tallet om å legge Alna i rør gjennom Svartdalen. Den stinkende og forurensede elva var de ingen som ville ha i sin bakgård.

• Les også: India (15), Frida Sofie (15) og Line (14) er ruseksperter og underviser medelever på Jordal: - Noe helt annet å lære av noen på din egen alder!

Samarbeid mellom flere etater

I 2019 satte Oslo kommune og staten i gang forskere ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) for å finne ut hvordan elva best kunne rehabiliteres.

Prosjektet Kunnskapssammenstilling og mulighetsstudie for Alna var et oppdrag utført av NIVA for Miljødirektoratet i perioden september 2019 til juni 2020.

NIVAs Ingrid Nesheim ble deretter satt til å lede arbeidet mot en handlingsplan for elva.

Styremedlem i Alnaelvas venner, Vidar Berget (67), har full tiltro til NIVAs arbeid, men er fullstendig klar over at det er en lang vei fram for en ren elv mellom Grorud og fjorden.

• Les også: Alnaelvas venner frykter elveplaner bare ender i en dokumenthaug: - Vi vil ha turvei fra Grorud til Svartdalsparken

Krever politisk innsats og motivasjon

— Det er et kjempepotensial for Alna. De er en stor mulighet til å øke verdien av Alna for befolkningen. Det er ikke bare med tanke på friluftsliv, men også økonomisk. Tomtene langs elva vil stige i verdi om det ble ryddet opp i og langs elva, sier Ingrid Nesheim (53) , seniorforsker hos NIVA.

Hun er prosjektleder for rapporten "Alna - kunnskapssammenstilling og mulighetsstudie".

Nesheim mener det absolutt vil være mulig å få til dette, men at det krever politisk innsats og motivasjon fra høyeste hold.

— Jeg mener det ikke er taktisk klokt å starte med de store hårete målene med en gang. Det ender lett med at folk blir utbrent av å ta tak i de store utfordringene, sier Nesheim.

— Det er klokere å starte med enkle ting, som å bedre tilgangen til vassdraget for folk. Det vil skape interesse og engasjement. Å bruke tid når ting skal besluttes, er også lurt, mener NIVA-forskeren.

Tilgjengelighet er viktig

— Det er mange interesser rundt elva, og noe må vike. Det er ikke meningen at alt skal bli park, vi må ta vare på det vi har av Alna i dag også, sier hun.

Nesheim trekker fram at det i arbeidet med å finne gode løsninger er viktig å involvere interesseorganisasjoner som Alnaelvas venner, samt lokalmiljø for kunnskap om lokale forhold. Inkludering av lokalmiljø tidlig i prosessen er viktig for forankring og for å forstå og adressere utfordringer.

Arbeidet med saken har startet i vann- og avløpsetaten og bymiljøetaten.

Vil ha sterkere vern

Alnaelvas venner har arbeidet med Groruddalen miljøforum for å få til et landskapsvernområde langs Alna.

— I dag har vi Alnaelva miljøpark. Miljøpark er et godt ord, men en miljøpark har ingen sterk beskyttelse. Vi ønsker oss et sterkere vern av vassdraget. Store deler av området er regulert til friluftsområder, som vi mener ikke gir områdene sterk nok grad av beskyttelse, sier Berget.

Fyllinger med udefinert avfall

Det siste året har det forekommet flere utslipp til Alna gjennom Nylandsbekken. Den bekken går i rør til like før den renner ut i Alna nedenfor jernbaneterminalen på Alna.

— At bekken går i rør gjør at det er umulig å oppdage utslipp. Det var det samme som skjedde da en dieseltank gikk lekk på Ryen i mai 2020. Utslippet skjedde under Sporveiens verksted på Ryen, men ble ikke oppdaget før vannet i Simensbråtbekken kom til overflaten ved Bryn, forteller Berget.

Flere søppelfyllinger og dumpingplasser ligger langs vassdraget, og disse vil det trolig koste mye å få ryddet opp i. Kjeldsrudfyllingene og Rommenfyllinga inneholder mye udefinert avfall.

På Rommen ble hele busser og utrangerte trikker dumpet i ravinedalen hvor Tokerudbekken rant. I følge bymiljøetaten, endte mange av byens utedoer også der.

En løsning for Oslo fengsel?

— Kjeldsrudfyllingene var et sted der alle dro til for å kvitte seg med søppel. De ligger fra Nedre Kalbakkvei og ned mot Alna, sier Berget.

— Vi i Alnaelvas venner foreslår å legge framtidens Oslo Fengsel til dette område. Det må fjernes forurenset masse, det må graves, og det blir stygt i anleggsperioden, men etterpå vil det bli fint, sier han.

— Kjeldsrud og Rommen var å regne som øde plasser langt utenfor byen på den tida, derfor var det ikke så nøye med hva som havnet i søppeldeponiene, reflekterer Vidar Berget.

— Det blir ikke billig å få elva tilbake med elvemusling, fisk og bademuligheter. Vi trenger vel omtrent et holsfjordbudsjett, sier Berget lurt, og humrer lett.