DEBATT

Siden 2004 har den verneverdige Halléngården på Olaf Ryes plass stått tom og forfalt. Foto: Christian Boger
Siden 2004 har den verneverdige Halléngården på Olaf Ryes plass stått tom og forfalt. Foto: Christian Boger

– Ikke la Halléngården stå tom og forfalle

Halléngården var et samtaleemne hver gang vi gikk forbi. Vi syntes det var synd at en så fin og sentral bygning forfalt og ble dekket med graffiti. Lovverket som åpner for å gripe inn må endres.

Publisert Sist oppdatert

Har du noen gang spasert rundt i et område med god atmosfære og vakre bygninger, restauranter, butikker, barer og parker? Etter å ha gått rundt i området ser du en tom bygning som har mye potensial, men som står tom.

Skjønnheten i gamle bygninger som er i bruk, blir satt stor pris på blant folk i Oslo. Likevel står bygninger tomme. Naboene ønsker forandring, men restriksjonene er mange og makten hos dem som eier slike bygninger må forandres.

På Grünerløkka står for eksempel Halléngården, ved Olaf Ryes Plass, tom. Det har den gjort i 16 år.

Vi drømte oss bort

Jeg flyttet selv til Grünerløkka med familien i en alder av 16. Før vi flyttet hit, drømte vi oss bort og fantaserte om å bo her, blant gamle og fine bygninger med historie fra gamle dager og som hadde overlevd forandringer og epoker.

Vi likte synet av de gamle byggene, de fine detaljene og sammensetningen av unike butikker og restauranter som ikke var kjeder. Men spesielt Halléngården var et samtaleemne hver gang vi gikk forbi. Vi syntes det var synd at en så fin og sentral bygning skulle stå tom. Etter hvert ble bygningen dekket med graffiti.

Stått tom i 16 år

Halléngården var en av Oslos største klesbutikker for kvinneklær. I 1930 overtok Thorleif Hallén bygningen og åpnet butikken under navnet Alt for damene. Konflikten startet da sønnen, Ulf Thorleif Hallén, skrev over Halléngården til sin økonomiske rådgiver Thorstein Thune i 2002.

I 2004 ville Thune gjenoppbygge gården og få til en utleieavtale med Hennes & Mauritz. Da grep Byantikvaren inn og erklærte fredning av Halléngårdens historiske fasade og virksomhet. Eiendomsinvestoren ønsket ikke å inngå et forlik med Byantikvaren eller Riksantikvaren, selv om Riksantikvaren investerte millioner i oppussingen. I 16 år har Halléngården nå stått tom.

Et innbyggerinitiativ i 2019 førte til at 2000 signerte et opprop med ønske om at kommunen overtar Halléngården og sikrer at den blir bevart. Oppropet er et bevis på at bevaring og bruken av gamle bygninger, slik som Halléngården, skaper engasjement blant innbyggere og naboer.

Lovverket må endres

Selv om gården er fredet, forhindrer ikke det at den brukes. I 2019 inngikk Thune en avtale med Riksantikvaren om å sette i stand bygget og ta det i bruk snarest. Hvor lang tid må det ta før noe blir gjort med slike tomme bygninger?

Det finnes flere eksempler som Halléngården. En trevilla i Opplandsgate 2 på Vålerenga, fra 1857, ble i 2014 revet ned av eieren Hans Martin Skoglund. Slike saker er vanskelige å skulle påvirke når Byantikvaren og Riksantikvaren ikke får til en avtale eller kan stille strengere krav til eieren.

Dersom gamle bygg ikke blir vedlikeholdt av eieren, kan det bli revet dersom liv og helse står i fare. Eiere av slike bygninger kan ønske å rive ned bygget og bygge blokker.

Men den dårlige forvaltningen av eiendom og bygninger er ikke bra for fellesskapet. Derfor burde lovverket i slike saker med gamle bygninger endres, slik at det blir lettere for Byantikvaren og Riksantikvaren å påvirke. Det vil skape bedre nabolag.