Butikken ble laget i lekreste art deco-stil. I dag står den og forfaller

Du har kanskje lagt merke til det store tomme bygget som utgjør hjørnestykket på Olav Ryes plass. Inneklemt mellom en retro interiørbutikk og en fargesprakende mexikansk cocktailbar, er det som en scene tatt rett ut av en Tim Burton-film. Det krever litt fantasi å forestille seg at de tomme butikkvinduene, gjenklistret av plakater og løpesedler, en gang tilhørte Oslos største damekonfeksjon. Hva skjedde egentlig med den en gang så flotte Halléngården?

Stått tomt i 14 år

Den historiske murgården fikk sitt navn da Thorleif Hallén overtok bygget i 1930 og åpnet det to etasjer høye butikklokalet, som i flere år var Norges største forretning for kvinneklær, kjent under navnet Alt for damene. Konflikten startet da sønnen Ulf Thorleif Hallèn i 2002 skrev over gården til sin økonomiske rådgiver Thorstein Thune.

Da Thune i 2004 ønsket å bygge om gården til fordel for en utleieavtale med Hennes & Mauritz, grep Byantikvaren inn og erklærte freding av Hallén-gårdens historiske fasade og forretning. Eiendomsinvestoren ønsket ikke å inngå forlik med verken By- eller Riksantikvaren, og i snart 14 år har murgården stått tom.

Et trist forfall

–  Det er synd at gården forfaller og betenkelig at Riksantikvaren har lagt over fem millioner kroner i bygget uten å få tilgang til lokalene, synes naboen Terje Børjesson.

Han skulle gjerne likt å se gården bli tatt i bruk til noe kulturelt.

– Var det opp til meg, ville jeg hatt et galleri. Det har tidligere vært snakk om at Hennes & Mauritz skulle få tilgang til lokalene, men jeg skulle likt å se noen som var nennsome med interiøret, slik at det bevares.

Bygårdens fasade og butikklokale på to etasjer er bekledd med trettitallets karakteristiske art deco-stil, ombygd av arkitekt Ole Andreas Sverre. Han står blant annet bak varemagasinet Steen & Strøm.

Børjesson synes det er synd at en gård med så unik arkitektur blir offer for tagging og plakatklistring og sier det må være trist for datteren til Hallén som har kjempet for bevarelsen av art deco-innredningen.

Vært gjennom flere runder i rettsvesenet

Lillian Leibnitz Hallén har kjempet en langvarig kamp for at bygården skal tilbake til familien. Den 1. Juni 2014 vant hun tilbake sin fars hytteeiendom, som ble signert over til Thorstein Thune sammen med gården. Dommen viste at hytta på over 300 mål aldri var betalt for.

For å få kjøre rettsaken vedrørende hytteeiendommen, måtte hun først skape presedens i Høyesterett i 2012 for at saker som gjelder kontraktsignering med tidligere hjelpetrengende ikke skal foreldes. Hallén ønsker også å gå rettens vei for å få tilbake gården, men har så langt ikke fått gjennomslag i noen rettsinstanser. For henne er det viktig at faren ønsket gården fredet.

–  I 1992 kom Halléngården på Byantikvarens liste som spesielt bevaringsverdig. Det var noe min far jobbet med i alle år, forteller Hallén, som mener Thune spekulerer i forfall.

Riksantikvaren står maktesløs

– Da lokalet ble midlertidig fredet i 2004, var det mye som ble ødelagt eller gikk tapt, sier Hallén som gården blir utsatt for en bevisst trenering.

Hallén forteller om den fastlåste konflikten som ledet til at Byantikvaren tilslutt så seg nødt til å gi saken over til Riksantikvaren. Sistnevnte pusset opp på innsiden av det fredede forretningslokalet for over fem millioner, men har ingen videre definisjonsmakt over gårdens bruk og fremtid.

– Det forfallet som foregår i resten av gården, er Thorstein Thunes ansvar, sier Hallén som forteller om knuste vinduer og store skader. Hun uttrykker stor sorg over å se familiegården stå tom og uten vedlikehold og mener den aldri skulle havnet utenfor familien.

Attraktivt forretningslokale

Også Byantikvar Janne Wilberg synes det er trist at gården står og forfaller.

– Her har antikvariske myndigheter forsøkt å bidra med mange penger for å reparere huset som sto og forfalt etter en vannlekkasje. Forutsetningen den gang var at man skulle ruste opp for å få ny bruk, forteller Wilberg. Hun håper forretningslokalet en dag kan gå tilbake til sitt originale formål.

– Vi synes godt lokalet kan tas i bruk som klesbutikk. Det er snakk om det kanskje mest attraktive forretningslokalet på hele Grünerløkka. Ingenting hadde vært hyggeligere enn at det hadde blitt tatt i bruk til den type virksomhet som det historisk ble bygd til.

Vil ikke ekspropriere

Seksjonssjef for Riksantikvaren, Linda Veiby, er også positiv til idéen om klesbutikk, men understreker at det er opp til eieren alene å finne eventuelle leietakere.

–  Eieren har ansvar for gården, og andre kan ikke pålegge hvilken bruk det skal være. Når det kommer forslag på bordet, bistår vi med å tilrettelegge til fortsatt bruk eller ny bruk, men det er eieren som må foreslå noe.

Det finnes et lovverk som kan gi det offentlige muligheten til å ekspropriere eiendom, men det er en mulighet som sjelden tas i bruk når det gjelder kulturminner, og ifølge byantikvar Janne Wilberg har ikke et slik inngrep vært vurdert i denne saken.

– Grusomt

Lillian Leibnitz Hallén hevder feilen ligger i loven og ytrer et ønske om at de antikvariske myndighetene får en sterkere definisjonsmakt. Hun ser for seg et lovverk, hvor Riksantikvaren kan gå inn og gi gårdeieren valget mellom oppussing og salg av eiendom.

– Det er grusomt å sitte her uten mulighet til å gripe inn og bare kunne se på det forferdelige som skjer der inne, sier hun.

Statusmøte over nyttår

VårtOslo har prøvd å finne Thorstein Thune, uten å lykkes. Vi har i stedet kontaktet Thunes advokat, Aslak Førde. Han sier: – Gårdeier planlegger at lokalene skal leies ut så fort Riksantikvaren er ferdig med istandsettingen. Det vil bli tatt initiativ til et statusmøte om fremdriften etter nyttår. Når det gjelder konkrete leietakere, kan jeg ikke kommentere på det.

Tidligere har Thunes venn og talsperson, Ulf Granli, sagt at Thune er genuint opptatt av å beholde det gamle preget og den historiske rammen. Den gang ønsket Thune først og fremst at det skulle bli konfeksjonsbutikk i bygget. Dersom det skulle vise seg umulig å finne noen til å drive klesbutikk, ønsker Thune serveringssted i gården.