Over en tredel av personer i det åpne rusmiljøet i Brugata har ikke tilknytning til Oslo, viser Uteseksjonens rapport.Arkivfoto: Fredrik Strindberg
Ny rapport om Brugata: Rusmiljøet har doblet seg på få år. To av fem bærer våpen
Siden 2015 har antallet personer med tilknytning til det åpne rusmiljøet i Brugata doblet seg, viser en ny rapport fra Uteseksjonen. Over en tredel av de rusavhengige i Brugata har annen tilhørighet enn Oslo.
I 2015 viste tellinger at antallet personer i det åpne rusmiljøet i Brugata var blitt redusert fra 2011. I 2015 var det 74 personer som oppsøkte miljøet på dagtid, og 66 personer på kveldstid, viser Uteseksjonens tall i en ny rapport som er publisert.
Men så har tallene endret seg og steget kraftig frem til og med 2019. I fjor hadde antallet personer tilknyttet rusmiljøet økt til en fast gruppe på 143 personer som oppsøkte rusmiljøet på dagtid. Og det var 122 personer faste i miljøet på kveldstid.
Rapporten viser en dobling av antallet personer tilknyttet rusmiljøet i Brugata siden 2015.
— Den absolutt største gruppen består av personer over 25 år og sommertellingene viser at tre av fire er menn, skriver Uteseksjonen.
I spørreundersøkelsen og intervju med brukere oppgir omlag to av tre at de oppsøkte et åpent rusmiljø første gang før fylte 18 år. I 2019 sendte Uteseksjonen bekymringsmeldinger til barneverntjenesten på 113 ulike mindreårige.
For 40 mindreårige gjaldt meldingene bekymring knyttet til forhold i rusmiljøet i Brugata og Storgata, står det i rapporten.
Over en tredel av personene Uteseksjonen har kartlagt i Brugata har ikke tilhold i Oslo.
— De er enten folkeregistret i en annen kommune eller kommer fra annet land. Uteseksjonens tall for mai 2020 viste at 35 prosent av de som fikk oppfølging hadde utenbys tilhørighet, skriver Uteseksjonen.
På spørsmål om hovedårsaken til at personer oppsøker krysset ved Brugata og Storgata, svarer tre av fire at de kommer for å kjøpe og selge rusmidler. En av fem svarer at hovedårsaken til at de oppsøker området er for å treffe venner og bruke rusmidler sammen med de som de treffer.
Etter klager fra Olav Thon og andre næringsdrivende i 2018, ble politiet hyppigere sett med uniformert bil i Brugata.Foto: Arnsten Linstad
— Rusmiljøet i Brugata kan derfor først og fremst sees på som en markedsplass for kjøp og salg av illegale rusmidler, dernest som et sosialt møtested. Av de som kjøper og selger oppgir fire av ti at de ikke selger rusmidler, konstaterer rapporten fra Uteseksjonen.
— Det poengteres at når man først er i området gjør man også andre ting. Det sosiale trekkes frem som det man bruker området til etter kjøp og salg. Videre er det i varierende grad oppgitt bruk av lavterskeltilbud.
— I spørreundersøkelsen oppgir en av fem at de også benytter ett eller flere lavterskeltilbud som følge av at de er i Brugata og Storgata. Det forklares at når man først er i sentrum, hender det man henter mat et sted eller rent utstyr fra Prindsen mottakssenter eller 24sju, skriver Uteseksjonen.
I spørreundersøkelsen kommer det frem at åtte av ti i rusmiljøet føler seg trygge i Brugata på dagtid. Men etter klokken 18 øker antallet som oppgir at de ikke føler seg trygge. Da svarer halvparten av de spurte at de opplever rusmiljøet som utrygt.
— I spørreundersøkelsen spurte vi om hvilke forhold som utløser konflikt. Vi har gitt mulighet til flere svaralternativer på spørsmålet med bakgrunn i at det kan være flere årsaksforklaringer i en konflikt. Her er det en faktor som skiller seg ut, skriver Uteseksjonen.
— Det er over fire av fem som mener salg av «bøff» oftest utløser konflikt. Salg av «bøff» beskrives som en uekte vare, en vare som utgir seg for å være et produkt det ikke er. I tillegg til at man taper penger, blir svindlet, kan uekte varer inneholde ukjente stoffer som kan være svært helseskadelig ved bruk, beskriver rapporten.
Arild Knutsen (nr. to fra venstre) tok med seg stortingsrepresentant Petter Eide (SV) på nattlig vandring i Oslos rusmiljø i fjor høst.Foto: Morten Lauveng Jørgensen
Til Uteseksjonen forteller flere av brukerne i området at det har vært en økning av konflikter og voldsepisoder.
— Det er vanskelig å tidfeste når dette har tiltatt over tid, men de fleste er enige om at siste året har det blitt en forverret situasjon. Årsaksforklaringen som løftes frem er økende salg av «bøff» som utløsende faktor for utviklingen. Det fortelles at det spesielt er om natten etter klokken 23 at miljøet er mer konfliktfylt og utrygt, skriver Uteseksjonen.
— Vi har spurt om bevæpning og definert det som stikkvåpen, slagvåpen, pistol eller elektrovåpen. Det er tre av ti som svarer bekreftende på at de bevæpner seg og nesten utelukkende er det egen sikkerhet som oppgis som grunn for bevæpning.
— Av de som svarer at de ikke bærer våpen oppgis flere grunner. Det gjentagende svaret er at personer ikke vil ha våpen på seg og mener dette ikke er greit, samt at det er ulovlig eller unødvendig, står det i rapporten om rusmiljøet i Brugata.
På spørsmål fra Uteseksjonen oppgir rusavhengige tilknyttet miljøet at to av fem bærer våpen i Brugata.
— Under en av fem personer oppgir at de har ringt politiet når en voldshendelse har skjedd. Kontakten med politi begrunnes enten ut fra egen sikkerhet eller alvorlig skade ved voldsutøvelsen.
— Blant de som svarer at de ikke har ringt politiet ved voldshendelser oppgis det flere grunner til dette. Litt under halvparten mener det ikke er behov for politiet og at miljøet regulerer seg selv. Resterende ønsker hverken å bli innblandet i saken, bli visitert eller fremstå som en tyster, skriver Uteseksjonen.
— Et rykte som tyster kan gi negative implikasjoner og represalier fra miljøet i ettertid. De fleste mener også at de vil bli visitert ved å bli knyttet til en hendelse, at de kan bli fratatt det de har på seg av rusmidler, og at de selv får problemer og blir anmeldt.
— Få personer vi har snakket med gjennom intervjuer og spørreundersøkelser oppgir at de har problemer med at andre aktører ringer politiet. De fleste spurte ønsker sågar også dette velkomment når vold forekommer og våpen er synlig til stede, skriver Uteseksjonen.
