Byen med varmt hjerte, men kald skulder

Det nærmer seg tiden da bystyrepartiene i Oslo skal fatte sine beslutninger angående om det skal opprettes avgrensede uteområder for rusmiljøene. Forslaget er tenkt som et realistisk og humant alternativ til de siste femti års opprørende praksis med jaging, kriminalisering og bortvisninger.

Hovedstadens myndigheter har hittil bestrebet seg på å løse opp miljøene. Men med gjeldende tilnærming er det skapt mengder av uverdighetstiltstander blant vanskeligstilte i et miljø som har flyttet seg til nye områder og vedvart i størrelse. For tiden observeres økt rekruttering av unge til miljøene.

Et skjermet område

Hittil i år har politiet bortvist mer enn 200 personer fra de åpne russcenene, 25 av dem mer enn én gang. Rundt 70 personer i miljøene er pågrepet. Nå er det dannet håp om at de ikke lenger kun skal jages fra spesifikke områder, men endelig tilbys et sted å gå til.

Lovbrudd skal fremdeles kunne slås ned på, også på de foreslåtte avskjermede uteområdene. Det er ingen som har foreslått noe lovtomt rom, men noen steder bør de med omfattende rusproblemer kunne holde til og pleie sosial omgang, uten å av den grunn behandles som kriminelle.

• Les også: Nå blir sprøyterommene i Oslo åpne for andre enn heroinister

Foreslo værested

Siden det først ble foreslått i VårtOslo i mars 2018, har diskusjonen pågått i en rekke medier. Den første til å gi sin støtte var Oslo FrPs helsepolitiske talsperson Aina Stenersen. I oktober arrangerte Foreningen for human narkotikapolitikk en debatt om forslaget. Der stilte fem representanter fra hvert sitt bystyreparti.

På bakgrunn av enigheten i panelet, tok SVs Ivar Johansen til orde for at det fremmes et privat forslag i bystyret, for å sikre at det opprettes væresteder. Forslaget fikk full tilslutning. Aftenposten fulgte opp med en rekke artikler og støttet forslaget på lederplass.

Strid om beliggenheten

Diskusjonen går varmt, også blant de som jobber på feltet. Det har særlig blitt trukket frem at Elgsletta ikke er en egnet plass fordi den ligger i nærheten av skoler, barnehager og borettslag.

Premisset for innsigelsen innebærer manglende forståelse for at værestedsforslaget innebærer å avskjerme miljøet fra slike områder. Og manglende forståelse for alt det uartige som følger med for omgivelsene av nåværende tilnærming.

Brukerne respekterer omgivelsene i større grad når de opplever respekt tilbake. Dessuten gir værested-tilnærmingen psykisk helsefremmende ro i livene til vanskeligstilte rusavhengige, de får endelig en opplevelse av rettssikkerhet. Noe som ble nøye diskutert i VårtOslos Byprat med Asbjørn&Mo i november. Det debatten i all hovedsak viser, er at det er stor enighet om foreslått endring i tilnærming, det er lokasjonene det strides om.

• Les også: – Når streite folk kommer til legevakten, møtes de av helsepersonell. Når rusavhengige kommer, blir de bedt om å gå

Kan forebygge nye miljøer

I Sentrumssamarbeidet, en sammenslutning av aktører som jobber opp mot de åpne russcenene, har forslaget blitt videreutviklet og med det tilslutningen økt. Tanken er nå at det det både kan opprettes et avgrenset uteområde på Elgsletta samt åpnes for tilhold i bakgården til Prindsen Mottakssenter, for senterets brukere.

Med tanke på at nye lavterskel mottakssentre skal bygges i Oslo, som ledd i desentraliseringsprosjektet og etter inspirasjon fra Prindsen, kan værestedstilnærmingen bli en del av desentraliseringen av lavterskeltiltakene. På den måten kan det forebygges at nye desentraliserte lavterskeltiltak danner nye åpne rusmiljøer enda flere steder i byen.

• Les også: — Mer politi i Brugata betyr at det tunge narkomiljøet kan være i ferd med å flytte til Urtegata

Rystende argumenter

Den største skepsisen til forslaget hviler hos Oslos helsebyråd Tone Tellevik Dahl. I både Aftenposten og i gatemagasinet Erlik Oslo kaller hun forslaget overilt og dumsnilt. Hun mener det er en avsporing og fremstiller det som en forkledd legaliseringsdebatt.

Argumentasjonen er rystende og likner til forveksling den som i sin tid ble brukt mot opprettelse av livreddende og smitteforebyggende lavterskeltiltak, som sprøyteutdeling, sprøyterom og heroinbehandling. Den slags irrasjonell motstand bidro i sin tid til å utsette oppstart for disse tiltakene i mange år.

Oppgraderingen av området rundt Brugata og Storgata har ført til sterkt press på rusmiljøene. Det har ført til økt belastning på boligområder, økt psykisk uhelse og mer vold. Når det da foreslås for Oslo å gjøre det samme som byen Aarhus i Danmark har gjort siden 2001 og det samme som bystyret i Bergen nylig har vedtatt, fortjener debatten langt mer respekt og ydmykhet. Til syvende og sist er det bystyreflertallet som bestemmer.