- Flere statuer og gatenavn i Oslo hedrer rasister. Hvem skal vi gjøre ære på? Og hvordan?

I Botanisk hage står det en benk dedikert til Carl von Linné. Den svenske legen, botanikeren og zoologen har gjort et uvurderlig arbeid for vitenskapen, og det er på mange måter naturlig at han har fått en hedersplass i den botaniske hagen.

Men det som er mindre kjent og langt mer ubehagelig er at han også delte mennesker inn i kategorier basert på deres opprinnelse, og tilla hele grupper av mennesker negative trekk (Bangstad, Sindre & Døving, Cora Alexa, Hva er rasisme (2015, s.49-50).

• Les også: Flere tusen har signert krav om å fjerne statuer av Churchill og Holberg

Samenes nemesiser på sokkel i Oslo

Linnés arbeid var en av grunnsteinene i den moderne rasismens utvikling, og en ukritisk hyllest av han er dermed høyst problematisk.

Benken i Botanisk hage er slett ikke det eneste eksemplet på at personer som har hatt negativ effekt på minoriteters liv blir hyllet i Oslo.

I Oslo har vi blant annet ei gate som er oppkalt etter Rudolf Keyser. Keyser er mest kjent for å være grunnlegger av historiefaget i Norge. Men han var også en tidlig målbærer av ideen om at samer var underlegne nordmenn, og skrev en versjon av Norges historie der samene ble dels usynliggjort, dels kraftig nedvurdert.

Dette synet på samer og på Norges historie ble ført videre av P. A. Munch, som det står statue av på Karl Johan. Keyser og Munch er mennesker som bærer skyld for fornorskingspolitikken og den antisamiske rasismen som fulgte etter dem.

• Les også: Jonas Gahr Støre (Ap) om riving av Churchill ved Solli plass: – Det er primitivt å skulle rive den type statuer ned

Gårsdagens seierherrer versus nåtidas verdier

Minnesmerker og gatenavn som dette er eksempler på at synet på makt og mennesker som oppstod under kolonitida fortsatt påvirker samfunnet vårt i dag.

Det er ikke tilfeldig hvilke historiske skikkelser som har blitt tildelt statuer og fått steder oppkalt etter seg: Dette er minnesmerker over gårsdagens seierherrer. Men tidene har forandret seg, og de aller fleste av oss har andre verdier nå.

Det kan gå kaldt ned over ryggen på hver og en av oss når vi finner ut hva de har bidratt til med viten og vilje, disse menneskene som vi kun har lært å kjenne via deres positive sider – før nå.

• Les også: – Er det riktig å ha Churchill på pidestall?

La oss se skyggesiden

Naturlige tanker når vi finner ut slikt er: Kanskje ikke alle minnesmerker er helt på sin plass? Kanskje vi må gjøre noe som fører til at hele historien om disse menneskene blir fortalt? Kanskje vi må sette et kritisk søkelys på hvem vi hyller og hvordan vi gjør det?

Flere tiltak kan være aktuelle for å skape et offentlig rom som er mer mangfoldig, mer representativt for Oslos befolkning, og i større grad forteller hele historien om vårt samfunn, ikke bare den delen av historien som gamle tiders makthavere ønska å fortelle.

Statuer, monumenter og navngivinger som hyller personer som har tatt direkte del i undertrykkelsen av andre mennesker bør fjernes. Dette kan for eksempel være aktive nazister eller slavehandlere.

Når det gjelder personer som er hyllet med minnesmerker på grunn av innsats som samfunnet også i dag anerkjenner som viktig og bra, men som i tillegg har legitimert eller fremmet undertrykkelsen av andre mennesker, bør det opplyses ved minnesmerket om problematiske sider ved deres virke.

Dette kan for eksempel gjøres gjennom informasjonsplaketter. Når det gjelder steder som er oppkalt etter slike personer, kan man vurdere om de kanskje burde omdøpes.

• Les også: - Å rive statuer gir ikke mindre rasisme

Samiske minnesmerker i Oslo

Det bør skapes nye minnesmerker for, og steder oppkalles etter, personer som har vært sentrale innenfor eksempel den antirasistiske, skeive eller feministiske bevegelsen. Denne delen av vår historie har blitt via for lite plass i det offentlige rom. Tida er inne for å la også disse få sine minnesmerker.

Gode kandidater til minnesmerker, gatenavn og stedsnavn som kan gjenspeile den samiske historia og tilstedeværelsen kan for eksempel være den første samiske stortingsrepresentanten Isak Saba, den samiske organisasjonspioneren Elsa Laula Renberg, og samene som protesterte mot Alta-utbygginga utenfor Stortinget.

PS: Denne saken har du fått lese gratis. Vi håper at du syntes den var bra. Vi lever av og for oslofolk. Tegn et abonnement, slik at vi kan fortsette å lage god journalistikk som engasjerer og rører deg, der du lever. Til deg som allerede abonnerer, tusen takk.