– Oslo skal være en by for alle, men med Eirik Lae Solberg i spissen, er politikken fremdeles meget fiendtlig mot bilistene

Vi har avgiftsbelagte parkeringsplasser og beboerparkering hvor Oslo kommune selger unna flere plasser enn de faktisk har. Vi prater om 4984 plasser de ikke har, som betyr at de selger en tjeneste en kjøper kan risikere å ikke få.

Hvordan det er lovlig, har jeg spurt bymiljøetaten om, og svaret jeg fikk var som følger:

Innleid HR-konsulent har fått oppdrag: Fjern alle direktørstillinger i kriserammede Unibuss

«Det selges ingen spesifikke beboerparkeringsplasser, det selges kun tillatelser som gir rett til å parkere uten tidsbegrensning innenfor angitte sone».

Bilene blir ikke borte

Et beboerkort koster nå rundt 5400 kroner i året. Prisen har økt fra 300 kroner i 2017, da ordningen var ute på prøve, og til 3600 i 2020. Prisen burde i det minste ha stoppet på 300 i året.

Videre har byrådet fjernet over 6000 parkeringsplasser i Oslo. Det betyr at det er svært vanskelig å finne en parkering i Oslo sentrum, som er hardest rammet.

Ikke nok med at vi nå må kjøre 10-20 minutter ekstra for å finne nettopp den ene plassen som kanskje er ledig, men vi må i tillegg kjøre omveier da flere gater er stengt. Med slik politikk får vi biler som kjører ekstra minutter som igjen skaper mer kø og mer svevestøv. Bilene vil ikke forsvinne selv om en gate blir stengt.

Stadig færre p-plasser

I år skal eller er parkeringsplasser fjernet til fordel for sykkelfelt i følgende gater:

• Dalsbergstien 3 plasser
• Eventyrveien 21 plasser
• Industrigata 30 plasser
• Sinsenveien 24 plasser
• Stensberggata 63 plasser
• Helgesens gate 123 plasser

(kilde: Oslo kommune)

Hvorfor lytter ikke politikere til beboerne? Det er vi beboere som er sjefene til våre politikere, aldri glem det. Marerittet for bilistene bare fortsetter.

Derfor går nissen rundt på Karl Johan midt i oktober

Også bompengene øker

I tillegg har vi de berømte bompengene. De bare øker og øker, selv med kraftig motstand. I 2017 samlet flere tusen seg utenfor både Stortinget og Rådhuset en rekke ganger, og jeg sendte inn 23 000 (ja du leste rett) underskrifter om å fjerne bompengene.

Bompengepartiet kom til og med inn som representanter i flere kommuner, hvor vi kjempet videre. Men uten flertall for et forslag, fikk vi dessverre ikke gjennomslag. Sju års arbeid har jeg lagt ned foreløpig, og kampen er ikke over.

Det tar tid å endre politiske vedtak som bidrar til mye penger i kassen for politikere som elsker nye, unødvendige prosjekter. Så jakten på parkeringsplassen vil fortsette.