– Nå må kommunen på banen med konkrete tiltak for å løse boligkrisa

Det er krisetilstander i boligmarkedet i Oslo. Boligprisene er skyhøye og langt fra det folk med vanlig inntekt har råd til. Selv om man har råd til å kjøpe en bolig må man belage seg på å ta opp store lån. Dette blir problematisk når renta går opp, noe mange får kjenne på nå.

Verre er det for leietakere, som man trygt kan si kommer verst ut av boligkrisa. Leieprisene i Oslo har aldri vært høyere, og mange må flytte ut av sitt lokalmiljø fordi de ikke har råd til å bo der lenger på grunn av høye leiepriser. 

Konsekvens av en markedsstyrt boligpolitikk

Dette er konsekvens av en markedsstyrt boligpolitikk. Siden Høyre styrte byen har det meste av boligpolitikken blitt overlatt til markedet og kommunens ansvar blitt pulverisert. Markedet som eneste tilrettelegger for boliger har ført til ingen kontroll på prisene, som løper løpsk fra vanlig inntekt. 

«Leieprisene i Oslo løper løpsk fra vanlige inntekter»

Slik kan det ikke være lenger. Det er på tide at kommunen kommer på banen og iverksetter konkrete tiltak for å få bukt med høye bolig- og leiepriser.

En tredje boligsektor

For det første må kommunen ta ansvar for å skape et reelt alternativ til en ren markedsstyrt boligpolitikk. I likhet med København, Wien eller Zürich må Oslo etablere en ikke-kommersiell boligsektor (også kjent som tredje boligsektor). 

Gjennom denne sektoren kan kommunen tilby boliger til under markedspris. Kommunen får også bedre kontroll over boligforsyning og blir ikke fullstendig avhengig av velviljen til private utbyggere. 

For å få dette til kan kommunen benytte seg av kommunale tomter som kommunen leier eller selger til lav pris til ikke-kommersielle boligbyggelag. Ikke-kommersielle boligbyggelag kan finansiere boligbyggingen gjennom rimelige lån fra Husbanken. 

Siden boligbyggelagene ikke har behov for å ta utbytte kan boligene selges eller leies til kostpris. Innsparingen gjennom billig tomt, lån og utbygging vil komme beboeren til gode gjennom en bolig til under markedspris.

DEBATT

- Jeg ble politiker for å gjøre noe med urettferdighet. Sykepleiere får ikke betalt huslån med applaus. Festtaler skaper ikke rettferdig boligpolitikk

Subsidiet vil forbli i boligen ved et eventuelt salg ved at boligbyggelaget har gjenkjøpsplikt av boligen til samme pris som den opprinnelig ble solgt for - justert inflasjon og eventuelle oppgraderinger.

Med dette skjermer man boligene fra den spinnville prisutviklingen man ser i det åpne markedet.

Grønlikaia,- en gyllen anledning

I den kommunale tomten på Grønlikaia, for eksempel, estimeres det at det kan komme mellom 1500 - 2000 nye boliger. Her har kommunen en gyllen anledning til å selge deler av tomta til svært rimelig pris til ikke-kommersielle boligbyggelag, som kan bygge boliger som kan kjøpes eller leies til under markedspris.

Kommunen må også benytte seg av kommunale bygg, mange av dem som står tomme og forfaller. Disse kan kommunen rehabilitere selv eller i samarbeid med ikke-kommersielle aktører for å tilby dem gjennom en ikke-kommersiell boligsektor. 

I tillegg kan kommunen benytte seg av verktøy som kommunal forkjøpsrett, enten på vegne av beboere i en leiegård eller på vegne av kommunen selv. 

Må ha politisk vilje

På sikt må også kommunen drive med aktiv kjøp av tomter og opprette eget boligselskap som står for utbygging av nye boliger. Slik unngår man at spekulanter holder igjen i boligbyggingen i påvente av at tomter blir dyrere eller kommunen gir etter utbyggernes krav om å bygge høyere og tettere enn det som er tillatt.

Dette er realistiske og gjennomførbare tiltak, men krever en reell politisk vilje for å få det til. Kommunen kan ikke stå på sidelinja lenger og late som at markedet skal løse problemet som markedet selv har skapt. Det er på tide med en handlekraftig kommune som inntar en aktiv rolle for å løse boligkrisa. Dette kan vi få til i neste bystyreperiode.