DEBATT

Slik kan det se ut i leieleilighetene i byen.

– Dette må gjøres med boligpolitikken i Oslo

Vi er lei av høye leiepriser og boligpriser. Derfor krever vi forandring. Her er våre krav til en mer sosial boligpolitikk for de mange og ikke de få.

Publisert

Gjennom aktivistkollektivet og aksjonen «Reduser husleia!» og Instagram-kontoen @Min_drittleilighet, har vi forsøkt å vise hvordan utleiehaier lopper folk på leiemarkedet. Vi inviterer folk til å sende inn historier de har fra det dyre og dårlige leiemarkedet, og vi har fått inn uendelig med beretninger fra levd liv i utleiemarkedet og utallige bilder fra folks virkelighet.

Dyre leiepriser, leiligheter splittet opp i titalls mikrorom, råtne vegger og gulv, samt utleiere som til stadighet gjør overtramp i form av dårlig oppførsel eller ulovlig framferd går igjen.

Usosiale boligprofitører

Så langt har vi fått over 22 000 følgere på bare fire måneder, og svært mange av følgerne våre er forbanna. Både leieboere og boligeiere misliker at aktører som Heimstaden og Fidan eiendom får lov til å operere som usosiale boligprofitører.

Hva med en dusj på kjøkkenet?

På bakgrunn av innspill og historier fra dagens boligmarked, har vi i aksjonen Reduser husleia laget denne listen med krav:

1. Bolig er en menneskerett og skal ikke være en vare i et marked. Derfor behøver vi en tredje boligsektor, hvor minst 50 prosent er ikke-kommersielle utleieboliger i nye boligprosjekter.

  • a. For å oppnå det kreves en massiv offentlig økonomisk investering i en sosial boligpolitikk.

2. Vi må stoppe boligutviklere og høyresiden i deres forsøk på å redusere standarden på nye leiligheter. Lavere standard gir ikke billigere boliger, som de hevder, men bare høyere profitt til utviklere, som de ønsker. Vi trenger gode boliger: de er både bra å leve i og varer i mange år og er derfor også miljøvennlige.

3. Det må settes et husleietak med en makspris per kvadratmeter.

4. Bedre rettsforfølgelse må på plass for å sikre leieboernes rettigheter i praksis.

  • a. Gratis rettshjelp må sikres til de som ikke har tilgang til andre juridiske ordninger.
  • b. Huseiere som ikke overholder lovverket, og spesielt retten til privatliv, må straffeforfølges.
  • c. Det må etableres et eget regelverk for å få lov til å leie ut, for eksempel en søknadsordning.
  • d. Kvinner, rasifiserte, ikke-binære og skeive må få særskilt beskyttelse.
  • e. Huseiere må gjennomføre og bestå kurs om relevant lovverk.
  • f. Rasismen i boligsektoren må aktivt bekjempes.
  • g. Diskriminering av individer som mottar støtte fra det offentlige må forbys ved lov.

5. Rettigheter ved oppussing og slik at dette ikke kan bli en strategi for å kaste ut leieboere eller som et påskudd for å øke leia.

  • a. Det må innføres strengere krav til hva som er godkjent bolig og bosted – også der leieboer bor i en oppussingssituasjon.
  • b. Det må være krav om sikret leiekontrakt for leieboer i en kontraktsperiode også etter oppussing.
  • c. Leieboer i kontrakt må sikres ingen prisøkning etter oppussing.

6. Utleieboliger må skattes hardere, bolig skal være noens hjem ikke et spekulasjonsobjekt.

  • a. Eiendom skal beregnes i inn formuen som grunnlag for skattlegging.
  • b. Sekundærbolig må skattlegges høyere. Tredje enda høyere osv.
  • c. Det må innføres en form for boplikt i storbyene.
  • d. Det må innføres forbud mot å kjøpe mer enn to boliger.

7. Tiltak mot hyblifisering og utnyttelse av nye i boligsektoren samt mot oppsplitting av leiligheter. Et slik tiltak er for eksempel minstekrav til boligstørrelse, med fellesarealer som stue og kjøkken.

8. Aktiv kommunal utleiesektor for flere og med god standard.

  • a. Kommunale boliger som står tomme må tas i bruk.
  • b. Slutt på salg av kommunale boliger og mer oppkjøp og tilbakekjøp av boligeiendom til kommunalt bruk.
  • c. Ved salg av kommunal eiendom skal det sikres forkjøpsrett til dem som ønsker å bo der.
  • d. Avvikle systemet med gjengs leie.

9. Boligtilsyn i alle kommuner, som skal sørge for at utleiere følger reglene og straffeforfølge de som ikke gjør det. Det må stilles detaljerte og tydelige krav til hva som er en beboelig utleiebolig. Disse kravene må sjekkes og overholdes ved hvert kontraktskifte.

10. Hus som ikke er i bruk skal kunne benyttes som bolig av hvem som helst. Beboere skal ha krav på å kunne bli boende etter å ha meldt fra til politiet.

11. Rett til langvarige og trygge utleiekontrakter. Leieboer må sikres rett til kontrakt på minst ti år, men denne skal kunne sies opp av leieboer når det passer.

12. Økt medvirkning for leieboer i samfunnet, i boligområdet og i eget hjem.

13. En av grunnene til at bolighaiene kan drive fritt er vissheten om at dersom man finner og melder fra om uregelmessigheter ved sin leiebolig, vil det ende med at man står uten et sted å bo.

  • a. Krav om at varslere som blir kasta ut av leilighetene på grunn av ulovligheter eller uholdbare forhold får ny kontrakt på nytt sted til samme vilkår.

En grunnleggende rettighet

Vi har sendt denne lista til Stortingspartiene Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig folkeparti og Venstre, og vi håper politikerne vil legge fra seg silkehanskene som til nå har vært brukt mot bolighaiene.

Vi ønsker at de skal innse at et hjem er en grunnleggende rettighet og ikke kan behandles som en hvilken som helst vare på et kapitalistisk, urettferdig marked. Kanskje kan boligspørsmålet være hovedspørsmålet i en ny reform, hvor bolig blir ansett som en del av velferdsstatens oppgaver.

Powered by Labrador CMS