— Blåser det rødgrønne byrådet i jordvernet når det bygges ny vannforsyning på Husebyjordet?

MDG erkjenner at byvekst er en trussel mot dyrket mark og natur rundt byer og tettsteder. MDG i Oslo ønsker å legge til rette for at mer av befolkningsveksten i hovedstadsområdet skal komme i deler av Oslo der det ikke skjer på bekostning av matjord.

MDG i Oslo går i sitt valgprogram så langt som å si at: «All dyrka mark i Oslo skal vernes mot utbygging..»

• Les også: Vi vil vise hvordan en storby går foran i kampen mot plastforsøpling, sa miljøbyråd Lan Marie Berg. Men setter ikke av et øre til gjenvinningsanlegg for plast

— Forventer mer av MDG

En fin og klar målsetning som også vi i Naturvernforbundet i Oslo Vest kan stille oss bak. Vi forventer imidlertid at et politisk program ikke bare er ord på et stykke papir, men følges opp i konkret politikk. At partiet står til ansvar for og viser at man gjennomfører det man har satt seg fore å gjennomføre.

I politikken kan det være langt mellom liv og lære. MDG representerer en klar og tydelig stemme for natur og miljø. Vi forventer derfor nesten mer av MDG enn en del andre partier når det gjelder å være politisk ordholdne og etterrettelige på naturens og miljøets vegne.

Plan- og bygningsetaten i Oslo har lagt fram forslag om å legge en driftsbygning, en tunnelportal og en adkomstsone for ny vannforsyning til Oslo på et brakklagt jorde ved Huseby skole sør for Sørkedalsveien. Det dreier seg om et areal på 27 dekar - Husebyjordet også kalt Blomsterjordet.  Alle de 27 dekarene vil beslaglegges i byggeperioden på cirka 7 år.

• Les også: Extinction Rebellion-aktivister bøtelagt for demonstrasjon i Stortinget. Men frikjent for aksjon utenfor Norges Bank

Dyrkbar jord som "jordbank"

Selve driftsbygget og adkomstportalen vil bli en permanent installasjon som vil dekke 4 dekar av jordet. Myndighetene legger stor vekt på nødvendigheten av å bevare dyrket og dyrkbar jord gjennom den nasjonale jordvernstrategien. Dyrket og dyrkbar jord er også vernet gjennom jordloven.

En skiller vanligvis mellom dyrket jord (jordbruksareal som enten er fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite), og de deler av jorda som ikke er dyrket, men som teknisk sett er mulig å dyrke. Dette blir kalt for dyrkbar jord.

Dyrkbar jord kan ses på som en slags «jordbank» som kan brukes til jordbruk en gang i framtida. Jordvernet omfatter både den dyrka og dyrkbare jorda. Et samlet og enstemmig Storting (prp. 1 2018 – 2019 fra LMD) har blant annet nylig oppdatert og fornyet sin jordvernstrategi, som inneholder en rekke tiltak.

I strategien sies det blant annet at: «Ved forslag om omdisponering av verdifull dyrka eller dyrkbar jord bør potensialet for fortetting og transformasjon vere kartlagt.»

• Les også: Oslo Frp slettet kontroversiell klimaavstemning på Facebook

Fortetting som strategi

I stortingsproposisjonen sies det videre at byvekstavtaler, slik som den i Oslo, vil kunne bidra til å redusere nedbygging av matjord ved å tilrettelegge for fortetting og transformasjon i by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkt.

En viktig forutsetning i strategien er at eksisterende utbygde området blir utnyttet best mulig. Fortetting ses på som en viktig strategi for å styrke jordvernet. Vi i Naturvernforbundet Oslo Vest kan ikke se at man har gjort dette når man velger å legge infrastruktur for ny vannforsyning til Oslo på et jorde.

Jordlovens paragraf 9 om bruk av dyrka og dyrkbar jord står det at: «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida.»

Paragrafen utgjør et forbud eller en forbudsregel som innebærer at arealet ikke kan benyttes for et annet formål som for eksempel oppføring av bygninger eller planting av skog. I paragraf 9, annet ledd åpner loven for omdisponering av jord. Men det skal foreligge «særlege høve» for å omdisponere.

• Les også: Bystyret i Oslo erklærer klimakrise

— Kan bli parsellhager i fremtiden

Det skal ikke være enkelt og det må være særskilte grunner til å omdisponere fulldyrket jord til andre formål som for eksempel driftsbygning for et vannverk. I jordloven sies det videre at det skal tas hensyn til bevaring av kulturlandskapet.

En annen grunn til å ta vare på dyrket og dyrkbar jord er muligheten for å benytte arealet for andre jordbruksformål en gang i framtiden. Man kan for eksempel se for seg at Huseby skole og lokalbefolkningen en gang i framtida kan være interessert i å legge deler av jordet ut til parsellhager eller drive andelsjordbruk. Ulike former for urbant jordbruk møter stadig større interesse.

Problemet er at det i høringsbrevet og i underlagsmaterialet fra plan- og bygningsetaten ikke er gjort en eneste vurdering av utbyggingen på Husebyjordet med hensyn jordloven eller den nasjonale jordvernstrategien. Høringen blir ikke engang sendt til regionkontoret for landbruk.

Plan- og bygningsetaten må oppfatte seg som rimelige suverene. Når vi påpeker dette overfor vann- og avløpsetaten (VAV) i Oslo kommune blir vi avfeid med:

«Vedrørende dyrkbar mark er VAV av den oppfatning at dette ikke kan tillegges vekt. Området er ikke vist som dyrkbart på NIBIOs landsdekkende kart med dyrkbar jord, det har ikke vært drevet landbruk her på over 40 år samt at sjansen for at det skal bli landbruksproduksjon her er forsvinnende liten. Det er ingen gårder i umiddelbar nærhet."

Mangel på matjord i Oslo

Vi har fått bekreftet fra NIBIO og hos landbruksmyndighetene i fylket at arealet er registrert og avtegnet som fulldyrket jord på Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) sitt kart (AR5). Det er derfor faktisk feil at det ikke er registrert på NIBIO sine kart. Det er også feil at sjansene for landbruksproduksjon er forsvinnende liten, fordi det ikke er gårder i nærheten.

Det er faktisk mangel på matjord i Oslo. Det er gårder som kunne ha nytte av tilgang på mer jord. Det er heller ikke riktig at det ikke har vært dyrket på Huseby og Blomsterjordet på 40 år. Det ble blant annet drevet høyproduksjon der i 15 år fram til cirka 2005. Og det har blitt gitt produksjonstilskudd fram til 2015 for å drive arealene.

Vi har stor tillit til forvaltningen i Norge. Noe vi mener vi bør ha. Men da forventer vi også at man i planutredninger faktisk gjør det man skal gjøre. I dette tilfelle å vurdere nedbyggingen av Husebyjordet mot forpliktelsene i jordloven og den nasjonale jordvernstrategien. Og at man involverer regionkontoret for landbruk og landbruksmyndighetene i fylket i dette.

Vi i Naturvernforbundet Oslo Vest ønsker, i likhet med MDG, ikke at man skal nedbygge dyrket eller dyrkbar mark. Det bør heller ikke Oslo kommune gå inn for. Benytt derfor andre gode utbyggingsalternativer i nærheten (Statnett-tomten/Statnett tunnelen) der man har mulighet for fortetting.

Vern Husebyjordet/Blomsterjordet.