DEBATT

— Den gode dialogen uteblir og det blir enda vanskeligere å gjøre seg forstått, sier Inger-Johanne Bauer, Berit Nordhuus, Eremias Negassie og Kate Berg. De er alle sammen statsautoriserte tolker og mener Tolkesentralens omfavnelse av tolking over telefon er feilslått.
— Den gode dialogen uteblir og det blir enda vanskeligere å gjøre seg forstått, sier Inger-Johanne Bauer, Berit Nordhuus, Eremias Negassie og Kate Berg. De er alle sammen statsautoriserte tolker og mener Tolkesentralens omfavnelse av tolking over telefon er feilslått.

-Telefontolking ødelegger for minoritetsspråklige pasienter

— Vi kan ikke sitte stilltiende å se på at minoritetsspråklige ikke får den helsehjelpen de har krav på, sier de statsautoriserte tolkene. De mener Tolkesentralen har en mangelfull beskrivelse av de utfordringene tolk, helsepersonell og pasient har i møte med telefontolking.

Publisert Sist oppdatert

I den spesielle tiden siden pandemien rammet Norge har helsepersonell, pasienter og tolker måttet strekke seg langt for å begrense smitte når det har vært behov for tolking i medisinsk behandling. For tolkene har koronaen medført at nesten alle oppdrag ble endret fra å være til stede sammen med helsepersonell og pasient, til å tolke hjemmefra, over telefon eller i noen tilfeller via skjerm.

Alle er enige om at det var riktig og viktig å innføre strenge smitteverntiltak. VårtOslo skrev den 27. juli at helsepersonell nå er bekymret for at telefontolkingen går utover behandlingstilbudet til pasienter som trenger tolk. Leder ved Tolkesentralen, Eirik Eide, ser imidlertid ikke ut til å dele bekymringen og vil opprettholde unntakstilstanden.

— Telefontolking kun egnet for enkle samtaler

Det finnes samtaler som kan gjennomføres forsvarlig også uten at tolken er til stede i rommet. Konsensusen på tolkefeltet er at telefontolking kun er egnet for enkle beskjeder og korte samtaler. Men under koronaen har nesten alle pasienter måttet ha tolking over telefonen.

Det gjelder autismeutredninger av barn, samtaler med pasienter med hjerneslag og andre kognitive utfordringer, barn, eldre og personer med nedsatt hørsel. Flere av disse gruppene har vanskeligheter med å få med seg det som bli sagt.

Temaene det samtales om har vært formidling av alvorlige og livstruende diagnoser, samtaleterapi og tung psykiatri. For ikke å nevne detaljert informasjon om medisinering, sykdom hos små barn, generelt sensitive temaer og ovenfor sårbare grupper.

— Psykiatri over telefon problematisk

Det er bare å forestille seg selv hvor lett det er å ha gode samtaler om slike temaer på telefonen. Hvor enkelt vil det for eksempel være for et barn å bygge tillit til en voksen hos Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk gjennom samtaler via telefon? Ifølge Eirik Eide er det bare «litt uvant» og «ikke ideelt» å arbeide på denne måten. Det er på ingen måte dekkende for hvor problematisk dette har vært.

Det et er prisverdig at Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) tar opp problemstillingen på vegne av helsepersonell som ikke får gjort arbeidet sitt på en forsvarlig måte. Personer med begrensede norskkunnskaper som er avhengige av tolk for å ivareta sin egen helse har ingen sterk stemme. Derfor er det viktig å lytte til og det alvorlig når det en sjelden gang kommer til uttrykk.

— Flere tolker og helsepersonell har varslet

Som tolker deler vi OMODs bekymring. Eide sier: «Vi har ikke fått noen klager eller avvik på tolking over skjerm og via telefon». Dette stemmer ikke. Flere tolker har varslet om avvik og at sykehusets avdelinger ikke kontakter tolken, men i stedet gjennomfører konsultasjonen uten tolk.

Tolkene har gjentatte ganger varslet om situasjoner der det har vært umulig å gjennomføre oppdraget på en forsvarlig måte, og at et fysisk møte med tolken til stedet er nødvendig. Tolkene har også gitt tilbakemeldinger om helsepersonell som er fortvilet over situasjonen og som selv etterspør oppmøte med tolken, hvor Tolkesentralen svarer at dette ikke er mulig.

— Den gode dialogen uteblir

Mens andre utøvende profesjoner i samfunnet har uttrykt at er nødt til å komme tilbake til et fullverdig behandlingstilbud så fort som mulig, velger Tolkesentralen å gjøre det motsatte. De har gjort unntakssituasjonen permanent. Eide varsler sågar at: «Vi tror tolking via skjerm og telefon vil øke fremover, siden vi har erfart at dette kan være et godt alternativ».

Det er det ikke, som Jessica Hansen og Hilde Fiva Buzungu påpeker i VårtOslo. Og det er det mange grunner til. Tolken ser for det første ikke hvem som er til stede, eller hva som skjer i rommet. Lydkvaliteten er dårlig og tolken må stadig avbryte og be om gjentakelse. Dermed uteblir den gode dialogen, og samtalene blir kortere, mens helsepersonellets ferdigheter i å samtale via tolken blir svekket.

For det andre er utstyret helsepersonellet har til disposisjon for dårlig. Ofte sendes telefonrøret frem og tilbake mellom legen og pasienten, noe som umulig kan være forsvarlig i et smittevernsperspektiv.

— Tolkesentralen må påse likeverdige tjenester

Det er bekymringsfullt at Eide, som leder av Tolkesentralen, ikke nevner én eneste av disse innvendingene i sin uttalelse. Tolkesentralen har en avgjørende rolle når det kommer til å arbeide for økt forståelse for bruk av tolk, tilby veiledning av brukere av tolk, og i å øke tilgjengeligheten på kvalifiserte tolker. Ansvaret dette bringer med seg gjenspeiles ikke i Eides kommentarer.

Selvfølgelig skal også tolkene fortsette å strekke seg langt for å begrense smittespredningen. Men vi kan ikke sitte stilltiende å se på at minoritetsspråklige ikke får den helsehjelpen de har krav på. Vi forstår, til en viss grad, at telefon- og skjermtolking har vært nødvendig under epidemien og at dette vil forekomme en stund fremover.

Vårt håp er imidlertid at Tolkesentralen, som har vært en foregangsmodell for tolking i helsesektoren, vil gå tilbake til oppmøtetolking så snart som mulig, og på den måten påse at pasientene får tilgang på likeverdige tjenester.