– Det har kommet til et punkt der vi voksne må gjøre opprør for barna våre. Det er ikke greit at så mange barnefamilier flytter fra sentrum

Barns stemmer er et politisk og sosialt virkemiddel som blir løftet opp på stadig nye arenaer. Barn har rett til å si ifra og er en viktig stemme i demokratiet. Dessverre har barn alt for liten påvirkning i samfunnet, og vi i Miljøagentene kjemper for at barn skal bli hørt og ha reell påvirkning.

Derfor har jeg skrevet noen tanker sammen med min datter som går i første klasse i bydel St. Hanshaugen. Som mamma til to jenter hører jeg ofte hva mine barn vil. Det er ikke alltid jeg er enig. Her har vi likevel funnet to saker vi alle ønsker å kjempe for.

De gir trygghet og omsorg til barna som mister alt i krigen. På Valle står Keleta, Hanneke og Jeyanatham klar

La fontene ha vann i seg!

Barna elsker sommeren, de gleder seg over is, lek og lange dager.

Men klimaendringer gir oss stadig varmere somre, og det blir stadig varmere for oss barnefamilier som bor i sentrum. Mange har ikke råd eller mulighet til å dra bort. Litt lite vind og du føler deg fanget i en varm asfaltjungel.

Å skulle dra med seg barn til nærmeste strand blir fort et prosjekt, enten det er x antall matpakker du skal pakke, å gjøre klart alt utstyr, å få barna på kollektivtransporten og deretter holde ut der til ankomst.

Det er ikke noe man orker hver dag, og vi ønsker heller ikke bruke så mye tid på reising. Fulle strender er et mareritt, selv om det er fint at vi har tilbudet for dem som ønsker. Men vi skal ikke klage, vi har mange parker i umiddelbar nærhet.

Parken kunne ha vært et sommerparadis

Parken kunne vært et paradis for barna, om det også var lagt opp til litt avkjøling og plaskelek i fontenene vi har. Det eneste barna mine ønsker seg i sommer er at fontenene virker. Det trenger knapt nevnes, men for en fem- og seksåring er sommeren lang.

De gikk hele sommeren i fjor, ventende, uten å kunne glede seg over vannlek i byen. Alle fontene var stengt på grunn av listeria-bakterien. Vi håpet og håpet i det lengste at det skulle ordne seg.

Mitt ønske er at Oslo kommune klargjør fontenene slik at vi unngår listeria og at barna får det tilbudet bybarn fortjener. De fortjener også tilgang på vann og lek på varme dager i nabolaget. Vannspeilet ved Stensparken er et eksempel på hva man kan skape.

Oslo var mer barnevennlig i gamle dager

Se på gamle bilder og bli inspirert. I gamle dager var det ikke uvanlig å se lek i langt flere fontener enn det du ser i dag. I gamle dager var Oslo på mange måter mer barnevennlig. Det var mindre trafikk og mer rom i gatene.

Det har kommet til et punkt der vi voksne må gjøre opprør for barna våre. Det er ikke greit at så mange barnefamilier flytter. Hvis mitt barn skulle fått bestemt, så ville hun som Miljøagent sagt at det er viktig for folk og dyr på varme dager å ha tilgang til avkjøling og lek og venner.

Vi må oppfordre til å spare vann, men det skal ikke gå utover barna at vi ikke har nok vann til fontenene våre. Da må vi kanskje prioritere annerledes.

Åpne bygårdene!

Bygårdene bør også åpnes. Høye gjerder rundt hver bygård og lite bilfrie gater er ikke barnevennlig. Et tungrodd system der alle styrene i hver bygård må bli enige om å åpne, ender alltid med at barna taper.

Åpne bygårdene, gjør det til et krav fra kommunen. Mange som ikke har barn ønsker ikke å åpne bygårdene sine for “bråk” fra barna. Men barna trenger de få lekekameratene de kan skaffe i nærområdet. Det føles tryggere å ha barna i bakgården enn å sende dem av gårde langs trikkeskinner og veier.

For at det skal bli en sosial møteplass for voksne og barn, må bakgårdene åpnes og ikke være inngjerdet og avgrenset til en enkelt bygård. Hos oss har vi meterhøye tregjerder på alle kanter, det føles trangt og isolerende.

Riv ned gjerdene

Vi har et bygårdsrom vi vil dele, og det kan vi ved å åpne bygården og rive ned alle individuelle gjerder som avgrenser de forskjellige gårdene. I realiteten vil jeg tro det ble bygget uten alle disse gjerdene og at vi originalt deler et åpent gårdsrom.

Det er en god grunn til at det ble bygget åpent, og det var en tabbe at de som ville fikk slenge opp høye gjerder. Vi ønsker å være del av et større fellesskap med naboene våre.

Løft barna opp, og inviter gjerne Miljøagenter og andre barn med på møter hvor de kan komme med innspill. Til slutt vil min datter komme med en oppfordring:

“Please, vær så snill, hvis ikke kan barna bli skuffet.”