De gir trygghet og omsorg til barna som mister alt i krigen. På Valle står Keleta, Hanneke og Jeyanatham klar

Helt siden 1980-tallet har BYMIF, som i dag holder til på Valhall arena, jobbet med å gi mindreårige på flukt et meningsfullt liv i Oslo.

Da det kom mindreårige flyktninger aleine til Oslo på starten av 1980-tallet, på flukt fra land som Vietnam og Eritrea, syntes ikke Keleta Fasil noe om at de skulle bo på institusjoner.

Keleta tok initiativ for snart 40 år siden

Da han spurte ledelsen i kommunen om dette, svarte de: Hvis de ikke skal bo her på institusjoner, hvor skal de bo da?

Etter dette var Keleta med på å utvikle en ny modell for hvordan Oslo skulle ta imot barn og unge på flukt.

— Da opprettet vi to bofelleskap. Et jentebofelleskap og et guttebofelleskap. Jeg hadde ansvar for begge to og bodde i naboleiligheten, så jeg var i nærheten av dem hele tiden, forteller han.

— Etter hvert som de som bodde der ble voksne og flyttet ut, kom det nye inn, sier Keleta (67), som i dag er en del av teamet av fagkonsulenter i BYMIF.

Fra kontorene på Valhall Arena gir de barna og ungdommen et hjem å bo i, sammen med fosterforeldre som BYMIF rekrutterer.

— Har lang erfaring med å ta imot flyktninger

Sammen med byråd for oppvekst og kunnskap, Sunniva Holmås Eidsvoll (SV), var VårtOslo på onsdag invitert til Valhall for å høre om hvordan BYMIF arbeider mot enslige mindreårige ungdom.

Avdelingsleder Hanneke Ørne Bruce, som har jobbet i BYMIF siden 2000, kunne fortelle om alle de ulike tiltakene de tilbyr.

— En del av barna er bare på kveldstilbudet. Der får de et varmt måltid, og vi bidrar med leksehjelp, oppfølging av fritidsaktiviteter og andre tiltak som kan være med på å gi de unge mestringsfølelse, sier hun.

Bak Yango-drosjene i Oslos gater står det russiske svaret på Google - techgiganten Yandex

— I tillegg til tilbyr vi aktiviteter som turer og fotballturneringer. På kveldstilbudet kommer både ungdommen som bor med fosterforeldre hos BYMIF og andre unge som er under andre ulike tiltak, forklarer avdelingslederen.

— Oslo er virkelig en kommune som har lang erfaring med å ta imot flyktninger, mange flyktninger fra andre kommuner søker seg til storkommunene fordi her har vi religiøse samlingsteder og jobbmuligheter, sier Hanneke Ørne Bruce.

— Jeg deler mange av flyktningenes erfaringer

BYMIF bruker blant annet nettverket sitt for å rekruttere fosterforeldre, og etter en grundig intervjuprosess får fosterforeldrene bo i rekkehus som BYMIF leier. 2Sammen med opptil tre ungdommer, hvor fosterforeldrene har den daglige omsorgen.

Jeyanatham Kanapathipillai (49) kom til Norge fra Siri Lanka da han var 17 år og har jobbet i BYMIF som fosterfar siden 2009.

— Jeg deler mange av de samme erfaringene som mange av flyktningene som kommer hit, og jeg kjenner litt til hva slags omsorg ungdommene trenger, forteller han.

— Jeg har hatt ungdommer som har slitt med traumer fra tidligere hendelser og ungdommer som har slitt med å finne seg til rette, sier Jeyanatham.

Har vært fosterfar for 17 barn

47-åringen har i løpet av perioden som fosterfar hatt ansvaret for til sammen 17 barn. Han forklarer at nye fosterbarn flytter inn når de som har blitt voksne flytter ut.

— Ungdommene blir veldig glad når de bor med og møter andre ungdom som har vært i samme situasjon som dem selv, sier den rutinerte fosterfaren.

— De har mange bekymringer om hvordan det er å komme til et nytt land, med tanke på språk, sosialt og religion. Jeg har god kommunikasjon med ungdommene. Vi snakker sammen og finner ut av deres behov, sier Jeyanatham.

— Jeg har fortsatt kontakt med mange av ungdommene jeg har vært fosterfar for. Jeg ringer med dem, og noen ganger møter jeg dem. Det gleder meg å se at de bygger sitt eget liv og kan bruke mye av det de har lært av meg videre i livet sitt, forteller han.

— Det nyeste barnet jeg har blitt fosterfar for, nå i februar, er en som kom alene som flyktning fra Afghanistan. Når jeg blir kjent med ungdommene, har de bare vært i Norge i noen få måneder, forteller Jeyanatham, som også har erfaring med å jobbe på barnehjem i Siri Lanka.

Tett oppfølging

Jeyanatham og de andre fosterforeldrene, får tett oppfølging og veiledning av Keleta og resten av teamet av fagkonsulenter hos BYMIF.

— Samarbeidet med fosterforeldrene fungerer veldig bra, de har en åpen kontakt med oss, de kan bare ringe når de vil og stille spørsmål om de lurer på noe og vi er hele tiden behjelpelige og tilgjengelige for dem. Samtidig har vi også god kontakt med skoler og barnevern og verger, sier Keleta.

Baljit ga dagsomsetning fra New Dehli på Tjuvholmen til ukrainske flyktninger. Og det ble mye penger!

I tillegg til at de har flere faste møter og arrangementer sammen med fosterforeldrene, er fosterleilighetene også forsterket med fast avlastning. Keleta tror ikke det kommer til å bli vanskelig å få tak i nok fosterforeldre når barna fra Ukrainia kommer.

— Vi har systemer og nettverk vi bruker for å komme i kontakt med de riktige personene. Jeg har jobbet med mange mennesker med forskjellige nasjonaliteter, noe som gjør at vi har god kjennskap til deres miljøer. Og da vi plutselig fikk mange enslige ungdommer på flukt for noen år siden, var det ikke noe problem å rekruttere fosterforeldre.

— Overveldet av positiviteten i Oslo

— Jeg opplever virkelig at Oslo kommune gjør sitt aller beste. Jeg er imponert, forteller avdelingsleder Hanneke.

— Jeg snakket med en mann som kom fra Ukraina for noen dager siden og han sa at han var helt overveldet av den positive stemningen i Oslo, det hadde han ikke forventa. Han var kjempeimponert over den norske dugnadsånden, sier hun.

Og på spørsmål om BYMIF er forberedte på å ta imot flyktninger fra Ukrainia, har Hanneke et tydelig svar.

— Vi er klare til å ta imot barn i morgen. Også vil vi bygge ut, ut ifra de behovene som er. Det er også andre i Oslo kommune som vil gi tilbud til flyktningene som kommer, noen bydeler bygger for eksempel opp sine egne tilbud. Det har vi erfaring med fra tidligere, svarer Hanneke.

Og selv om Oslo kommer til å stå i en ny situasjon i den nærmeste tiden, med mange nye enslige mindreårige flyktninger på kort tid, tror også byråd Sunniva Holmås Eidsvoll at Oslo skal greie å håndtere situasjonen. Selv om det er en del ting som må på plass.

— Skole og barnehage må tilbys raskt

— Vi har mye erfaring med å ta imot flyktninger og bosette de og gi dem de tilbudene de trenger, og også enslige mindreårige. Vi forventer nå at det kan komme mange barn, sier oppvekstbyråden.

— Av de tallene vi har foreløpig, ser det ut som at cirka 40 prosent av de som kommer er under 18 år. Så det kan være ganske mange barn som kommer, sier hun.

Jenny (9) solgte kaker for 2.300 kroner. Dro på Ukraina-markering og donerte pengene til flyktninger

— Og da er det jo skoletilbud de skal ha, og de under seks år skal ha et pedagogisk tilbud. Særlig viktig blir det med oppfølging av de som ikke har foreldre. Det er de tre tingene som er viktigst for meg å forberede nå, sier Sunniva Holmås Eidsvoll.

— Det kan fort være mange hundre, kanskje til og med tusen barn som trenger skole og et pedagogisk tilbud. Da er det jo lokaler og boliger og ansatte som må plass, forklarer byråden.

Hun er også imponert over arbeidet BYMIF og fosterforeldrene gjør for enslige flyktninger som kommer til Oslo.

— Det er utrolig imponerende, for det er noe med det å vise omsorg og skulle vise kjærlighet og ta vare på barna, det er ikke en vanlig jobb, og heller ikke et vanlig opplegg, men samtidig er vi helt avhengig av det, sier Holmås Eidsvoll.

Ber folk melde seg som fosterforeldre

Både Hanneke og Keleta oppfordrer oslofolk som kunne tenke seg å være fosterforeldre for enslige unge om å søke.

— Hva skal man gjøre hvis du har lyst til å bli fosterforeldre?

— Alle som er interessert i å bli fosterforeldre, kan ta kontakt med barne- og familieetaten, som nå er i full gang med å rekruttere, sier Hanneke Ørne Bruce.

— Det kan være at du egner deg godt til å være fosterforeldre, men at du ikke er helt sikker selv. Da er det bedre å la de som har kunnskap om det ta den vurderingen. Det er bedre å ta kontakt og spørre om jeg kan være til hjelp, enn å ikke være det, sier hun.

— Alle blir vurdert. Folk skal ikke være redde for å tilby sin hjelp, svarer Hanneke, som selv har mange grunner for hvorfor å jobbe med ungdommer som har kommet til Oslo.

— Det viktigste er å ha et åpent hjerte

— Det er utrolig spennende og givende å møte unge mennesker som er så opptatt av at nå har ny fase av mitt liv begynt. Hva vil skje nå, hvor er jeg på vei?

— Og sånn er det nesten, uansett hvor mange utfordringer de har med seg i bagasjen, så har de denne bevisstheten om at det er på begynnelsen av noe nytt. De har noen muligheter! Og det synes jeg er veldig spennende å kunne jobbe med, forteller hun

Hanneke påpeker også at de samfunnsøkonomiske fordelene er høye.

— Når vi investerer i disse ungdommene nå, vil vi få kjempeflinke voksne, som utdanner seg til å bli politi, apotektekniker og alle muligheter de har innen utdanning, slik at de kan bli gode samfunnsborgere. Men det kreves noen år med intens oppfølging og jobbing, sier hun.

Og ifølge Keleta er det en viktig egenskap du trenger, om du vil bidra med det arbeidet.

— Det viktigste er at du har et åpent hjerte til ungdommen som trenger omsorg, slik at du kan gi dem hjelpen de trenger til å mestre livet, avslutter Keleta