– Prestisjelokket må ut av planen på Filipstad. 20 prosent av boligene må settes av til fastsatte og lave boligpriser

Rødt støtter ikke byrådets forslag til ny reguleringsplan for Filipstad. Det er flere årsaker til det. De viktigste er at planen legger opp til å øke trafikken og at det ikke blir boliger for folk med vanlige lønninger.

Filipstadplanen innebærer at det skal bygges et 500 meter lokk over E18 til en pris på minst tre milliarder. Tomteeierne skal betale halvparten. Oslopakke 3 og kommunen skal betale resten. Hvis veien blir dyrere eller man ikke blir enige om Oslopakke 3, er det kommunen som må punge ut. Veiprosjektet kommer til å ta penger både fra andre samferdselsprosjekter og fra velferdstilbudene i byen.

• Les også: – Til tross for at det bygges stadig tettere og høyere, presses stadig flere ut av Gamle Oslo. Markedslogikken bør ikke styre byutviklingen

Når det såkalte miljølokket så langt er planlagt med seks felt for veitrafikk på toppen, sier det seg selv at det ikke er for miljøet man bygger dette lokket. Byrådets argumentasjon for et kapasitetsøkende lokk på Filipstad er til forveksling lik argumentasjonen til forkjemperne for E18 vestkorridoren i Asker og Bærum.

Blir høyt, mørkt og trangt

Vi reagerer på at byrådet prioriterer så mye penger til et prosjekt som øker veikapasiteten. Hvis de er opptatt av miljølokk, burde de starte med områder hvor folk har vært sterkt plaget av forurensning fra trafikken i flere tiår, slik som på Furuset og Manglerud. Byrådet begrunner prioriteringen med at grunneierne vil betale deler av utgiftene.

Grunneierne på sin side skyver kostnadene over på folk og næringsliv, som skal holde til i området gjennom å øke utnyttelsesgraden. I praksis betyr det at det blir høyt, mørkt og trangt.

Det er ikke lønnsomt å sette av bakkeareal til uteområde for barnehager, så ungene må leke på takene. Vi vet at barn som går i slike barnehager er mindre ute enn barn med alle utearealene på bakken, og vi mener det er viktigere at unger får utfolde seg på bakkeplan, med steiner, trær og insekter, enn at utbyggerne skal få superprofitten sin.

Fellesskapet bør betale havna

Dette er ekstra drøyt når kommunen eier størstedelen av arealene gjennom Oslo Havns eiendomsselskap HAV Eiendom. De har fått i oppdrag å skaffe mest mulig penger for å finansiere nye havneanlegg i Sydhavna.

Som om det er rimelig at havneutbygging bekostes av dem som kjøper seg bolig eller leier et butikklokale på Filipstad. Rødt synes ikke det – den nye havna må betales av fellesskapet og av brukerne.

Millionlønninger skaper blindflekk

Ved denne kjempeutbygginga ved sjøen fant ikke byrådet plass til dem med tynne lommebøker. Sjøfronten skal bebos av de velbemidlede, slik som på Tjuvholmen, Aker Brygge og Sørenga. Det er kanskje egne millionlønninger som gjør at byrådet ikke ser at Oslo blir stadig mer klassedelt og at de gjennom prosjekter som Filipstad selv er pådrivere for økte boligpriser? En utbygging som skal finansiere ny havn og ekstra motorvei gir ikke akkurat boligpriser for folk flest.

Det er en fallitterklæring for en rettferdig boligpolitikk når man ikke en gang på et offentlig eid område legger inn rimeligere boliger, men satser på høyest mulig profitt. Rødt foreslår at kommunen kjøper området fra Oslo Havn og bygger ut området i egen regi for folk flest.

I festtaler snakker byrådet om at de snur byutviklingen, slik at innbyggerne skal få mer innflytelse og utbyggerne mindre. I praksis gjør de det stikk motsatte. Allerede på befaring ble de partiene som kan tenke seg å gjøre endringer på planen, sablet ned.

På bekostning av demokratiet

Hvis bystyret endrer planen, så gidder ikke Oslo Havn (og Bane Nor, den andre eieren) å betale for lokket. I stedet for at bystyret bestemmer hva kommunale selskap skal gjøre, tillates det her at selskapene får bestemme hva bystyret skal vedta. Byrådet svekker dermed demokratiet i byen.

I siste øyeblikk har byrådspartiene fått Venstre med på et flertall for planen, etter at de i et halvt år ikke har vært villige til å diskutere så mye mer enn fargevalg og uforpliktende ambisjoner. Resultatet er litt mer forpliktende intensjoner, men verken trafikkreduksjon eller plassering av havn er avklart.

Selv med disse endringene mener vi at planen ikke er god nok. Rødt ønsker seg et Filipstad med gode bomiljøer og boligpriser for vanlige folk. Da må prestisjelokket ut av planen. Bolighøyder og tetthet må være slik at folk ser sola i leiligheten sin. Et minimumskrav er at 20 prosent av boligene settes av til ikke-kommersiell sektor, med en kontrollert omsetning utenfor markedet.

Når man legger fram et forslag som går mot politikken man sier at man står på, er det ingen skam å snu!