– Oslo kan redde kløverhumla. Vi har ingen arter å miste!

En ny rapport i tidsskriftet Biological Conversation, viser en dramatisk reduksjon på over 40 prosent av verdens insekter. Uten insektene vil verdens økosystemer kollapse, med svært alvorlige konsekvenser for oss mennesker. Fordi regjeringen gjør for lite, for sent, må Oslo gjøre mer for å sikre viktige leveområder for insekter og dyr, der vi kan. Vi har ingen arter å miste.

Regjeringen har de siste årene aktivt bygget ned norsk natur, svekket lovverket mot skadelige naturinngrep og oversett faglige råd fra miljøforvaltning, institusjoner og miljøorganisasjoner. Det siste eksempelet er gruvedumping i Repparfjorden og lakseoppdrett i verdensarvområdet ved Vega-øyene, nedbygging av matjord (Vestby) og veibygging i viktige naturområder (Troms).

• Les også: Her er ni på topp kommunale tiltak under miljøhovedstadsåret 2019

531 arter ikke lenger påvist

På samme måte som Oslo kommune har tatt klimagrep der regjeringen har latt være, kan hovedstaden vise vei med en nullvisjon for tap av biologisk mangfold og en strategi mot tap av viktige naturområder, arealnøytralitet.

Med det rikeste biologiske mangfoldet i Norge har Oslo kommune og Oslos politikere en spesiell mulighet, men også et spesielt ansvar for å sikre at blant annet kløverhumla ikke dør ut. Mange arter lever bare her, men på grunn høyt utbyggingstempo over mange år, har Oslo også størst artstap med hele 1186 arter rødlista.  Hele 531 arter er ikke påvist etter 1980.

• Les også: Elever på Hersleb skole oppdaget fire insekter i Botanisk hage som aldri før er registrert i Norge

Oslo kan ta nødvendige grep

Oslo har i likhet med regjeringen gjennom internasjonale avtaler og andre styringsverktøy det som skal til for å ivareta de livsviktige naturarealene til blant annet kløverhumla. Forskjellen er at med De Grønne i byråd, er vi villige til å ta nødvendige grep.

De Grønne sikret i kommuneplanen en formulering om at viktig grøntareal skal sikres gjennom kommuneplanen, og kommunedelplaner og i henhold til plan- og bygningsloven. Vår byutviklingsstrategi om å bygge tett noen steder, betyr at viktige områder med biologisk mangfold kan ivaretas andre steder.

Restaurer naturen

For å hindre tap av biologisk mangfold, bør regjeringen, men også Oslo kommune se mer på hvordan vi kan restaurere og styrke den opprinnelige naturen med for eksempel slåtteenger og naturlig beplantning i midtrabatter og kantsoner.

Utbygde arealer er i praksis tapt som leveområde for mange av artene som levde der. Det kan ta svært lang tid eller være umulig å gjenskape ødelagt natur som naturskog og slåtteeng. Derfor bør vi bygge der det allerede har vært naturinngrep istedenfor i verdifull natur.

• Les også: Bli med på hesjing på Bygdø Kongsgård

Null tap av verdifull natur

Vårt ønske er at Norge skal bli et foregangsland for ivaretakelse av leveområder for insekter, planter og dyr. Vi starter med Oslo, hvor vi sitter i byråd, ved å foreslå å innføre en nullvisjon for tap av biologisk mangfold. Gjennom begrepet arealnøytralitet, som betyr null tap av verdifull natur, vil vi jobbe for:

1. Økt gjenbruk og fortetting av arealer som allerede er utsatt for inngrep.
2. Innføre et arealregnskap som sier noe om hva vi har av natur og biologisk mangfold, hva vi burde hatt, hva vi må unngå og hva må vi restaurere.
3. Innføre en arealskatt for å redusere presset på natur.
4. Innføre en rekkefølgebestemmelse i planlegging som følger hierarkiet; unngå, avbøte, restaurere, kompensere er også et viktig grep mot tap av biologisk mangfold.

Hvis insektene dør er vi ille ute. Smaragdbladmåler finnes ikke lenger i Oslo. Det samme må ikke få skje med kløverhumla. Derfor trenger vi en nullvisjon for tap av biologisk mangfold i Oslo med arealnøytralitet som et viktig premiss.