Ahmed Raja
Seks elevgrupper ved Hersleb skole jobbet med prosjektet. Ahmed Rajas (18) elevgruppe oppdaget alle tre av årets nye insektarter. Den nederste fluen i bildet er en av disse tre. Den øverste ble oppdaget av en annen gruppe i fjor. Foto: Tarjei Kidd Olsen

Elever på Hersleb skole oppdaget fire insekter i Botanisk hage som aldri før er registrert i Norge

— Jeg er veldig stolt, da, sier biologielev Ahmed Raja (18) på Hersleb skole på Tøyen. Elevgruppen hans fant tre av de fire insektene.

Et unikt samarbeidsprosjekt mellom Hersleb videregående skole og Naturhistorisk museum har ført til at fire insekter som aldri er registrert i Norge før er oppdaget i Botanisk hage, av elever med studiespesialisering i biologi.

Det er snakk om nye arter av tovinger (fluer og mygg) og veps. De har blitt registrert tidligere andre steder i verden, men ikke i Norge. Tre ble funnet i år, og ett i fjor.

Cotesia telengai
Her er et nærbilde av en av de tre artene som ble funnet i år, vepsen cotesia telengai. Foto: Geir Søli, Naturhistorisk museum
Setisquamalonchaea fumosa Female
Og her er et nærbilde av arten som ble funnet i fjor, et vakkert hunneksemplar av setisquamalonchaea fumosa. Foto: Geir Søli, Naturhistorisk museum

For å finne dem satte elevene opp telt og nett som var formet slik at nysgjerrige insekter til slutt endte opp i en skjult beholder fylt med drepende sprit. Senere tok Naturhistorisk museum over bevaringen og elevene fikk prøve å artsbestemme insektene i et laboratorium. Deretter ble insektene sendt til et avansert lab i Canada, hvor de ble gentestet for å bekrefte art.

Noterte 114 insektarter i Botanisk hage

Totalt fant elevene 60 ulike arter med veps og 54 ulike arter med tovinger i Botanisk hage, som huser Naturhistorisk museum. Hersleb skole er rett i nærheten. Dermed er dette et skikkelig lokalt Tøyen-prosjekt.

Ahmed Raja (18) fant en av årets tre nye insektarter. Hans elevgruppe fant alle tre, og totalt 15 arter.

— Så gruppen min står for tre nye arter i Norge. Jeg er veldig stolt, da, det må jeg si. Jeg håper vi får nobelprisen for dette. Neida, tuller! Men det var veldig lærerikt. Jeg fikk lære om biomangfoldet på Tøyen, sier Ahmed til VårtOslo på en presentasjon av funnene på Hersleb skole.

Biologiklasse Hersleb skole
Hele biologiklassen på Hersleb skole som var med på prosjektet. Biologilærer Darshan Kirupamurthy til høyre, entomolog og førsteamanuensis Geir Søli fra Naturhistorisk museum til venstre, og til venstre for midten (blondt hår) Anne Birkeland, førstelektor ved museet og tilknyttet museets skoletjeneste. Foto: Tarjei Kidd Olsen

— Samtidig kom jeg nærmere insekter, for jeg likte egentlig ikke insekter. Men i prosjektet fikk jeg en bedre forståelse for hvor stor rolle insekter spiller for det biologiske mangfoldet vårt. De har veldig mye å si for biomangfoldet, som å spre plantearter via pollen. Grunnen til at vi har frukt i verden er for eksempel stort sett på grunn av vepser.

— Hvorfor likte du ikke insekter?

— Jeg var redd dem, rett og slett. Når jeg så en veps, løp jeg for livet! Jeg ble stukket av en veps en gang, og etter det var jeg alltid redd dem. Men nå er jeg mye mindre redd. Dukker det opp en veps, står jeg bare rolig til de flyr avgårde.

— Vi tok med elevene helt til forskningsfronten

Entomolog og førsteamanuensis Geir Søli på Naturhistorisk Museum er en av insektforskerne som fulgte opp prosjektet. Når han ikke er på plass på museet, er han gjerne ute i felten i jungelen eller oppe blant klimaendringenes invaderende arter i nord. En skikkelig Indiana Jones altså, minus hatt, vilterhet og Hollywood-lønn. Han møtte opp på presentasjonen på Hersleb skole.

— Skolen tok kontakt med oss for et mulig samarbeid. Vi så på hvilke temaer som var aktuelle, og om vi kunne bruke Botanisk hage på en eller annen spennende måte. Målet var å fremme temaet biologisk mangfold og i tillegg så vi en fin måte å koble dette til moderne teknikk på, med DNA-sekvenseringen i Canada. På den måten greier vi å ta med elevene helt til forskningsfronten.

Ikke på grunn av klimaendringer

— Hvorfor har ikke disse insektartene blitt registrert i Norge før, og hvor vanlig er det å oppdage nye arter her, Geir Søli? Er det klimaendringene som fører til at vi finner disse nye artene?

— Jeg tror ikke det er snakk om klima i dette tilfellet, nei. Mange insektarter er lite undersøkt i Norge fordi det er så få insektforskere og -samlere her. Vi har mellom 23 og 24 tusen insektarter i Norge, og av disse er det kun 16 til 17 tusen som vi har dokumentert at finnes her. Sju til åtte tusen gjenstår å påvise i Norge, så det er ikke så rart at noen av disse dukker opp i Oslo.

Geir Søli
Entomolog og norsk Indiana Jones, Geir Søli fra Naturhistorisk museum, forklarer den avanserte teknikken han brukte for å ta disse insektbildene. Insektene må prepareres for fotografering, og bildene tas med stackingteknikk. Bildet er tatt i biologiklasserommet på Hersleb skole. Foto: Tarjei Kidd Olsen

— Men elevene har hatt litt flaks, også. Og hvis de bare hadde valgt å analysere insektene de fant mest av, så hadde det ikke gått. Og når det var en elevgruppe som klarte å identifisere alle tre, så var det kanskje den gruppen som var god på å plukke ut.

— Har Botanisk hage et større mangfold av insektarter enn i Oslos parker?

— Sjansen for å finne stor variasjon og spennende ting er større enn i en park hvor man har «standardplanter», for å si det slik. Botanisk hage har veldig mange plantearter. Samtidig har Botanisk store, gamle trær som er med på å skape variasjon. Mange arter er også veldig spesifikke på forskjellige planter og trær. Men selv om det, har ikke insekter blitt med på tre- og planteimporten fra utlandet – håper vi!

Darshan Kirupamurthy
Biologilærer Darshan Kirupamurthy peker på en plansje med informasjon om de 15 insektartene som Ahmeds gruppe fant. Foto: Tarjei Kidd Olsen

Læreren: imponert over innsatsen

Etter at insektene var samlet inn, fikk elevgruppene velge om de ville fokusere på vepsearter eller tovinger. De skulle prøve å artsbestemme alle insektene ved observasjoner og referanseverk. Hvor store vinger? Hvilke mønster?

Så var det bare å vente på DNA-resultatene fra Canada for å se om de hadde gjort riktige artsbestemmelser.

— Faget er en kombinasjon av praktisk og teoretisk arbeid. I dette prosjektet er det veldig hands on, som er spennende, sier elevenes biologilærer ved Hersleb skole, Darshan Kirupamurthy.

— Elevene har stort sett jobbet godt. Og jeg synes det er interessant at en elevgruppe fant alle tre insekter. Kanskje klarer de å se ting på en annen måte, men jeg tror det var litt tilfeldig egentlig. Samtidig er jeg ganske imponert over arbeidsinnsatsen. En av dagene satt de og så i stereolupe hele dagen, for eksempel. Noen av elevene måtte gi seg i løpet av dagen fordi de fikk vondt i øyene og ikke klarte mer. Så de har virkelig satset.

Museet: derfor liker vi prosjektet

I en e-post til VårtOslo oppsummerer kommunikasjonsleder Karenina Kriszat ved Naturhistorisk museum prosjektets verdi fra deres ståsted:

  • Et unikt samarbeid mellom elevene på Hersleb og forskere ved Naturhistorisk museum.
  • Fantastisk at elevene får være med på et vitenskapelig felt- og labarbeid, i kontrast til å lese lærebøker og svare på oppgaver.
  • Elevene har fått møte fagstoffet på en annen måte en de ellers ville fått. Slik at de får en bredere og dypere forståelse.
  • Elevene har gitt oss en større datafangst enn vi normalt ville hatt, fordi mange elever har deltatt.
  • Prosjektet har gitt forskerne ved Naturhistorisk museum trening i å formidle vitenskap til ungdom.
  • Vi håper prosjektet bidrar til økt rekruttering til realfag.

Naturhistorisk museum har gjennom NorBOL (Norwegian Barcode for Life) nasjonalt ansvar for DNA-databasen for levende organismer i landet. I 2015 begynte de en kartlegging av insektmangfoldet i Botanisk hage, noe som aldri har vært gjort tidligere.

Skoleåret 2015/16 og 2016/17 har 2. videregående, studiespesialiserende i biologi på Hersleb deltatt i arbeidet. Samtidig har museet utviklet et undervisningsprogram for dem, slik at elevene har kunnet lære om de ulike trinnene i et forskningsarbeid og om biologisk systematikk og naturmangfold, som er kompetansemål i faget Bio.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer