DEBATT

– Inkludering er også å tilpasse til de faglig skarpeste, ikke å senke nivået eller bruke dem som gratisassistenter, sier skribenten.
– Inkludering er også å tilpasse til de faglig skarpeste, ikke å senke nivået eller bruke dem som gratisassistenter, sier skribenten.

– Hva er galt med forskjeller i osloskolen? Elever er ikke like

AUF vil ikke ha A- og B-elever, sier de. De vil at elevene skal styrke hverandre. Hvem styrker da de sterkeste? Dette virker som en enveisprosess - hvor kun den ene parten opplever nytteverdi.

Publisert

I sin kritikk mot Arina Aamir, Jenny Helene Syse og Unge Høyres skolepolitiske forslag, vil Astrid Marie Foss Claussen i sitt innlegg bruke elever som gjør det godt på skolen som hjelpelærere.

Jeg kan ikke se hva hjelperne tjener på en slik ordning. Det fremstår bare som fordekt utjevningspolitikk hvor de heldige skal hjelpe de uheldige, fremfor at de skal få utvikle seg selv.

Hjelpelærermetoden er en lettvint løsning, så lærerne slipper å tilpasse undervisningen til elever som ligger foran de andre. Tilpasningen til Per blir å hjelpe Pål. Ekstra praktisk blir det når læreren da har tryllet frem assistentressurser. Ikke får de betalt for innsatsen, heller.

Står på stedet hvil

Hvis det å lære bort hadde vært et pedagogisk vidundermiddel for egen læring, hvorfor setter vi ikke de som strever til å undervise hverandre i det de kan?

Når vi ikke tenker at det er en god ide, er det fordi det ikke gir den effekten vi ønsker. Da har vi heller ingen grunn til å tro at elever som gjør det godt vil oppleve faglig progresjon fra den samme aktiviteten.

Det er ingen som blir en dyktig matematiker av å forklare Pytagoras. Det du blir bedre til er å lære bort, den faglige kompetansen står omtrent på stedet hvil. I hovedsak er du i et terreng du behersker allerede, og der er det begrenset kunnskap å hente. Skal du utvikle deg, må du over dit hvor du møter motstand.

Yes, du kan nå langt

Det er bra å jevne ut forskjeller i hjemmeforhold. Men det gjøres ikke ved å fokusere på resultatlikhet, slik venstresiden gjerne gjør. Et likeverdig skoletilbud vil si at vi ikke diskriminerer ressursbruken etter prestasjon, men tenker ‘yes, du kan nå langt - vi skal hjelpe deg å sprenge grenser’´, når vi møter elever som gjør det godt.

Alle elever i Oslo-skolen bør ha like muligheter til å utvikle seg, uavhengig av om forskjellene øker i utviklingsprosessen.

Barn er ulike, og noen vil alltid være fremst. Disse fortjener en skole som tar vare på dem og ikke ser på deres behov som mindre viktige, fordi vi innbiller oss at det å ta teorien lett betyr at man ikke trenger tilrettelegging. Disse elevene trenger læreren akkurat like mye som andre elever.

Hvem styrker de sterkeste

AUF vil ikke ha A- og B-elever, sier de. De vil at elevene skal styrke hverandre. Hvem styrker da de sterkeste? Dette virker som en enveisprosess - hvor kun den ene parten opplever nytteverdi.

Inkludering er også å tilpasse til de faglig skarpeste, ikke å senke nivået eller bruke dem som gratisassistenter. Gi heller elevene mattenøtter, tren dem opp i avansert hoderegning og la de som vil delta i talentkonkurranser, hvor de kan få vist frem sine ferdigheter.

Forslaget til Oslo Unge Høyre er godt, og det er bra det ikke bare er oss i Venstre som tenker på disse elevene. Med flere som har engasjement for saken, kommer det flere gode tanker på bordet. Det er kunnskap vi skal leve av etter oljen, og vi har ikke råd til å kaste bort potensialet til de beste hodene bare fordi vi er redde for ulikhet.

Powered by Labrador CMS