DEBATT
Linda Amundsen og Mari Riise Knutsen fra Rødt mener at kun Ruter selv har fordel av anbudsystemet i kollektivtrafikken.
Foto: privat
– Ruters arroganse mangler sidestykke
– Det er med et hevet øyebryn vi leser kommunikasjonssjef i Ruter, Elisabeth Skarsbø Moen, promotere anbud som ideologi, samtidig som hun går til frontalangrep på busstillitsvalgt Frode Eriksen. Den norske trepartsmodellen har tydeligvis ikke nådd Ruters korridorer. Noe som gjenspeiler seg i anbudene som bussoperatørene i byen kjører på.
I skyggen av den siste tidas busskaos i byen vår, har det dukket opp en diskusjon av mer prinsipiell art og som pirker borti årsaken til de problemene vi nå opplever; konfliktens ideologiske skillelinje går mellom en offentlig drevet eller konkurranseutsatt kollektivtrafikk.
Det er nettopp bussførerne som kjemper seg gjennom byen i 20 minusgrader i iskalde busser. At kommunikasjonsdirektøren så arrogant avfeier bussførernes erfaringer og opplevelser, er ingenting annet enn foraktfullt.
Dette er sjåfører som har jobbet som bussførere i Oslo lenge før Ruter ble opprettet som selskap. Fagkompetansen sitter ikke høyt lønna bak et skrivebord i Dronningens gate. Fagkompetansen står opp klokka 02.30 om morgenen og har en mørkeblå jakke med Unibuss på brystet.
Ønsker mer politisk kontroll
Vi i Rødt legger ikke skjul på at vi ønsker mer politisk kontroll over kollektivtrafikken, og vi ønsker å redusere de enorme administrasjonskostnadene. Da mener vi, i likhet med bussfører og tillitsvalgt Frode Eriksen, at den eneste løsningen er å fjerne anbud som modell.
Vi forstår at Ruter kjenner på en desperasjon når nettopp hele livsgrunnlaget deres dreier seg om anbudsutsetting av tjenester. Og enda verre er det når den ideologiske modellen så dramatisk begynner å slå sprekker, som det vi nå ser i vinter-Oslo.
Anbudsdokumentene
Den siste tiden har vi tatt oss bryet med å lese gjennom anbudsdokumentene som tilhører bussanbudene i «Ruter-området».
Alt i fra krav til bussmateriell, bøter, uniformering av førere, hvor oppstartsted for førere skal være, til hvem som skal få kommunisere hva til hvem. Hvem som eier dataene og hvem som skal rapportere hva til hvem.
For å si det sånn. Hadde dette vært en arbeidskontrakt vi hadde blitt fremlagt i en ny jobb, ville vi blankt avslått tilbudet. Ja, kanskje til og med meldt fra til Arbeidstilsynet.
For dårligere vilkår og maktfraskrivelse skal du leite lenge etter. Bussoperatørene sitter med absolutt alle økonomiske belastninger, og kontraktene er så detaljstyrt at det ikke fører til annet enn overvåkning og kontrollregimer.
Dyre bøter
Men det er også fryktelig dyrt. Eksemplene på dette er blant annet at ved én innstilt avgang så får busselskapet en bot på 15.000 kroner. Dersom vi tar utgangspunkt i mandag 8. januar, hvor vi kunne lese på nrk.no at det hadde vært 1000 innstillinger, så kostet det altså busselskapet 15 millioner kroner.
Dersom en direktør i Unibuss eller ConnectBus skulle bli så fortvila over situasjonen og uttale seg «uheldig» om anbud eller Ruter, så medfører det 50.000 kroner i bot. Det samme gjelder ansatte.
Kun Ruter selv har fordel av anbud
Det er verdt å merke seg at Ruters kommunikasjonsdirektør 5. januar, sier det rett ut:
«Blant annet har kundene ett sted å henvende seg til, og det er til oss. Og til dere vil jeg si at vi håper dere kan være tålmodige med oss også denne vinteren. Vi har nemlig ikke tenkt å bruke tiden på Eriksens oppfordring om å legge oss paddeflate. I stedet går vi på jobben hver dag for å gjøre kollektivtransporten enda bedre enn i dag og å spille alle våre samarbeidspartnere enda bedre enn det vi var i går.»
Da er det verdt å merke seg at det Ruter legger i å spille samarbeidspartnere gode i bunn og grunn handler om å sende dem en feit bot og å drive med sanksjonering. For da jobber bussførerne enda litt mer effektivt. Busselskapene fikser bussene enda litt raskere, bare bøtene er høye nok.
Så nei, anbud fungerer ikke! Det eneste som har fordel av anbud, er Ruter selv.
