Slakter fremkommelighet for blinde og svaksynte ved prestisjebygg i Bjørvika. - Ved Deichman kunne jeg brukket foten

Bevæpnet med bilder og tydelige eksempler forklarer Andre Olvik fra Blindeforbundet hvordan blinde og svaksynte opplever flere nye prestisjeprosjekter Oslo kommune er ansvarlig for.

• Les også: Den kommunalt eide blokka på Tøyen har snart stått tom i åtte år. Hva skjer egentlig med Hagegata 30?

— Ville blitt påkjørt av trikken

— Ved Birkelunden der Thorvald Meyers gate er rustet opp blir ledelinjen for svaksynte stoppet i stedet for at det er et varselfelt, sier Olvik.

En ledelinje for blinde og svaksynte er for eksempel en hevet markering i bakken, som gjør at blinde og svaksynte kan bevege seg trygt i byrom og i bygninger. De aller fleste har sett slike markeringer ytterst på T-banens perronger.

— Hadde jeg stoppet opp ved Birkelunden, der det er markert at man er trygg, ville jeg blitt påkjørt av trikken. Vi har et medlem som fikk stokken sin most av trikken i det den kjørte forbi. Dette er ytterst farlig og dårlig, sier Andrea Olvik.

Det grelleste eksempelt på hvordan Oslo kommune har laget dårlige ledelinjer henter hun fra nye Olav Vs gate.

— Her har man anlagt en ledelinje for blinde og svaksynte ut i en dyp vannrenne. Det er sikkert elegant, men skal en blind person følge ledelinjen går man altså i en dyp vannrenne, sier hun.

• Les også: Folk gir blaffen og søppel havner i Akerselva. - Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte, sier Evelyn (63)

— 10 blinde med stokk fant ikke frem

I Bjørvika ligger Oslos to nye prestisjebygg - nye Deichman og det nye Munchmuseet. Også her får uterommenes femrkommelighet strykkarakter av Bilndeforbundet.

— Ved Munchmuseet er det innvendig ganske god standard. Men på utsiden er ledelinjen under kantsteinsnivået, og bruker en blind stokken så vil vi faktisk ikke finne frem, forteller Andrea Olvik.

Blindeforbundet var på befaring med ti personer utenfor Munchmuseet. Samtlige var svaksynte eller blinde.

— Alle hadde stokk men ingen greide å finne ledelinjen. Da er det noe som ikke stemmer, sier Olvik.

Ledelinje er i stedet blitt "kunstnerisk stein"

Deichman Bjørvika er også vanskelig tilgjengelig for blinde og svaksynte, mener Blindeforbundet. Her er det som skal være en ledelinje i stedet blitt en "kunstnerisk formasjon" av steiner.

— Hadde jeg gått på den ledelinjen kunne jeg faktisk brukket foten. Ledelinjen er heller ikke rett, og når man går på den blir blinde og svaksynte forvirret, påpeker Olvik.

Samtlige av prosjektene eller nybyggene der Blindeforbundet slakter fremkommeligheten for blinde og svaksynte er Oslo kommunes egne prestisjeprosjekter de siste årene.

Sporveien er eneste som får ros

Men Blindeforbundet har eksempler på hvordan en kommunal virksomhet gjør ting riktig. Sporveien får skryt for gode ledelinjer, og Blindeforbundet mener kommunen bør lære av sitt eget kollektivselskap.

— Sporveiens standard fungerer over alt, sier Andrea Olvik.

— De har skjønt hva dette handler om. Sporveiens ledelinjer på stasjoner er lette å lese, samt at de har god holdbarhet og levetid. Materialene i ledelinjene er lette å brøyte og enkle å produsere. De er også enkle å skifte ut, påpeker hun.

Nå krever Blindeforbundet at oslopolitikere strammer opp kommunens virksomheter og stiller tydelige krav til at lovverk om universell utforming følges.

— Bymiljøetaten må skaffe seg bedre kompetanse på hva som er gode ledelinjer for blinde og svaksynte, mener rådgiveren i Blindeforbundet.

— Det må også få konsekvenser for arkitekter og utbyggere at de bryter regelverket for universell utforming. I nye prosjekter må kommunen og bymiljøetaten gripe inn, sier Andrea Olvik.