Folk gir blaffen og søppel havner i Akerselva. - Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte, sier Evelyn (63)

— I våre dager, hvor man snakker så mye om miljø, vår natur og vår verden, og så klarer vi ikke engang å ta vare på vårt eget søppel, sier Evelyn Romer Iversen (63) til VårtOslo.

Hun står ved den stappfulle søppeldunken, der folk bare gir blaffen og kaster søpla som triller ned i Akerselva.

— Driter i vårt eget rede

— Det er vel det minste man kan forvente av oss - at vi ikke forsøpler vår egen by. Vi er sånne som driter i vårt eget rede. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte, sier hun.

Evelyn er egentlig fra Hurum. Når vi tilfeldig møter henne ved overfylte søppelbøtter på turveien langs Akerselva ved Mathallen, har hun akkurat besøkt dattera Elisabet (26) i Oslo og sett en dokumentar på Klingenberg kino.

Ikke alle søppelbøtter er fulle

På strekningen mellom Kulturkirken Jakob og Kubaparken ligger søppel spredt på bakken ved ulike søppelbøtter. Noen av søppelbøttene er stappfulle, men det finnes også avfallsbeholdere som ikke er fulle.

Langs gangstien ser vi drikkebeger, ølbokser, take away-bokser og annet søppel som ligger spredt nedover bakken mot Akerselva. Noe av det ruller og blåser gradvis ned i selve elva.

— Det ser nesten ut som en kunstinstallasjon. Men det sier jeg mest fordi datteren min går på KhiO (Kunsthøgskolen), så jeg sendte henne nettopp et bilde av "kunstverket" ved Mathallen, konstaterer Evelyn.

— Noen andre kan ta ansvaret

— Man mister litt troen på mennesker. Vi ser alle vekk, og det er liksom ikke vårt problem. "Det kan noen andre gjøre, noen andre kan ta ansvaret. Jeg betaler skatten min", sier hun.

— Jeg er opprinnelig fra Sveits. Allerede for 50-60 år siden vokste jeg opp der med en miljøbevissthet. Du plukker opp søppel og du sorterer søppel. De var mye tidligere ute der enn i Norge.

— Uansett, nok om det. Det som er det positive er at disse personene i det minste kaster søppelet i og rundt søppeldunkene, sier Evelyn, som tross alt ikke vil være bare negativ.

Søppel i kirkegården

På Hurum jobber Evelyn som både kirketjener og kirkegårdsarbeider, med ansvar for fire små lokale kirker. I tillegg synger hun i Oslos største kirkekor i Paulus kirke.

I kirkegårdene på Hurum har hun lagt merke til det hun mener er en trend: Til tross for miljøfokuset produserer vi stadig mer søppel uten å tenke på konsekvensene.

— Jeg ser det også i kirkegården, hvor mye søppel folk lager. Vi har svære kontainere, og de hiver søppelet oppi der. Men det er påfallende hvor mye søppel folk lager. De kjøper masse ting, legger de på gravene, og så blir det hivd.

— Tre, fire ganger blir det plantet på nytt i løpet av et år, i tillegg til engler, stjerner og annen dekorasjon, og så blir alt kastet. Først er det påskeliljer, nå er hele kirkegården gul, så kommer stemor, så en sommerblomst, og så Erica eller Calluna lyng til vinteren.

— Slik var det ikke før. Man ventet til mai og plantet en sommerplante som varte hele sesongen. Nå er det nesten en konkurranse som foregår for fineste grav, sier Evelyn.

For få søppelbøtter?

Når vi møter henne har hun akkurat avsluttet en prat med en av byens iherdige flaskeinnsamlere ved søppeldunkene. Begge var enige om at det trengs flere søppelbøtter i Oslo, forteller hun.

Det er vanskelig å si seg uenig i det, i alle fall slik det så ut langs deler av Akerselva langfredag.