Alnaelva har i mange år vært forurenset av kloakk, industri og søppel. Nå jobber kommunen iherdig med å bedre vannkvaliteten i Oslos lengste vassdrag

Forrige uke kunne Oslo kommune prøvekjøre det nye vannanlegget i Hovinbekken, som vil renne gjennom Klosterenga park fra våren 2023. Prosjektet har som mål å gjenåpne byens vassdrag, som i alle år har ligget under bakken. Dette er et tiltak som ikke bare skal føre til en livligere by med rennende vann, men også noe som vil øke kvaliteten på vannet.

En av disse vassdragene er byens lengste elv, Alnaelva, der 15 km går gjennom bysonen. Elva renner gjennom områder med industri, nedlagte avfallsdeponier og andre områder preget av forurensning, og vannkvaliteten er svært dårlig. Det legges derfor ned spesiell innsats fra kommunens side for å bedre vannkvalitet i Alna.

• Les også: - Ikke bad i Alna! Det er fortsatt mye gammel forurensning, sier Tamar (32)
  

Blitt mer obs på andre forurensningskilder

Overingeniør funksjon vannkvalitet Toril Giske i vann- og avløpsetaten overser arbeidet med vannkvaliteten i byens vassdrag. Hun kan fortelle at det ikke bare er ledningsnettet til avløpet forurensningen i Alnaelva kommer fra.

— Da Oslo kommune begynte å overvåke vassdragene hadde vi hovedsakelig oversikt over avløpsnettet. Nå har vi blitt mer obs på andre kilder, forteller hun.

— Det er andre påvirkninger, som nedlagte søppelfyllinger som ikke er tette. Kommunen overvåker disse og har kontroll på det som lekker, men veivann fra veiene har også en betydning for vannkvaliteten.

Helt fram til 1990-tallet var det vanlig å lukke byens bekker og elver i rør og tunneler under bakken. Slik ble forurensningen i bekkene lukket inn og flyttet vekk fra byområdene, og det ble frigjort areal for utbygging av boliger, skoler og annen bebyggelse.

Miljødirektoratet med på å lete etter miljøgifter

Etaten har som regel holdt øynene på eget utslipp, men nå er et tverretatlig samarbeid på gang med blant annet bymiljøetaten og plan- og bygningsetaten i gang, med et overvåkingsprogram som skal følge med på vannkvaliteten i hele byen.

— Vi mangler en oversikt over nyere miljøgifter. Derfor er miljødirektoratet også med på dette. Vi har hovedsakelig sett på tungmetallene som kommer fra trafikken, men det finnes en del organiske miljøgifter som forurenser vannet, sier Giske.

I tillegg til nedlagte søppelfyllinger og industri, går også noen av de største veiene, som E6 og Riksvei 4, forbi elven og bidrar med forurensning.

Pluss

I lang tid har Oslos bekker ligget under bakken. Nå skal de snart bli en del av byen igjen. På fredag åpnet kommunen krana i Klosterenga park

— Alna går rett inn i et stort, bebygd område, så det blir en del avrenning fra vei og industri. Dette vaskes ut i vassdraget. Før kjørte man også snøen ut i vassdragene.

Bedre avløpsnett førte til dyreliv

Vann- og avløpsetaten har overvåket vannkvalitet ukentlig i Alnaelva helt siden 1985, og Giske kan fortelle at kvaliteten har blitt mye bedre siden den gang. Dette kan også måles med et økt dyreliv i elven, der det i 1985 ikke var særlig mye tegn til dyreliv. Nå yrer det av ørret. Dette skyldes mye av kommunens fokus på å bedre avløpsnettet.

Giske forteller at det nye overvåkingsprogrammet vil gi et bedre bilde av tilstanden av forurensningen i elven, og om det er andre påvirkninger. Det er tross alt et langt vassdrag.

Prosjektet med å gjenåpne byens elver og bekker vil også være med på å avdekke forurensningen. Når vannet er ute i dagens lys er det lettere å vurdere tilstanden på vannet.

— Når publikum også kan se at vannet ser dårlig ut blir det mer press for å jobbe med å bedre vannkvaliteten. I tillegg vil sollyset drepe den mikrobiologiske forurensingen fortere, så man får en selvrensende effekt, forklarer Giske.

— Benytt deg av vassdragene!

Å få Alnaelven og de andre vassdragene som går gjennom byen til å bli plettfrie for forurensing vil ta lang tid, men ifølge Giske jobbes dette med som aldri før.

Det er også noen tiltak oslofolk kan gjøre. Først og fremst oppfordrer Giske til å ikke mate fuglene ved vannet, da dette fører til unødvendig mye avføring, og brødet i seg selv er også forsøpling.

— Bruk toalettet kun for hva det er ment til, ikke kast noe som ikke hører hjemme i skålen. Nå som det nærmer seg jul er det også viktig at man ikke kaster fett i vasken. Fettet tetter kabler og rør, så kast det heller i matsøpla.

— Og selvfølgelig, benytt deg av vassdragene! Si ifra til kommunen dersom det lukter rart eller du ser søppel. Jo flere som bruker vassdragene, jo mer fokus vil vi gi det, avslutter Giske.