DEBATT
Nestleder i Muslimsk Dialognettverk, Arshad Jamil, kaster seg inn i debatten om Shazia Majids besøk på Ullern videregående skole og mobbekulturen på Oslo vest.
Foto: Berit Roald / NTB
Ullern-debatten: – Det er merkelig å se en minoritetsrådgiver med så mange fordommer mot den minoriteten han ønsker å gi råd til
– Mener virkelig Almir Martin at overgrep og voldtekter ikke er farlig, eller at drikkepress ikke kan føre til farlige situasjoner, som ikke ødelegge livet til de det gjelder. Dette kommer altså fra en som kaller seg selv ekspert, og er ansatt på en skole som ungdomsrådgiver.
Nylig publiserte VårtOslo et debattinnlegg hvor Almir Martin kommenterer VGs Shazia Majids reportasjer etter å ha besøkt både Bjørnholt videregående skole på østkanten og Ullern videregående skole på vestkanten.
Og er det noen gang Almir Martin har hatt rett, så er det i hans avsluttende setning i VårtOslo: “Og hvis vi skal ta de virkelige problemene på alvor, må vi tørre å si det høyt.”
Selv ville jeg ha lagt til: han må evne å se problemene og ikke fargen på problemene. Ungdommene både i øst og vest, er våre ungdommer, og deres utfordringer bør forstås i kontekst av at de først og fremst er ungdommer, og vi har alle et ansvar for å hjelpe dem på best mulig måte.
Polariserende og ulogisk
Jeg vil også ha meg frabedt mantraet om at muslimer har berøringsangst. Slik propaganda bør det nå bli slutt på.
Fra muslimsk hold så har det i mange år vært en bevisst tilnærming å ikke vie særlig oppmerksomhet til selvutnevnte eksperter og bedrevitere som debatterer kun for å sette muslimer i dårlig lys.
Problemet er at deres argumenter er så polariserende og ulogiske, og blendet av deres hat mot muslimer, at det er vanskelig å være saklig og svare uten å falle på deres nivå. Jeg skal likevel gjøre et forsøk.
Verdensmester i selvmotsigelser
Almir Martin og andre i denne leiren er verdensmestre i selvmotsigelser. Han starter så fint med å si: “Det sies at man ikke bør rangere lidelse.” Og så bruker han resten av spalteplassen til å gjøre nettopp dette.
I tillegg setter jeg spørsmåltegn ved om han i det hele tatt har tatt seg bry med å lese artikkelen til Shazia Majid særlig nøye. Almir angriper Shazia for å insistere på at problemene på Ullern og Bjørnholt er sammenlignbare, og for å fordreie virkeligheten når det gjelder negativ sosial kontroll.
Jeg ville sagt det motsatte, og påstå at Shazia gjør en god jobb i å frembringe hvilke utfordringer ungdommene ved Ullern står overfor, uten at hun i det hele tatt insisterer på å hverken utvanne begreper eller undergrave problemer som andre skoler står overfor.
Fordreier virkeligheten
Det er dessverre Almir som fordreier virkeligheten, når han undergraver hvilke konsekvenser voldtekter og misbruk av alkohol kan ha på ungdommer, og egentlig alle mennesker.
Almir har gjort seg blind på å se på muslimenes problemer på grunn av det han mener er kulturelle verdier, mens han undergraver overgrep, voldtekter og drikkepress som ungdommelig gruppepress.
Dette blir spesielt synlig når han sier: «På Ullern navigerer elevene innenfor en norskkulturell kontekst, der status og press handler om prestasjoner og sosial anerkjennelse. Det er tøft – men det er ikke farlig.»
Mener han virkelig at overgrep og voldtekter ikke er farlig, eller at drikkepress ikke kan føre til farlige situasjoner, som ikke ødelegge livet til de det gjelder. Dette kommer altså fra en som kaller seg selv ekspert, og er ansatt på en skole som ungdomsrådgiver.
Nører opp under ekstreme stemmer
Almir gjør med sine stadige innspill samfunnet en bjørnetjeneste ved å hele tiden blande islam inn i alle verdens problemer, han nører under ekstreme stemmer som blir mer og mer godtatt og tatt inn i varmen.
På samlingen til høyre-ekstremistiske partier i Madrid sa de selv: I går var vi utskudd, i dag er vi mainstream, og med Elon Musk og Trump sin agenda, så føler også slike krefter i Norge seg som normalisert.
Ungdommer kjenner seg ikke igjen
Almir er svært opptatt av å opptre som fagperson og bli tatt på alvor, men han oppnår motsatt effekt ved å marginalisere en allerede utsatt gruppe. Han ønsker å hjelpe minoritetsungdom, men de kjenner seg sjelden igjen i generaliseringer han fremmer som fakta.
Shazia sin artikkel nevner spesifikt at ungdommer føler seg ekskludert, men istedenfor å være en god voksenperson og oppfordre ungdommen og skolen til å være mer inkluderende, hevder han i sin kjente stil det han tror er muslimske jenter, for å være under strenge regler fra sine egne miljøer, slik de fleste jentene på østkanten er, ifølge han.
En som jobber med ungdom, burde vite at det er svært belastende å bli anklaget for noe slikt.
Sitat fra jentene og journalisten i VG:
– De andre ser rart på oss. Vi blir ikke inkludert, vi føler vi liksom ikke er en del av Ullern. Derfor holder vi oss her i klasserommet», sier en av jentene.
– Hele tiden? spør jeg.
– Hele tiden, svarer hun.
Almir er overbevist om at alle problemer jenter med minoritetsbakgrunn møter, skyldes deres egne kulturelle bagasje, og det kan nesten virke som om han mener det er selvforskyldt.
Det store spørsmålet er om han hadde sagt det samme dersom det hadde vært hvite jenter på Bjørnholt videregående skole som følte seg ekskludert og beglodd, eller om de følte seg seksuelt trakassert eller overgrepet? Eller er slike utfordringer ikke så viktige fordi de er en del av det han kaller "norskkulturell kontekst".
Han velger også å se bort fra det rektor Torill Røeggen på Ullern sier i VG:
– Det kan være vanskelig å skille seg ut. Er du annerledes, må du være ekstra tøff og trygg i deg selv for å bli akseptert.
En konsekvent agenda mot muslimer
Ved å overse utfordringer som noen av våre ungdommer, både på østkanten og vestkanten kan ha, og begynne å forsvare mobbing, sex-press og ekskludering som norsk kultur, og angripe jenter med minoritetsbakgrunn (noen av dem med hijab), er det vanskelig for meg å se hva Almir ønsker å oppnå.
Det er også merkelig å se at en minoritetsrådgiver kan ha så mange fordommer mot den minoriteten han ønsker å gi råd til. Almir avslører gang på gang at han ikke jobber for inkludering, men har en agenda om å konsekvent være mot muslimer, i alle fall føles det slik for mange.
Min oppfordring til alle er å ha fokus på handlingen og ikke fargen. Prøve å forstå utfordringene i kontekst av at de er ungdom, og at ungdomspress alltid har eksistert i forskjellige former.
La oss finne løsninger på en måte som er inkluderende og til det beste for ungdommen. Ikke la egne interesser og fordommer skape situasjoner som gjør vondt verre.
