DEBATT

Oslo 20240524. Ansatte i politiet som er organisert i Akademikerne streiker utenfor Politihuset i Oslo, hovedkontoret til Oslo politidistrikt, etter at meklingen med staten ikke førte fram. Streiken rammer blant annet flere departementer, politiet og høyskoler.
– Når politijurister ikke er på jobb, øker sannsynligheten for at våre voldsutøvere og andre lovbrytere går fri, sier Hermine.

– Å hevde at streiken i Oslos politi ikke er til fare for liv og helse, er et direkte hån mot både voldsutsatte og politiansatte

Det er vi som er utsatt for vold som betaler prisen for politistreiken, som nå kan komme til å treffe Oslo særlig hardt. Lønnsoppgjøret avdekker vesentlige mangler i forståelsen for belastningene voldsutsatte utsettes for.

Publisert

Lenge har jeg visst at Oslo politidistrikt kan komme til å bli hardt rammet av streik, men jeg har ikke visst hvilke ansatte som vil bli tatt ut. Jeg har skjønt at streiken kan komme til å påvirke barna og meg, selv om jeg ikke vet hvordan eller i hvilket omfang.

Denne usikkerheten og utryggheten har vært vond å bære, og det har ført til at jeg igjen har fått det som kalles traumeaktivering.

Det er ikke rart at kroppen min reagerer på kjennskap om en mulig omfattende politistreik. Jeg har lenge tenkt at jeg burde ta kontakt med politiet for å fortelle om fortsettelsesvold. Hovedgrunnen til at jeg i så lang tid ikke har fått det til; jeg er redd for at det skal gjøre vår situasjon enda farligere, blant annet på grunn av kapasitetsutfordringene i politiet. 

Nå viser det seg at min frykt har vært høyst reell. Den har ikke vært ubegrunnet. Lønnsoppgjøret i politiet bekrefter det jeg har kjent på: Det går ikke an å stole på at politiet i sin helhet fungerer operativt når man trenger det. 

Ble hindret av min voldsutøver

Jeg blir rett og slett sint på meg selv for at jeg i det hele tatt har tenkt tanken på at det kan være klokt å ta kontakt med politiet.

Streiken viser at det når som helst kan oppstå en situasjon som gjør at slik kontakt i stedet blir farlig på grunn av manglende kontinuitet og dekning i politiets arbeid. Min voldsutøver vil jo ikke at jeg skal si fra om det vi blir utsatt for. 

Det er et betydelig gap mellom antall mennesker som oppgir å ha vært utsatt for vold og antallet som kontakter politi og helsevesenet om vold.

For min del skyldtes fravær av slik kontakt først at jeg ble hindret av min voldsutøver, men jeg har etter hvert også vært redd for å ikke bli trodd, bli tatt på alvor og for å få enda mer traumeaktivering. Min største frykt er at en vond og vanskelig situasjon blir enda verre ved slik kontakt.

Jeg er ikke alene

Jeg er ikke alene om å ha slik frykt på grunn av svikten og den manglende forutsigbarheten i systemet. På denne måten kan risikoen for en omfattende politistreik i seg selv ha en langsiktig, negativ effekt på voldsutsattes mulighet til å klare å ta kontakt med politi og helsevesen, og utgjør dermed en betydelig fare for liv og helse.

Et av de viktigste tiltakene for å hindre ny vold, inkludert drap, er rask og god etterforskning. Når så mange politijurister kan komme til å streike får det selvfølgelig konsekvenser for oss voldsutsatte som har behov for at sakene våre blir tatt på alvor, at etterforskning i det hele tatt blir initiert og saken snarest ferdig etterforsket og ført for retten.

Politijuristene avgjør vesentlige forhold i den enkelte sak; om etterforskningsskritt i det hele tatt skal bli foretatt eller om saken skal henlegges, hvilke prioriteringer som skal gjøres underveis og om en sak skal tas til retten eller ikke.

Når politijurister ikke er på jobb, øker sannsynligheten for at våre voldsutøvere og andre lovbrytere går fri. 

 Jeg er bekymret

Ingen andre enn politijuristen kan endre et vedtak som er fattet. En politijurist i streik kan ikke omgjøre et vedtak som allerede er fattet. Hvis politijuristen for eksempel ved en feil har henlagt en sak, vil den sannsynligvis ikke bli gjenåpnet så lenge streiken varer.

Jeg er bekymret for at disse sakene ikke vil få en forsvarlig vurdering og bli tatt opp igjen når streiken er over. Det fremstår mer sannsynlig at de vil drukne i arbeidsmengden som hoper seg opp.

Opphold og avbrudd i etterforskning kan føre til at viktige bevis går tapt. Det kan føre til at vitner glemmer, fortrenger eller blir utsatt for påvirkning, et vakuum våre voldsutøvere kan utnytte. 

Streiken kan komme til å påvirke rettslige prosesser også. Politiansatte og andre fagpersoner som skal vitne i rettssaker har fortsatt en lovpålagt plikt til å vitne i retten, selv om de er i streik.

De kan derimot ikke gå inn i sitt eget arbeidsmateriale så lenge de er i streik, og aktoratet kan ikke ha forberedende samtaler med dem før rettssak. Streikende politiansatte kan heller ikke bruke tid på forberedelser til sitt vitnemål.

Kanskje blir noen av disse sakene utsatt, noe som vil føre til at andre saker kommer enda lenger bak i rettskøen. Med svekket vitneførsel øker sannsynligheten for at voldsutøvere og kriminelle kan gå helt eller delvis fri om sakene blir for dårlig underbygget i retten, eller de kan få strafferabatt om sakene deres trekker ut i tid. 

Får alvorlige følger

Tiden en etterforskning og eventuell rettsprosess tar er ikke uvesentlig for oss voldsutsatte. Forlengede juridiske prosesser får alvorlige følger.

Voldsspiraler kan lettere fortsette, og vi kan få økt traumeaktivering eller -reaktivering som følge av belastningen utsatt etterforskning gir. For enkelte kan det for eksempel føre til alvorlige traumereaksjoner som gjenopplivning av traumene.

Reaksjonene kan bli så sterke at det er som om overgrepene skjer igjen. Det er også risiko for utvikling av nye traumerelaterte tilstander som følge av merbelastningen uforutsigbarheten i politiet skaper. 

 Traumebehandling

Mange behandlere mener det er nødvendig med nok stabilitet for å gjennomføre traumebehandling av sine pasienter. Traumebehandling avventes derfor som oftest til eventuelle straffesaker er ferdig etterforsket og ferdig behandlet i rettssystemet (om de kommer så langt).

Tilsvarende gjelder barnefordelingssaker med voldsutøver. Uten verktøyene traumebehandling gir, kan ulike reaksjoner bli drivere for nye traumerelaterte tilstander, somatiske og psykiske.

Det er ulovlig å sette en person i en situasjon med et slikt nivå av smerter og plager med den hensikt å fremskaffe informasjon. Den riktige terminologien ville da vært tortur… Hvorfor er det da så utbredt akseptert at man kan hensette oss voldsutsatte med denne typen merbelastninger?

Har ikke fått forsikringer

Forebyggende og avdekkende arbeid er komplekst, og innebærer et viktig samspill mellom ulike avdelinger i politiet. Når det blir enda større kapasitetsutfordringer på etterforskningssiden, får det også følger for andre instanser i politiet som skal jobbe forebyggende.

Jeg er bekymret for at psykologer, tannleger og leger, som har vesentlige roller i det tverrfaglige oppfølgingsarbeidet til RISK (forebyggende avdeling i Oslo-politiet som skal hindre vold, inkludert drap) også blir tatt ut i streik. Jeg har ikke fått noen forsikring om at det ikke vil skje.

Streiken sammenfaller i tid med flere utfordringer som rammer voldsutsatte mest. Den viktige RISK-modellen er planlagt rullet ut i hele landet innen 2028, og Oslo Politidistrikt har hatt en vesentlig rolle i utviklingen av den.

Vil denne planen nå kunne bli forsinket, fordi nøkkelpersoner kan bli tatt ut i streik? Hva med arbeidet med den såkalte samtykkeloven og krisesenterlova? Blir dette viktige arbeidet forsinket, vil preventive og beskyttende virkninger av endringene også komme senere. 

Fare for liv og helse

Å streike er en lovfestet rett jeg har stor respekt for, men i enhver arbeidskonflikt har partene ansvaret for at konflikten ikke går utover liv eller helse til 3. personer. Det gjør meg bekymret når ingen sentrale instanser ytrer noen bekymring for 3. parts liv og helse, heller ikke partene i arbeidskonflikten.

Statens Helsetilsyn har ansvaret for å vurdere om arbeidskonflikter kan medføre fare for liv og helse, og skal sende konsekvensvurderinger direkte til Statsforvalteren i det enkelte fylke, men det er ikke åpenhet om vurderinger er gjort og eventuelt hvilke. Det trygger ikke meg.

Når det nå ropes ut at samfunnets viktigste voktere ikke skal på jobb, er det naivt å tro at det ikke vil få følger for liv og helse. Traumeaktivering betyr redusert helse og funksjon, det kan være mareritt, gjenopplivninger av traumer, indre uro, anspenthet, smertefull muskulatur, prikking, nummenhet, blokkering av tanker, følelser og manglende kontroll over kroppsdeler.

Det kan bli alvorlige somatiske og psykiske tilstander som kan være svært smertefulle. I sin verste konsekvens fører traumeaktivering til vold, inkludert drap og selvdrap.

Et hån

Jeg er heldig og har såkalt lettere aktivering. Jeg får til mye, bare det ikke handler om det jeg selv har vært utsatt for. Det blir like fullt alvorlig, for det betyr at jeg ikke klarer å gjøre alt jeg må, noe som utnyttes fullt ut av min voldsutøver.

Å hevde at denne streiken ikke er til fare for liv og helse er et direkte hån mot både voldsutsatte og politiansatte. De negative effektene på helsen min kom jo allerede da jeg fikk kjennskap til at det kunne bli streik, før streiken var et faktum.

Jeg gjør hva jeg kan for å motvirke dette, men det er grenser for hva vi voldsutsatte kan få til på egen hånd og ikke alle har tilgang til de samme økonomiske ressursene som jeg er heldig å ha. 

Jeg har sympati for kravene til de streikende, men streiken utgjør vesentlig fare for liv og helse. Staten, Stortinget og justisminister Emilie Enger Mehl bærer det øverste ansvaret for å hindre dette.

Powered by Labrador CMS