– Oslopolitiets mangler øker risikoen for at våre voldsutøvere kan fortsette å utøve vold mot oss

Aina Stenersen (FrP) ønsker å belyse ressurssituasjonen i Oslo-politiet, men slår i stedet politisk mynt på voldsutsattes bekostning.

Hun skriver om RISK, en spesialenhet i politiet som ble opprettet for å forebygge vold i nære relasjoner. For at både voldsutsatte og voldsutøvere skal følges tett opp, jobber RISK-ansatte i tverrfaglige team sammen med personell med helse- og sosialfaglig kompetanse.

RISK i Oslo er delt inn i RISK Øst (Stovner) og RISK Vest (Sandvika), der RISK Øst har lengst erfaring med metoden. RISK Øst dekker 11,5 av bydelene i Oslo, og RISK Vest dekker resten; 3,5 bydeler (Bydelene Ullern og Vestre/Nordre Aker og halve bydel Frogner).

DEBATT

– Politienheten mot vold i nære relasjoner på Stovner må styrkes

Beinharde prioriteringer

RISK Øst (tidligere kalt November) mangler ansatte for å kunne fungere mest mulig operativt, en situasjon det er viktig å få belyst, noe også Stenersen forsøker. Den krevende økonomiske situasjonen til Oslo politidistrikt, har medført ansettelsesstopp.

I RISK Vest er ressurssituasjonen nok enda verre enn den er i RISK Øst. Der risikerer voldsutsatte å kun få én telefonsamtale med RISK, for så å bli overlatt helt til seg selv. Det er mangel på voldsalarmer, og det gjøres beinharde prioriteringer i et fånyttes forsøk på å imøtekomme all pågangen knyttet til behov for beskyttelse.

Der RISK Øst har voldsalarmer med fungerende batterier, må RISK Vest fortsatt dele ut eldre voldsalarmer som uten forvarsel kan gå tom for strøm.

Økt risiko for voldsutsatte

Det er ikke bare RISK som mangler nødvendig personell og andre essensielle ressurser for å kunne følge opp alle sakene knyttet til vold i nære relasjoner. Det gjelder politiet generelt. Det er ikke nok politijurister til å etterforske disse sakene godt nok, nok midler til utstyr eller etterutdanning for ansatte.

Begge steder hender det at anmeldelser blir henlagt uten at naturlige og nødvendige etterforskningsskritt blir tatt. Det finnes voldsutsatte som angrer på at de har anmeldt, fordi den lovede og/eller påkrevde oppfølgingen fra politiet uteblir og i stedet kan utgjøre en økt risiko for den voldsutsatte.

Med et skrikende behov for nyansettelser i politiet, er det ufattelig at så mange ressurssterke kandidater ikke får jobb etter endt politiutdanning.

Støtter Oslo-politiets prioriterte innsats i deler av byen. Men sier det ikke er nok: - For å lykkes trenger politiet mer ressurser

Henleggelser rammer dobbelt

Utfordringene i Oslo-politiet skaper uforutsigbarhet for oss voldsutsatte. Det gjør oss enda mer utrygge i en allerede utrygg situasjon. Vi får unødvendig traumeaktivering, som forverring, forlengelse eller reaktivering av alvorlige traumetilstander som K-PTSD og/ eller andre smertefulle og plagsomme psykiske og somatiske tilstander.

Mangelfull oppfølging fra politiet fører til økt risiko for at våre voldsutøvere kan fortsette å utøve vold mot oss.

Henlagte vold i nære relasjoner-saker brukes til å legitimere voldsutøvere som gode omsorgsgivere for felles barn i rettslige prosesser, så flere voldsutsatte må “fake it till they make it” mens nye voldstilfeller inntreffer. Barn kan plasseres hos voldsutøvere, og i de mest alvorlige tilfellene blir voldsutsatte drept.

Jeg forestiller meg drapet

Det er ikke bare økonomiske ressurser som må til, for enkelte ansatte i politiet har bekymringsfull liten forståelse for konsekvensene av vold i nære relasjoner eller hva som i det hele tatt må forstås som vold.

Jeg kjenner tilfeller der drapstrusler ikke blir prioritert av politiet så lenge voldsutøver ikke har oppsøkt boligen til den drapstruede. Dette skjer, selv om samfunnet i lang tid har hatt kjennskap til at drapstrusler i seg selv er skadelig å leve med.

Uavhengig av om drapstruslene blir gjennomført eller ikke, utgjør dette en av de groveste formene for vold en person kan bli utsatt for. Drapstrusler må derfor alltid bli tatt på alvor. Ingen kan forutsi med sikkerhet hvem som faktisk kan komme til å gjennomføre drap og ikke.

Å bli stilt i en situasjon der man må håndtere denne type opplevelser alene, det er et nytt overgrep.

Det er naturlig å få sterke reaksjoner som følge av drapstrusler, å være nødt til å leve med det over tid. Det stiller kroppen inn på hva som kan komme. For egen del, det er jo som å bli drept gang på gang, bare at det skjer i mine egne tanker så lenge truslene ikke er fullbyrdet.

DEBATT

– Vi må snakke om økningen i gjenger, kniver og gønnere, men vi må også skape innenforskap og håp

Samtlige partier har sviktet

Mens menneskerettighetsbruddene pågår, smerter det å se forsøk på å slå politisk mynt på tema vold i nære relasjoner. Belys heller realitetene voldsutsatte møter.

Sannheten er at samtlige politiske partier har sviktet utsatte for vold i nære relasjoner. Ingen politikere har grunn til å bruke offentlighetens tid på å hovere eller rakke ned på andre partiers mislykkede politikk. Det taper bare voldsutsatte på.

Fei for egen dør

Også Stenersen skuffer. Partiet hennes Frp har tross alt hatt flest utskiftninger av en av landets viktigste ministerposter, justisministeren. Jeg har ikke glemt hvordan uforutsigbarheten til politiet i denne perioden rammet det viktigste jeg har, barna mine, mens FrPs Anundsen brukte politiressurser til egenreklame for seg selv og sitt parti.

Det er vi voldsutsatte menn, kvinner og barn som betaler prisen for all støyen politiker-skandaler skaper på grunn av alt fra inhabilitet, skatteunndragelse, au-pair-blemmer, masteroppgaver, tyveri og håndtering av ektefellers aksjespekulasjoner.

Samtlige partier bør feie for egen dør og bidra til å ta et radikalt ansvar for sine egne bidrag til den kollektive svikten vi voldsutsatte har blitt ofre for.