- Folk vinker til oss og holder tommelen opp, sier 37-bussens sjåfør Lena Olsson

Det er stille i Unibuss sine lokaler på Alnabru. De fleste kontorene er tomme. Bare sentralen og noen få bussjåfører som enten starter eller slutter på vakt er innom.

Overalt er det hengt opp informasjon om koronapandemien. Desinfiseringsvæske til håndvask er aldri langt unna.

—Det pleier å serveres mat på pauserommet, men i disse dager er kantina stengt, sier bussjåfør Lena Olsson.

• Les også: (+) Bydel St. Hanshaugen: – Vi vet ikke hvorfor vi har færre smittede enn andre bydeler

Ferie hjemme

De få sjåførene som er innom, sitter med god avstand og sier ikke så mye. Men flere ønsker den kvinnelige bussjåføren velkommen tilbake.

— Jeg har nettopp hatt ti dagers ferie, sier hun med en klar brytning i uttalen. Svorsk heter det vel.

— Jeg er opprinnelig fra Karlstad i Sverige, og hadde for lengst planlagt å reise dit for å treffe min datter og hennes to barn. Koronaen satte en stopper for den turen, men jeg måtte ta ut ferien som planlagt.

— Så nå er leiligheten ganske ren og pen, sier Lena Olsson og smiler.

Den blide bussjåføren forteller at hun i sin tid mistet jobben i Sverige. Hun bestemte seg for å ta sertifikat på buss. Og i 2012 kom hun til Oslo for å begynne på et vikariat i Unibuss.

— En kort periode kjørte jeg IKEA-bussen, sier Lena Olsson og ler.

— Som om det nærmest var obligatorisk for svenske bussjåfører. Det var en kjedelig jobb, så etter hvert bar det tilbake til Unibuss hvor jeg har vært siden.

• Les også: (+) Koronasmitte bekreftet i det åpne rusmiljøet i Oslo. Sprøyterommet er fortsatt stengt

Strenge korona-tiltak

Vi finner etter hvert den bussen Olsson skal kjøre denne fredagskvelden. Hun skal kjøre 37-bussen, som går mellom Helsfyr og Nydalen.

Etter en rengjøring ratt og instrumentbord, selv om bussen allerede skal være rengjort, går ferden mot Helsfyr og ventende passasjerer.

Det er flere uker siden bussene i Oslo og Viken stengte den fremste døren, og sperret den første seteraden. Dette er smitteverntiltak for å beskytte sjåførene.

Nå er sperringen plassert enda lenger bakover i bussen. Det er viktig at sjåførene føler seg trygge og ikke blir smittet, mener både hovedverneombudet og ledelsen i Unibuss.

— Vi har på mange måter et ensomt yrke, sier yrkessjåføren mens hun med full kontroll ratter den 19 meter lange ledd-bussen rundt i byen.

— Det lille vi hadde av kommunikasjon med passasjerene er nå borte, sier Olsson.

• Les også: (+) Kebab Hot på Carl Berner tok to smarte grep under koronakrisen: - Vi har mer å gjøre nå

— Folk er glade for at vi fortsatt er ute

Hun forteller også at samtalene med kolleger blir færre og kortere. En del ønsker forståelig nok ikke å sitte inne på pauserommene og går heller ut.

— Men en del passasjerer har begynt å vinke når de har gått av bussen, og noen gir meg en tommel opp. Det er nytt og gledelig. Jeg tolker det som at de er glade for at vi fortsatt er ute og frakter folk dit de skal, sier Olsson og smiler.

Etter hvert kommer det noen passasjerer på. VårtOslo får en prat med Agnieszka Ankerlev, som er på vei hjem fra jobben.

— Jeg er ikke redd for å bli smittet, men jeg sørger for å holde avstand. Det har gått greit så langt, men skulle noen komme for nær så skal jeg klare å si ifra, sier hun bestemt.

• Les også: Lagring av avfall ved Dyvekes bro forslummer området, mener beboere i Gamlebyen

— Helt avhengig av kollektivtransport

— Jeg er helt avhengig av kollektivtransport for å komme meg på jobb, og er veldig takknemlig for at bussene går, smiler Agnieszka Ankerlev før hun hopper av 37-bussen i sentrum.

Klokken begynner å nærme seg 15.30, og det som tidligere kaltes rush-tid på kollektivtransport.

Situasjonen er en helt annen på 37-bussen i dag. Men det er likevel vanskelig å holde den avstanden myndighetene anbefaler. Blikkene flakker mellom passasjerene, og alle prøver å finne sin lille, trygge plass. En eldre dame bjeffer streng "hold avstand" til to yngre menn som glemmer seg litt.

Kniv-drama på bussen

— Jeg har ikke opplevd krangling eller andre ubehagelige situasjoner i forbindelse med koronapandemien. Passasjerene gjør så godt de kan, og de fleste tar dette på alvor, sier Lena Olsson.

— En gang har jeg måttet trykke på alarmen. Det var ei forvirret dame med kniv i bussen. Jeg er imponert over hvor fort politiet var på plass med flere biler, sier den rutinerte sjåføren.

— Men dette hadde ingenting med korona å gjøre. Og det løste seg uten at noen ble skadet. Men jeg var skjelven når det hele var over, sier Olsson.

Bussjåføren forteller at hun er glad for at det er færre biler i byen. Det gjør jobben hennes litt enklere. Samtidig er hun bekymret for det økende antallet syklister i bybildet.

—Noen av dem er veldig uforsiktige og utsetter seg selv for stor fare. Det er et problem, sier hun med en alvorlig mine.

Savner barn og barnebarn

Lena Olsson føler seg godt ivaretatt av sin arbeidsgiver Unibuss etter at korona-pandemien forandret hverdagen hennes. De ansatte får all den informasjonen de trenger på bedriftens intranett, forteller hun.

I tillegg har de en lukket gruppe på Facebook, der de kan diskutere stort og smått. Hygienetiltakene oppleves også som gode. Sjåførene føler seg trygge.

Men Lena Olsson vet ikke hva hun skal tro om at Norge og jemlandet Sverige har så forskjellig tilnærming til pandemien. Ingen sitter med fasit før pandemien er over.

37-bussen er i ferd med å returnere til Helsfyr for første gang, og det er bare en passasjer igjen. En runde til, så er det pause på en halvtime før to nye runder skal kjøres.

— Jeg skulle så gjerne har besøkt barnebarna mine i Sverige nå, gjentar Lena Olsson.

— Min datter har ikke så mange barnevakter å velge mellom, og jeg savner dem veldig. Vanligvis besøker jeg dem hver måned.

— Det er i hvert fall bra at vi har FaceTime, smiler hun idet VårtOslo tar farvel.