DEBATT:

Bak ligger Ekebergåsen og den gamle sjøkrigsskolen. 1500 boliger er planlagt å ligge på Grønlikaia. I tillegg 3000–4000 arbeidsplasser, en promenade og et friområde.

Redd Bjørvika fra de rike!

Gamle Oslo trenger nye typer boliger. Boliger som hindrer gentrifisering og som gjør det mulig for alle våre innbyggere å bli boende i bydelen. Grønlikaia er den siste muligheten i Bjørvika.

Publisert

Byutvikling og boligpolitikk henger sterkt sammen med de miljømessige og sosiale utfordringene vår bydel står overfor. Derfor må Grønlikaia bli et utviklingsområde for boligsosiale løsninger, slik både byrådet og bydelsutvalget har lovet i alt for mange år.

Ensjøbyen, Hovinbyen, Kværnerbyen og Fjordbyen. Ingen annen bydel har fått så mange nye byer og så mange nye innbyggere på så kort tid som Gamle Oslo.

Men ikke billigere å bo

Men flere boliger betyr ikke lavere boligpriser. I vår bydel har det motsatte skjedd. Vi har doblet antall innbyggere på bare 20 år, men folk som kommer herfra, har måttet flytte. Prisene har blitt for høye.

I byen vår er bolig et spekulasjonsobjekt. I Oslo ligger prisene 75 prosent over landsgjennomsnittet, samtidig som minst 1 av 6 boliger er sekundærboliger, eller “hytter” til rikfolk.

Stadig flere har ikke råd til å eie egen bolig, og må stå utenfor og se på at flere tjener seg rike på å leie ut. I Bjørvika er så mye som 1/3 av boligene spekulasjonsobjekter, eller direkte bankinnskudd for de rikeste.

Svært mange av boligene i Bjørvika har blitt til spekulasjonsobjekter for personer med penger til overs.

Redd Grønlikaia

Transformasjonen av Bjørvika har pågått i rundt 20 år, og utbyggingen er et av Oslos største byggeprosjekter gjennom tidene. I den opprinnelige Fjordbyplanen ble vi lovet minst ti prosent rimelige utleieboliger, men realiteten er noe helt annet.

Det sosiale alibiet i hele Bjørvika-prosjektet er fem prosent studentboliger underlagt markedspris, i regi av Olav Thon.

Grønlikaia er det siste utviklingsområdet i Bjørvika. Hovedstaden skal få én kilometer ny Havnepromenade langs vannkanten og et friområde med utsikt over både byen og fjorden. Grønlikaia skal hovedsakelig bli et boligområde, men med boliger for hvem?

Utvikleren av området, Hav Eiendom, som er Oslo Havns eiendomsselskap, eid av Oslo kommune og oss som bor her, går for tiden bredt ut og ber om innspill fra innbyggerne til hvordan Grønlikaia skal bli i framtida.

Dette er siste muligheten vi har til å redde Bjørvika fra kun spekulasjon og lekestue for de rikeste, her kan et politisk flertall i bystyret faktisk få til noe og gjennomføre noen av lovnadene de har kommet med de siste to kommunevalgkampene.

Slik så Grønlikaia ut i 1999.

Sosial boligbygging trengs

Vi mener denne tomta bør gå til sosial boligbygging, ikke til flere høyhus og millionærboliger. Det sittende byrådet kritiserte sterkt det tidligere byrådet for mangel på sosial boligbygging, og det sittende byrådet har gått til valg, nå to ganger, for en bedre sosial boligpolitikk, men lite har skjedd. Svært lite.

Bydelsutvalget i Gamle Oslo har over flere år både lovet og vedtatt at Gamle Oslo skal bli en pilotbydel for boligsosiale løsninger. En tredje boligsektor skulle visst vokse frem, og gjennom boliginnovasjon skulle man imøtekomme de store strukturelle boligutfordringene.

Det rødgrønne byrådet har uttalt at byen nå skulle styres av folk, ikke av utbyggere. Byråd og ordfører har sagt mange store ord om den tredje boligsektoren, men hvor blir det av ressursene til dette?

Politikere med drømmer

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) hadde i fjor en drøm om at 20 prosent av nye boliger i Oslo skal styres av det han kaller en sosial boligpolitikk. AP-Raymond gikk faktisk til valg på sosial boligpolitikk, men det var før valget.

Shoaib Sultan, som var ordførerkandidat for MDG i Oslo, mente både høyre- og venstresiden for lengst hadde forlatt boligpolitikken til fordel for markedskreftene, og lanserte en ambisiøs plan før valget, men hva sier de nå, når de fortsetter å ha makta?

Byråd Omar Samy Gamal (SV) og BU-representant i Gamle Oslo, Stian Amadeus Antonsen (SV) kom også i forkant av valget i fjor med gode grunner til at Oslo trenger en ny boligpolitikk, men hva har de gjort i løpet av de 5 årene de har hatt makta?

Vi er lei av alle lovnadene. Valgflesk må bli til handling og endret politikk. Byrådspartiene må nå komme i gang med å innføre en ikke-kommersiell boligsektor. Et første steg er at Oslo søker om dispensasjon fra plan- og bygningsloven, slik at private boligutbyggere pålegges å gi bidrag til sosial boligbygging på lik linje med bidrag til infrastruktur som veier og parker.

Forslag til utviklingen av Grønlikaia. Oslofolk inviteres til å komme med sine ønsker for Grønlikaia. Til høyre er foreslått et friområde.

Bygg rimelige boliger

Denne tredje boligsektoren, for kjøp og salg uten profitt, sørger for at innbyggerne slipper å være prisgitt markedet. Slike boliger kan være organisert som en del av borettslag, der enten borettslaget eller Husbanken har gjenkjøpsplikt.

Salg og prisfastsetting må være regulert, ikke skje i det åpne markedet. Prisvekst skal følge konsumprisindeksen, ikke markedspris.

I Sverige eier det offentlige rundt en sjettedel av boligene. I Danmark og Tyskland er det satt tak på den private utleieprisen. I Storbritannia er det vanlig at utbygger må forplikte seg til å bygge en betydelig andel såkalt «rimelige boliger» i nye boligprosjekter.

Byrådet må lære av andre land, gjennomføre egen politikk og redde Bjørvika fra å bare bli en gentrifisert bydel for de rikeste. Grønlikaia er den siste muligheten!

Powered by Labrador CMS