Etterstadslottet
I 1931 åpnet OBOS sitt første borettslag. Etterstadslottet hadde 101 leiligheter. Arkitekt var Jacob Christie. Foto: Obos

– Vi skal lage nye veier inn i boligmarkedet

Helt siden krigen har det vært et politisk mål at flest mulig i Norge skal få eie sin egen bolig. Men skal den norske boligmodellen overleve, må vi tenke nytt.

Raymond Johansen
Raymond Johansen er byrådsleder i Oslo kommune.

I 1931 åpnet OBOS sitt første borettslag i Oslo. «Etterstadslottet» ble det kalt med sine 101 leiligheter, halvparten toroms, de andre ett- og treroms. Tanken bak var grunnleggende sosialdemokratisk: Kommunen garanterte for 90 prosent av prosjektkostnadene, og de som flytta inn var arbeidsfolk og funksjonærer på jakt etter en rimelig bolig. Boligpolitikken ble brukt til å forandre folks hverdag.

I åra som fulgte fortsatte en felles boligutbygging på Tøyen, Sagene, Ila, Balkeby og langs Maridalsveien. Under krigen stoppet boligbyggingen og boligmangelen ble stor. I etterkrigsåra var målet å bygge mest mulig til lavest mulig pris raskest mulig. Gjennom den nye Husbanken ble folk tilbudt rimelige lån, og OBOS ble igjen engasjert til å bygge boliger for kommunens husløse.

Å eie boligen er målet

Helt siden krigen har det vært et politisk mål at flest mulig i Norge skal få eie sin egen bolig. Selv bodde jeg først i et lite trehus på Rodeløkka, med utedo i bakgården og uten innlagt varmtvann. Så flytta vi vil drabantbyen Tveita med varmt vann, sentralfyr og innedo. Senere kjøpte jeg min første leilighet, og etter hvert flytta jeg inn i en enebolig på Lindeberg. Jeg har vært heldig.

Vår boligmodell har gjort at langt flere eier sin egen bolig enn det som er vanlig i andre land. Å eie sin egen bolig har vært en grunnleggende del av livet. For velferd er ikke bare helsetjenester og utdanning, velferd er også bolig.

Men de siste tiåra har noe skjedd. Boligprisene har skutt i været. Boligeiere har jublet omtrent hver gang en ny boligprisstatistikk har blitt lagt fram. Mange har tjent mer på å bo enn på å jobbe. Jeg forstår godt at folk har brukt muligheten til å kjøpe en ny og større bolig eller en ekstra leilighet. Men om målet fortsatt skal være at flest mulig får eie sin egen bolig, hvor lenge kan vi fortsette på denne måten?

En negativ spiral

I Oslo er det flere som ender opp med å leie enn ellers i landet. Ofte er leieprisen så høy at det blir vanskelig, for mange umulig, å få nok egenkapital til å kjøpe en bolig. Og mens man sparer, øker boligprisene langt mer enn det renta gir på egenkapitalen man har spart opp.

Folk kommer inn i en negativ spiral som det er vanskelig å komme seg ut av. Unge voksne blir avhengige av at foreldre kan hjelpe dem inn i boligmarkedet. Men også godt voksne med fast arbeid sliter. For det holder ikke bare å ha jobb og inntekt for å eie bolig. Du må ha egenkapital, og inntekten må være høy nok til å betjene lån, også når renta går opp.

Vi må spørre oss: Skal politikere være tilskuere til boligmarkedet, eller skal vi ta større kontroll for å sikre at flere kan eie sin egen bolig?

En ny boligpolitikk

For høyresida er svaret enkelt: La markedet styre alene. Jeg tenker annerledes. Markedet kan være en god tjener, men er ikke en god herre. I dag har vi et av Europas minst regulerte boligmarkeder. Statistisk sentralbyrås tall viser at vi beveger oss bort fra den norske boligmodellen og tanken om at det er en verdi at folk eier sin egen bolig. Noe må gjøres.

Terskelen inn i boligmarkedet må bli lavere. Derfor utvikler byrådet nå en ny boligpolitikk for Oslo der vi skal teste tre nye boligmodeller:

  1. Innsats for leie: Leiekostnadene blir redusert mot at leietaker utfører enkle drifts- og vedlikeholdsoppgaver.
  2. Etablererbolig: Kommunen bygger og selger boliger, for så å beholde eierskap i deler av boligen.
  3. Leie til eie-bolig: Husleien blir nedbetaling på boligen. Målet er at leietager kan bli eier etter hvert.

Ønsker velkommen nye løsninger

Byrådet skal gjøre vår del av jobben. Samtidig har private utbyggere i dag store muligheter til å skape denne typen nye løsninger som gjør det lettere for folk å komme inn på boligmarkedet. OBOS har selv lansert «Bostart», en ny boligmodell der man får 10–15 prosent rabatt på normal pris på en nybygd bolig, mot at OBOS får rett til å kjøpe tilbake leiligheten når du selger den.

Boligpolitikk har i stor grad handlet om de som er innenfor boligmarkedet. Nå må boligpolitikken i større grad handle om de som står utenfor.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer