asplan viak ruter majorstua majorstuen
Dette forslaget fra grunneier, offentlig eide Ruter og entrepenørselskapet Asplan Viak har plan- og bygningsetaten nå sagt nei til. Illustrasjon: Asplan Viak

— Ruters gigantutbygging på Majorstua er helt uakseptabel

Kanskje tror Ruter at de skal få bygge mer ekstremt enn private, fordi pengene skal gå til et godt formål; ny t-bane? Men byens kvaliteter må ikke tillates solgt for å finansiere offentlige byggeprosjekter.

Audun Engh
Audun Engh er styreleder i Skarpsno, Gimle og Frogner Vel og styremedlem i International Network for Traditional Building, Architecture and Urbanism.
VårtOslo Julekalender

Undertegnede kjenner saken godt, fordi jeg var engasjert av Oslo kommune til å lede medvirkningsprosessen i 2004, en såkalt plansmie.

En plansmie er en workshop der alle aktører samarbeider, og har som mål å utvikle en omforent plan for utbyggingen av et område.

Såvidt jeg vet ble det i starten av Ruters nye planlegging sagt at man kunne redusere omfanget av medvirkning, fordi det hadde vært en plansmie i 2004. Det blir et absurd argument når planen de fremmer bryter med alle konklusjonene i forslagene utviklet av plansmien.

— Hoder vil rulle

En rekke aktører og organisasjoner fra området deltok i plansmien, som gikk over flere dager. Aktørenes ønsker ble visualisert og kvalitetssikret av arkitekter og byplanleggere. Det ble enighet om moderate høyder på nybyggene, omtrent som i eksisterende nabobebyggelse, med en kvartalsstruktur som viderefører den bymessige karakteren i området.

Byråd for byutvikling den gang, Grete Horntvedt, nå bystyremedlem for Høyre, uttalte etter plansmien til undertegnede at «hoder vil rulle» hvis ikke plan- og bygningsetaten respekterte planen fra charretten i den videre prosessen.

Majorstua utbygging 2003
Denne illustrasjonen fra Oslo Sporveier (nå Ruter) i 2003 utløste enorme protester fra folk på Majorstua. Og resulterte i plansmien artikkelforfatter Audun Engh refererer til i sitt debattinnlegg. Illustrasjon: Oslo sporveier

En stund senere bestilte blant andre Oslo kommune en rapport om ulike medvirkningsprosesser i byutvikling. Rapporten «Virker Medvirkning Virkelig» ble laget av Asplan Viak, samme firma som nå har laget Ruters forslag om ekstrem fortetting på Majorstuen.

— Frykter store stygge kasser

Plansmien på Majorstuen fikk rosende omtale av Asplan-Viak, men de kritiserte plan-og bygningsetaten for å ha prøvd å undergrave det entydige budskapet fra prosessen; at alle lokale aktører ønsket en moderat utbygging i tråd med Majorstuens eksisterende kvaliteter.

Nå har Asplan-Viak selv produsert en plan som bryter totalt med resultatene fra plansmien som de roste. De har sluttet seg til adferdsmønsteret til den ene aktøren de kritiserte, plan- og bygningsteaten.

Det er positivt at byantikvaren har kritisert forslaget, og at plan- og bygningsetaten ønsker å redusere omfanget. Faren er at det kun blir kosmetiske endringer, og fortsatt foreslås store, stygge kasser. Slik konvensjonell modernisme vil ikke bidra til et vakrere Majorstuen, men tvert om overvelde bydelen og skape en knugende opplevelse av for høye bygninger, for stor tetthet og for mye ensformighet i arkitekturen.

— Rødgrønt byråd tjener kommersielle utbyggere

Ap/SV/MDG-byrådet har i det siste åpenbart fått angst for at de skal tape valget i 2019 hvis de fortsetter sin grønnvaskede, ekstreme fortettingspolitikk. I praksis tjener denne politikken bare kommersielle utbyggere.

Det er et beboeropprør på gang i mange av Oslos bydeler, se f. eks. Facebook-siden «Beboeraksjon Oslo». Vi må håpe at alle partiene i bystyret frem til valget neste høst vil konkurrere om lede an i en snuoperasjon, der man imøtekommer befolkningens krav om en human byutvikling på stedets premisser.

Det er fullt mulig å oppnå fortetting uten å ødelegge eksisterende kvaliteter, men tvert om forsterke dem. Hvis skala og arkitektur i nybyggene viderefører karakteren i den eldre bebyggelsen som folk verdsetter, vil oppslutningen om fortetting øke.

Problemet er at både arkitekter og utbyggere flest foretrekker en estetikk som er på kollisjonskurs med beboernes preferanser. Man må derfor engasjere fagfolk som er tolerante overfor noe annet enn modernisme, og som ikke en besatt av på påtvinge alle andre sin private smak.

— Ruter oppfører seg som private cowboyer

Majorstuen-utbyggingen bør bli et viktig slag i denne prosessen. Det er meningsløst at en tomteeier som Ruter skal kunne forme byen med profitt av tomtesalg som sin hovedmotivasjon.

Jo mer ekstremt og ensformig de får lov til å bygge, på byens bekostning, desto mer penger vil de få i kassen. Det offentlig eide Ruter oppfører seg minst like ille som private cowboyer i bransjen. Kanskje tror Ruter at de skal få bygge enda mer ekstremt enn private aktører, fordi pengene skal gå til et godt formål; ny t-bane. Men byens kvaliteter må ikke tillates solgt for å finansiere offentlige byggeprosjekter. Det vil undergrave målsetningene om en bærekraftig by der mennesker trives.

— Bydelene må få sentral rolle

Byplanlegging av alle større byutviklingsprosjekter må i fremtiden skje i kommunal regi. Prosessen bør ikke bli styrt av en gruppe fagfolk i plan- og bygningsetaten med en egen estetisk agenda, men gjennom brede medvirkningsprosesser der bydelene får en sentral rolle.

Flere forskningsrapporter har konkludert med at plansmier er modellen man bør velge for å oppnå dette. Det er derfor ikke overraskende at plan-og bygningsetaten ikke ønsker plansmier, men foretrekker uforpliktende medvirkningsprosesser som de lettere kan manipulere.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer