– Oslo kommune bør opprette flere sengeplasser for tilreisende bostedsløse

Bystyrets nye tiltak for tilreisende bostedsløse strekker ikke til. Skal vi unngå at folk sover i marka eller i parkene, må vi opprette flere sengeplasser.

Oslo byråd offentligjorde nylig 11 tiltak som skal «håndtere tilreisende bostedsløse». Et flertall i bystyret stilte seg bak.

Det er gledelig at kommunen endelig kommer på banen med noe konstruktivt på dette feltet. I det siste tiåret har kontroll og kriminalisering blitt byens måte å møte bostedsløse migranter fra hele Europa.

I 2014 ble et soveforbud innført, og mye energi er lagt ned i å forsøke å få til et tiggerforbud. I praksis har politikken blitt overlatt til politiet, som har vært den ledende utøveren på dette området. Det eneste pragmatiske tiltaket som er innført i perioden (102 akuttovernattingsplasser) blir finansiert av regjeringen og er drevet av Kirkens Bymisjon og Røde Kors.

Oslo bryter menneskerettighetene

Oslos politikk overfor tilreisende bostedsløse kan ikke regnes som en suksess. Kommunen har fått kritikk for brudd på menneskerettigheter, og de sliter fortsatt med overnattinger på offentlig sted.

Nå ser det ut som Oslo kommune begynner å ta lærdom fra andre kommuner i Norge. De nye tiltakene deres er mer pragmatiske. De inkluderer 40-50 nye akutte overnattingsplasser, et økt antall offentlige toaletter og et jevnlig dialogmøte med relevante aktører.

Men en nærmere titt på tiltakene viser at de fortsatt er sterkt preget av den gamle og feilslåtte politikken.

Bare en tredjedel av de 11 tiltakene er pragmatiske eller humanitære, mens to tredjedeler innebærer økt regulering. Disse inkluderer økte politiressurser, bostedsregistrering, opprydding og meldeplikt for tiggere.

200 sengeplasser trengs

Etter min mening ville en mer balansert og bærekraftig pakke vært både mer rettferdig og mer effektiv.

Den største mangelen ved forslagene er mangelen på sengeplasser til akuttovernatting. De som jobber på bakken med frivillige organisasjoner estimerer at en økning på cirka 200 plasser kan være en løsning som monner. Dette er tall det er enkelt å stå bak.

For det første ville det dempe bruken av parker, offentlige rom og marka til overnatting. Tiltaket ville være en ”win-win” for kommunen, siden det blir mindre behov for opprydding og renhold. Det frigir Ruskens og politiets ressurser, med potensielt betydelige kostnadsbesparelser. Vi vet at det eksisterende systemet for akuttovernatting fungerer, og at det er en bedre løsning enn campingplasser, et forslag som har blitt luftet.

For det andre kan et tilstrekkelig tilbud møte kritikken om menneskerettighetsbrudd i forbindelse med utformingen og implementeringen av soveforbudet. I 2015 mente Norsk senter for menneskerettigheter at soveforbudet var svært problematisk siden det ikke var noen alternative sovetilbud for de fleste, og at dette i praksis førte til diskriminering. Politiet fikk mye kritikk for maktovergrep i gjennomføring av soveforbudet.

For det tredje er et bedre overnattingstilbud i tråd med hovedmålene i EUs direktiv om fri bevegelse. Oslo kommune har rett når de sier at tilreisende fra EU-land ikke kan «være til byrde for staten». Men samtidig er hovedmålet til direktivet at folk (inkludert nordmenn) kan flytte enkelt mellom land og finne arbeid. Sverige og andre land har en mer offensiv tilnærming til dette. De er på banen med et bedre overnattingstilbud og rådgivning til arbeidssøkere.

Bostedsløse er på jakt etter en inntekt

Selvfølgelig er Oslo kommune bekymret for signaleffekten. Vil en mer humanitær-orientert tilnærming gjøre Oslo mer attraktivt for bostedsløse migranter?

Men denne tenkingen er feil. Folk kommer ikke til Norge hovedsakelig for å finne bolig. De er først og fremst desperate etter å jobbe og tjene penger. Det samme er tilfelle verden over, viser det seg i studie etter studie. Folk er alltid opptatt av jobb først. Et forbedret overnattingstilbud kommer ikke til å endre de grunnleggende årsakene til at folk kommer til Norge.

Til syvende og sist må norske kommuner finne en mer pragmatisk vei. Selv om NRK Brennpunkt prøvde å blåse liv i et nytt nasjonalt tiggeforbud, har pågående faktasjekk vist at de fleste brede påstandene i programmet ikke holder vann.

Faktum er at nesten alle som bor ute er fattige. De er ikke en del av et kriminelt nettverk. Forhåpentlig kan norske kommuner, som Oslo, gå inn for en mer pragmatisk tilnærming til disse menneskene og heller bruke politiets ressurser på en mer fornuftig måte (for eksempel rettet mot dem som er involvert i menneskehandel eller narkotikasalg).