DEBATT

Tenk at så enkle ting som varme, rent utstyr, søppelbøtter og rent vann kan gjøre en forskjell!
Tenk at så enkle ting som varme, rent utstyr, søppelbøtter og rent vann kan gjøre en forskjell!

– Det er notert byråd! Da vet vi hvordan verden ser ut fra kontoret ditt

I virkeligheten ville trygghet fra politiets innblanding, et sted å kaste søppel og ly for vind og regn gitt et litt mindre bedritent liv for byens mest marginaliserte.

Publisert

I et leserinnlegg i Vårt Oslo, avviser byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester, Rina Mariann Hansen (AP), opprettelsen av et værested for rusavhengige i Oslo sentrum.

Utendørs værested for rusavhengige handler om at man ønsker å etablere et trygt sted for personer som kjøper, selger og bruker ulovlige rusmidler, tilknyttet det “åpne rusmiljøet”. Der vil de slippe pågripelser fra politiet for mindre alvorlige narkotikasaker, stå i ly for vind og regn og ha tilgang på rent brukerutstyr og helsetjenester.

Hansen slår fast “at noen gjerder, skur, avfallsdunker og mulighet for å kjøpe og selge narkotiske stoffer uten innblanding fra politiet skal gi et bedre liv, har byrådet ingen tro på.”

Det er notert byråd!

Et mindre bedritent liv

Da vet vi hvordan verden ser ut fra kontoret ditt. I virkeligheten ville trygghet fra politiets innblanding i kjøp og salg av rusmidlene man er avhengig av, et sted å kaste søppel og ly for vind og regn gitt et litt mindre bedritent liv for byens mest marginaliserte individer.

Min oppfordring til byrådets medlemmer er at dere setter dere i et stille rom, trekker pusten dypt, lukker øynene, og forsøke å sette dere inn i hvordan det er å daglig bli kontrollert av politiet for en lidelse som har vokst ut av en mestringsstrategi man utviklet for å håndtere følelsene sine. Som følge av alvorlige eller sammensatte traumer.

For å slippe marerittene som holder deg våken om natten.

Narkis, makkahore og søplenarkoman

Forestill dere at gamle venner og familie ikke snakker med dere. Mange av de nære vennene deres er døde, og dere står ute i tjue minus i Brugata fordi dere befinner dere nederst i samfunnshierarkiet som gjorde at dere ble nødt for å gå dit for å selge eller kjøpe rusmidler.

Alle ser ned på dere. Samfunnet har stilltiende akseptert systematiske krenkelser begått av politiet. Politikerne, domstolene og forsvarsadvokatene sier aldri noe de heller.

Dere blir kalt narkis og søplenarkoman. Pudderludder. Makkahore.

Se for dere å bli møtt av privilegerte politikere med trygge hjem, familier, gode lønninger, makt og alle muligheter i livet, som forteller at fravær av politikontroll og ly for vind og regn ikke vil gi økt livskvalitet.

Politikk på villspor

Hansens uttalelser viser bare at byrådet ikke skjønner politikkområdet hun forvalter. Langt mindre menneskene politikken rammer. Byrådets politikk begrunnes i en villfarelse om at de skal bekjempe narkotika ved å spre disse menneskene utover i bydelene ved å desentralisere hjelpetjenestene.

Sett bort ifra det diskriminerende premisset om å etablere hjelpetjenester for å fjerne mennesker fra det offentlige rom, er min påstand at ingen - heller ikke byrådet - egentlig lenger tror på at vi kan bekjempe narkotika i samfunnet.

Varme, rent utstyr og rent vann

Med kunnskap følger ansvar. Derfor vegrer man seg kanskje for å offentlig erkjenne dette. For det vil kreve politiske beslutninger og reguleringer som vil skape uro blant mer bemidlede deler av byen, men samtidig forebygge skade, skape trygghet og gjøre hjelpen mer tilgjengelig for de som trenger det mest.

Tenk at så enkle ting som varme, rent utstyr, søppelbøtter og rent vann kan gjøre en forskjell!

Powered by Labrador CMS