– Folk oppholder seg i rusmiljøene i sentrum primært for å kjøpe og selge rusmidler. Det vil byrådet ikke legge til rette for

«Oslos politikere kunne tatt vare på disse individene, med et åpent rom, med le for vind og regn», skriver Thale Husemoen i et innlegg i VårtOslo. Husemoen ønsker et værested for folk i Oslo som trøbler med rus.

I Oslo skal alle være frie til å leve de livene de ønsker, og folk med rusproblemer skal bli møtt med hjelp. Byrådet vil også bidra til at folk med rusproblemer i Oslo kan leve gode og trygge liv. I motsetning til Husemoen, mener byrådet at å opprette et utendørs værested ikke er veien å gå.

• Les også: Leiemarkedet for bolig i Oslo beskrives som det reneste vill-vest. Nå vil den politiske venstresiden ha ny husleielov

Ikke der folk bor

For ordens skyld, Nåleparken, som Husemoen vil at vi skal se hen til i debatten om et utendørs værested i Oslo, er en liten gresslette ved havnen i Århus, tilrettelagt med to skur, avfallsdunker og et toalett. Stedet ligger ikke i nærheten av et bomiljø.

Da Nåleparken ble etablert var den skjermet for innsyn med et høyt gjerde som måtte fjernes etter flere alvorlige voldshendelser. Det er ingen helse- eller sosialfaglige tjenester direkte tilknyttet parken, men noe tilsyn fra lavterskeltilbud i nærheten og fra oppsøkende tjenester.

Skal selge narkotika

I forbindelse med utredningen av fordeler og ulemper ved et skjermet utendørs værested for rusmiljøet i Oslo, kartla velferdsetaten rusmiljøet som har tilhold i Brugata/Storgata. Kartleggingen viste at hovedårsaken til at folk oppholder seg i de synlige rusmiljøene er at de skal kjøpe og/eller selge illegale narkotiske stoffer.

Selv om miljøet for noen fungerer som et sosialt treffsted, kan vi ikke velge bort kunnskapen om at det er kjøp og salg som er hovedaktiviteten i sentrumsmiljøet. De som tror at forslaget til rusreform inkluderte at kjøp og salg av illegale narkotiske stoffer skulle legaliseres, har misforstått. De juridiske utfordringene ved å legge til rette for et område man vet at i hovedsak vil bli benyttet til narkotikalovovertredelser, ville vært like aktuelle dersom rusreformen ble vedtatt.

Har vi ingen tro på

Både Husemoen og andre hevder at skjermede utendørs væresteder har vist seg å være svært effektive. Velferdsetatens utredning viser imidlertid til at det i europeisk sammenheng er få byer som har valgt å løse utfordringene med åpne russcener og gode tjenestetilbud til personer med rusproblemer ved å opprette skjermede uteområder.

Erfaringene må derfor sies å være relativt begrensede. Oslo skal ha en kunnskapsbasert ruspolitikk, og etatens utredning viser at det er høyst usikkert hvorvidt et skjermet utendørs værested vil være et godt tilbud for de som trøbler med rus.

Det er ingen tvil om at mange av dem som er en del av rusmiljøet i sentrum har et hardt liv. Vi skal derfor skal alltid jobbe for å gi dem et bedre tilbud. Men at noen gjerder, skur, avfallsdunker og mulighet for å kjøpe og selge narkotiske stoffer uten innsyn og innblanding fra politiet skal gi et bedre liv, har byrådet ingen tro på.

Fører med seg vold og trusler

Erfaring fra både Oslo og fra andre større europeiske byer viser tvert imot at store rusmiljøer som skjermes over tid, utvikler seg i negativ retning. Fra tiden da Oslo hadde et stort åpent rusmiljø på Plata, vet vi at store ansamlinger førte med seg til dels mye vold og trusler for de som var en del av miljøet. Velferdsetatens kartlegging av rusmiljøet viser at den største kilden til vold og trusler i Brugata er salg av ureint stoff.

Det er også knyttet usikkerhet til hvorvidt et etablert og akseptert område for kjøp og salg av narkotika vil medføre en økt eller senket terskel for ungdom og andre utsatte grupper til å kjøpe rusmidler.

De som oppholder seg i rusmiljøene og som har sin tilhørighet i Oslo er i all hovedsak godt kjent både for kommunens ulike tjenester, og for politiet og frivillige og ideelle tilbud. Det er anslått at rundt 30 prosent av dem som oppholder seg i de åpne russcenene ikke har sin tilhørighet til Oslo.

Ønsker tilhørighet til nærmiljøet

Oslo kommune har sammen med spesialisthelsetjenesten og organisasjonene et stort og variert hjelpetilbud til personer med rusproblemer, som både gis på gateplan og på mange andre arenaer. Dette er imidlertid et arbeid Oslo kommune ikke kan gjøre alene.

Folk oppholder seg ikke i rusmiljøene i Oslo sentrum fordi de ikke har alternativt oppholdssted. De er der primært for å kjøpe og selge rusmidler. Det vil byrådet ikke være med å legge til rette for.

I tråd med strategi for rusfeltet som bystyret har sluttet seg til, skal vi bygge opp tilbudene i bydelene slik at alle kan få den hjelpen de trenger der de bor. Vi vil at alle i Oslo skal oppleve en tilhørighet til nærmiljøet, samt trivsel i og med livet i bydelen der de bor.