Filipstad_kontainerhavn
Filipstad kontainerhavn. Foto: Wilhelm Joys Andersen / Flickr

Filipstad:

La Filipstad bli en grønn bydel

Utviklingen av Filipstad i Oslo har utviklet seg til en knallhard dragkamp mellom eiendomsutviklere og lokale beboere. Vil byråden for byutvikling se på planene med nye øyne?

Planleggingen av boligområde på containerhavna Filipstad har pågått i flere år. Grunneierne – Oslo Havnevesen, Rom Eiendom (NSBs eiendomsselskap) og kommunen – har kommet med sine forskjellige versjoner av hvordan det endelige resultatet skal bli. Beboerne i Frogner bydel har ved hjelp av dyktige fagfolk laget en egen plan. Den har bystyret nektet å se på før nå.

FAKTA

Filipstad er en forhenværende løkke, en villa og et havneområde i Oslo.

Det var lenge bestemt at Filipstad skulle bygges ut senere enn de andre områdene av Fjordbyen, men denne føringen er fristilt etter februar 2008.

Eiendomsutviklerne fikk stjerner i øynene
Hvis en ser bort fra Color Lines’ anlegg og togtomta innerst mot Munkedamsveien, må eiendomsutviklerne og byplanleggerne virkelig ha følt at de sto med blanke ark.

Det ene forslaget var nemlig mer storslått enn det andre. På den 320 tusen kvadratmeter store tomta drømte de om 30. etasjers hotell, om kaianleggplass til fire cruisebåter, 3000 boliger og rundt 9000 arbeidsplasser.

Men beboerne var ikke like begeistret. De pekte på at høyhus og cruiseterminaler ville stenge dem ute fra sjøen. Noen viste til at E-18 måtte legges i tunnel for å få vekk forurensningen fra 90.000 biler som passerer Hjortnes i døgnet. Ifølge www.luftkvalitet.info gir denne strekningen så dårlig luft at barn og eldre i perioder blir bedt om å holde seg inne. Norge er dømt i EFTA- domstolen for høye utslipp.

Plansmia blir til
Etter hvert ble det aktivisme av innvendingene. Beboerforeningene på Ruseløkka, Skillebekk og Skarpsno bestemte seg i 2012 å fremme et innbyggerinitiativ, Plansmia. Med på laget fikk de arkitektene Niels Torp, Kjell Høy- Petersen og Arne Sødal. Mottoet for Plansmia var: “Fjordbyparken, en grønnere byutvikling på Filipstad”. Aktivistene arrangerte folkemøter og arbeidet for å lage en så grønn plan for den nye bydelen som mulig. De ønsket å utnytte den unike plasseringen ved vannet til fulle, og bydelen bak, Frogner, måtte få lys og luft. Over en uke i mars 2012 satt de sammen og jobbet.

FAKTA

Grunneiere på Filipstad-området er bl.a. Oslo kommune ved Oslo Havn KF og Eiendoms- og byfornyelsesetaten, ROM Eiendom AS og Jernbaneverket, i tillegg til Statens vegvesen som eier av veianlegget E18.

Grønn og blå bydel
Hovedelementene i forslaget ble: Filipstad burde tilpasses tydeligere til området rundt – Skillebekk, Framnes og Skarpsno, med maks 6-8 etasjers bygg og større variasjon i størrelse og utforming (kanskje med unntak av Hans Jægers kvartal, nærmest Aker Brygge).

Color Line-terminalen burde flyttes til den sydligste odden og det meste av arealbehovet til denne legges under bakken, med parkeringsplass til 10.000 biler i undersjøisk anlegg. Dagens terminalområde mot sydvest blir delvis bolig og delvis grøntområde langs vannet. Taket på parkeringsanlegget anlegges til park.

E18 legges i senketunnel, fra Frognerkilen til Sjølyst. Dette forslaget løser problemet med alternativ rute i byggeperioden og frigjør hele Frognerstranda. Det åpne strekket blir nedsenket i kulvert på Filipstadområdet, og støy blir da minimalisert også ved å holde næringsbyggene langs denne kulverten.

Frognerstranda blir i hovedsak grøntområde, men utnyttes også til skole og barnehage samt et mindre boligområde ved Skarpsno.

Inspirert av Stockholm, Madrid og Shanghai
Beboeraksjonen involverte også profesjonelle byplanleggere. De arbeidet med gateløp, parkplassering og løste utfordringen med E-18 og Colorline. De så utenfor Norge etter inspirasjon. I blant annet Stockholm og Madrid har de bygget lange tuneller under byen, i Shanghai har de bygget en gigantisk fergeterminal under en park. Omsider kunne beboerne komme med et forslag de mente var til det beste for alle i byen, og de fikk tverrpolitisk støtte i bydelsutvalget i Frogner. Tidligere byutviklingsbyråd, Bård Folke Fredriksen, og lederen for Plan og bygningsetaten, Ellen de Vibe, deltok på flere folkemøter.

Ble ikke tatt på alvor
Plansmia trodde virkelig de ble hørt, at deres forslag ville bli utredet på lik linje med de andre forslagene. Men så skjedde ikke. Høringen ble sendt ut uten forslaget. Siden har det tilsynelatende skjedd lite. Høyrebyråd Folke Fredriksen pekte på tekniske utfordringer og hevdet under et folkemøte i september 2013 at prosjektet ville forsinkes hvis Plansmias forslag skulle utredes på lik linje med de andre.

Nå er vi i 2016, og endelig har vi fått en byutviklingsbyråd som vil utrede beboernes forslag. Men da må det tas på alvor og ikke utredes på under tre måneder, slik det nå later til at det skal. Utbyggingen av Filipstad bør ikke styres av hastverk. Tomteeierne og utbyggerne må smøre seg med tålmodighet, slik at forslaget blir utredet på en skikkelig måte.

Ikke la kortsiktig profitt styre
La Filipstad bli en grønn bydel for folket og ikke en tettbygd bydel omkranset av motorvei, sikkerhetsgjerder mot cruisebåter og en liten park. Vi bør ha minst et 400 års perspektiv når vi planlegger byen vår og ikke la kortsiktige profitthensyn styre.

Hentet fra Fjordbyparken.no Hentet fra Fjordbyparken.no

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer