DEBATT
- Vi savner lærerne - scener fra en hjemmeskole
13-åringen er it-sjef og får alt til å fungere for lillebror. Han låner vekk de beste hodetelefonene. Rausere kan det ikke bli. Det er faktisk søskenkjærlighet å spore i familien.
Publisert
Dagen starter friskt rundt klokken seks for da våkner Raspeballen. Ja, vi kaller han det, babyen vår på seks måneder.
Han er klar for en ny dag i korona-Norge. Inne på skolestuen, kjøkkenet, starter vi med to doble espressoer og nytt pågangsmot. I går gikk det sånn passe på skolen, må jeg innrømme. Krevende. Hodepine. Mistet tålmodigheten.
Men i dag skal vi ha en god, positiv, humørfylt hjemmeskole med masse læring for 11-åringen og 13-åringen. Uten chips. Og uten cola. Lage en grunntone med god stemning og positivitet som Hedvig Montgomery ville ha sagt. Mye latter er visst viktig.
Hjemmeskolen starter ni
Den lille Raspeballen skal selvfølgelig øve på rulling, krabbing og smule ned hele skolestuen. Og få masse klemmer og kos. Vi savner lærerne.
11-åringen dukker opp rundt halv åtte. Han vil ha mat med det samme. En time til lesesiestaen starter. Så sklir tenåringen gjennom stuen med hettegenseren over hodet og nesen ned i mobilen. Han bare eksisterer. Han hører ikke.
Han er veldig tydelig på at skolen ikke starter før klokken ni, så det er ingen vits i å sjekke hva som skal gjøres eller leveres før det. Han kan jo gå glipp av noe inne på YouTube.
Der krasjer plattformen
Første time for femte klasse er samfunnsfag. Oi, oi, oi, der krasjet jaggu plattformen for tredje gang. Er det nettet vårt som er for tregt? Åhh, er sååååå lei. Ringe Get? Igjen? Nei, nettet ble fiksa i går. Fyren fikk med seg en flaske vin.
Tilbake til teksten om Det gamle Hellas og spørsmål som skal besvares. Hva er en filosof? Hva var Platon kjent for? Er det Ex. Phil light dette? Filosofi er morsomt. Guttungen tok bilder av skjermen i går. Smart, tenker jeg, nå som plattformen er nede. Vi er i gang. Endelig. Puh!
Kan pokemonkort ha korona?
13-åringen slenger seg på sofaen med hodetelefoner og PC, men vi må kommandere ham inn i skolestuen igjen. «Dette er ikke en baseskole, altså! Skolen er på kjøkkenet, ellers sklir dette helt ut», sier jeg strengt.
Regelen er at møter med klassen kan skje på eget rom. Yoga også. Eller styrketrening med Funkygine. Vi savner lærerne.
Må ut å lufte den lille Raspeballen. Han skal sove. Og i oppgangen treffer jeg tilfeldigvis 11-åringen. Han sjekker postkassen tre ganger daglig. Pokemonkortene kjøpt på Finn kommer aldri.
«Mamma, kan Pokemonkortene ha korona? Kan de? Nja, jeg vet ikke. Smitte på plastoverflaten? Nja... jeg vet ikke helt, jeg. Jeg legger ned pokemonkarantene. INGEN mer kjøp av kort til pandemien er over.
«Men viruset overlever ikke, mamma»? Jeg svarer som Erna; «Slike spørsmål må besvares av noen med helsefaglig bakgrunn». «Men hva gjør du her? Du kan ikke bare gå ut midt i timen?» Dette hadde ikke skjedd på skolen.
Nesten fri
Endelig kommer vi inn på Teams. Halleluja. Møte med 5A. 13-åringen er it-sjef og får alt til å fungere for lillebror. Han låner vekk de beste hodetelefonene. Rausere kan det ikke bli. Det er faktisk søskenkjærlighet å spore i familien. Den sitter bare litt dypt nå i krisetider.
En time med nesten fri. Yes! Endelig kan jeg sjekke alle skolemeldingene, Facebook-varslene, e-postene og ikke minst amme, spise, mate Raspeballen, drikke kaffe og gå gjennom nyhetene for å bli oppdatert på korona og smittespredningen. Vi savner lærerne.
Verdens skjønneste SMS
Og der midt i flommen. En lysende melding som gjør hodet kaldt og hjertet varmt. Hvilepulsen er på vei ned. Verdens skjønneste SMS fra Fagerborg ungdomsskole; «Kjære Fagerborgelever og foresatte. Trenger du noen å snakke med?» Sosiallæreren er tilgjengelig. «Skolen er stille og tom – vi savner dere. Hilsen rektor Elin».
Jeg blir rørt. Jeg blir glad. Takknemlig. Vi er et vi. Takk til alle de fantastiske lærerne.