DEBATT

Dattera til Hagen er et av utestedene som har vært rammet av koronakrisen. Her fra inngangen til bakgården.
Dattera til Hagen er et av utestedene som har vært rammet av koronakrisen. Her fra inngangen til bakgården.

– Dugnad, my ass

Ni ledere fra utelivsbransjen i Oslo (se hvem nederst): – Nå gidder vi ikke høre verken helsemyndigheter eller politikere bruke ordet «dugnad» en gang til! Vær klar over at når oppsigelser nå går ut, så er det på deres vakt. Dugnad, my ass.

Publisert Sist oppdatert

Nå er det ikke dugnad lenger, sier byrådsleder Raymond Johansen. Nå er det alvor, sier han.

Det er helt riktig. Akkurat nå er dugnaden avblåst. Og de fleste har ordet «dugnad» langt opp i vrangstrupen. Fra før var det et fyndord fylt av positive verdier, om fellesskap, samhold og felles krafttak og satsing for sammen å løse store oppgaver.

I starten av pandemien var det helsearbeiderne som sto i det, som ofret livet og kjempet for oss alle. Ære være dem. Vi har enormt mye å takke helsevesenet for her hjemme, for hvordan de kjempet og ofret livet for alle de som ble syke. Og mange av dem ble syke selv også.

Kjempet oss gjennom

Som nasjon greide vi å kjempe oss ut av første bølge. Vi visste samtidig at sjansen for at bølge to ville komme nå i høst var stor. Det advarte alle om. Det vi derfor stusser på nå er: Hvorfor kommer det så brått på myndighetene, kommunale og statlige, at dette skjer nå? Og hvorfor tør de å ofre titusener av jobber, når det nå strammes inn?

Da samfunnet sakte åpnet opp igjen i mai, etter første bølge, hadde mange snudd seg rundt og tenkt nytt. QR-koden kom til sin rett igjen, og nye digitale løsninger skapte trygge måter å møtes på, og vi drillet våre ansatte i smittevern.

Uteliv er folkehelse

Vi vendte oss til de nye tiltakene, med umiddelbar effekt. Og vi vendte oss til politikere og offentlige myndigheter, som ikke har forstått eller respektert at endringer med én dags varsel har gitt enorme kostnadsøkninger. Vi er seriøse arbeidsgivere, og vi plikter å overholde arbeidsmiljøloven og en rekke andre lover og regler.

Uteliv er kultur, og kultur er uteliv. Kultur og uteliv er næringsliv, og det er arbeidsinkludering, innovasjon og mye mer som har en enormt viktig funksjon i samfunnet vårt: Folkehelse, rett og slett.

Blir hengt ut som syndebukker

Da FHI denne uken la ut sin rapport om hvilke yrker som var sterkest rammet av koronasmitten kom servitørene på topp, etter sommeren. Samtidig viser helseetaten i Oslo sine ukentlige rapporter at det er marginalt med smitte fra serveringsstedene. Fra uke 43 til uke 44 økte det i Oslo fra null prosent til to prosent.

Forteller ikke dette oss at servitørene selv har ofret seg for alle andre, gjennom alle de tusener av mennesker de har betjent? Det er gjestene som har smittet servitørene, men knapt noen gjester som har blitt smittet av servitørene.

Mens det i våres var helsearbeiderne som ofret seg, så er det nå servitørene som har gjort det. De er folkehelsearbeidere. Men de blir hengt ut i media og av politikerne som syndebukker.

Hvorfor blir de ikke verdsatt for jobben de gjør? Hvorfor blir ikke vi som arbeidsgivere verdsatt for jobben vi har gjort?

VI er konk før neste år

Utelivet har bidratt til å ivareta smittevernet til denne «dugnaden», helt fra korona kom. Men nå fortviler alle de 17 000 som er ansatt i Oslos uteliv og de titusener som jobber i utelivet over hele landet. Mens helsearbeiderne ofret livet sitt i våres, så fikk de i det minste trygghet for jobbene sine. Og for egen økonomi. Servitørene og utelivet gjør ikke det.

Som arbeidsgivere får vi et pålegg om innstramminger den ene dagen, med virkning fra dagen etter, og med enorme konsekvenser for våre kostnader. Men vi har ikke råd til økte kostnader. Dette året har vi blødd og sett blodrøde regnskapstall gjennom hele året, mens svaret fra myndighetene er «Dere kan søke neste år for kompensasjon av deler av de faste kostnadene deres».

Sorry, men vi er konk før neste år.

Kostnadene må ned nå!

Manglende forståelse hos våre ledende politikere og offentlige myndigheter for hvordan næringslivet fungerer, er en alvorlig trussel mot nasjonens evne til å greie oss gjennom denne krisen.

Utelivet er i en ekstrem likviditetskrise!

Vi trenger ikke kompensasjon neste år, men kostnadslettelser nå. Og de må bety noe!

Og nå gidder vi ikke høre verken helsemyndigheter eller politikere bruke ordet «dugnad» en gang til!

Vær klar over at når oppsigelser nå går ut, så er det på deres vakt. Dugnad, my ass.

Denne kronikken er fra:

  • Oda Horgen, Godthåb
  • Håkon Pettersen, Dattera til Hagen
  • Steffen Skau-Linnert, Oslovelo
  • Maya Borrevik, BD57 / BrewDog Oslo
  • Ingvild Rønneberg Kopperud, Ostebutikken Delicatessen & Bistro
  • Bjørn Vidar Ringsbye, Rebell / Radio / Makulator
  • Dan-Michael Danino, Parkteateret
  • Dag Fjell, Cafe Di Roma
  • Fridtjof Jahnsen, Bar Boca

PS: Denne saken har du fått lese gratis. Vi håper at du syntes den var bra. Vi lever av og for oslofolk. Tegn et abonnement, slik at vi kan fortsette å lage god journalistikk som engasjerer og rører deg, der du lever. Til deg som allerede abonnerer, tusen takk.