– Men vaksina mi får du aldri

I Oslo så kan de ikke smittevern. De gir faen. De greide ikke å la være å dra på hytta en gang i fjor... Dessuten står de i polkø og drar til annabygds shoppingsenter for å shoppe. Midt i en pandemi. Kan de ikke bare holde seg heime? Som skikkelige folk???

Innvandrere er de også der nede og kommentarfeltkongen i Ullevål Hageby, en viss Kjetil Rolness, vet alt om hvor lite smittevern de kan, selv om det stort sett var vennene hans som stod i polkø... den ubarmhjertige dagen da til og med polet gikk i svart.

• Les også: Familien Frøyland flytter etter tolv år med uforutsigbarhet og brutte løfter i Nydalen

Du fortjener den ikke

Det er mange som vet mye om hvor lite smittevern vi kan her i Oslo. Hvor lite flinke vi egentlig er. Vi kaffelatte-drikkende idioter i storbyen som ikke engang greier å bli kvitt koronaen. Det er ikke bare ordføreren i Molde som murrer om oss.

Kommentarfeltene velter over av eksperter som vet alt om hvordan vi er og hvor dårlige vi er på dette her... og nå vil vi til og med stjele vaksinene fra skikkelig folk. De som fortjener den. En vet jo aldri når koronaen kan komme dit heller.

En gang kjørte den faktisk forbi i bil. Om bilen hadde stoppa, så kunne de ha blitt smitta alle mann. Det var sikkert en oslomann som kjørte bilen. Uansvarlig som de er. Alle som en. Neimen du. Vaksina mi får du aldri.

Du fortjener den ikke. Du kan takke deg selv, din oslofaen.

Der ute er pandemien

...og det hender mellom disse fire veggene vi bor i... Mer Oslo enn Karpe blir du ikke. Aldri. Og i ett år nå så er det der Oslo har vært, mellom disse fire veggene vi bor i.

Siden mars i fjor så har korona vært noe vi lever med. Hver gang ytterdøra åpner seg og noen går inn eller ut av den, så risikerer du å møte den, koronaen.

Kanskje går møtet bra, kanskje ikke. Livet har ingen garantier. Men du vet at der ute, der ute er den, pandemien. Den er ikke noe som kan komme. Den er noe som er. Der du jobber, der du bor og der du går på skole.

Du lever med risikoen. Det finnes ingen måter å unngå den på. Selv ikke når det meste av alt du gjør, av alt familien din gjør, hender mellom disse fire veggene vi bor i.

Alt annet er stengt. Alt annet er ikke lov. Eller forsvarlig.

Veggene krymper

I Groruddalen så bruker de tøffeste ungdommene munnbind nå. Alle av dem. De ikke fullt så tøffe heller. De vet de skal hjem til familien sin etterpå. Om de er ute da.

Det er ikke så ofte vi ser dem lenger. Det er ingen steder å henge. Ingen jenter å sjekke opp. Ingen kino. Ingen trening. Ingen kjøpesenter. Det er ikke engang lov å sitte på Bislett kebab. Du kan kjøpe baben din og så må du gå.

Ikke engang t-banen kan du gjemme deg på. Eller du kan... den går, men du lar den gå uten deg. Du skal hjem til mora di etterpå og du vil ikke at mora di skal dø... uansvarlig.

De fleste dager går du ikke engang på skolen. Du logger deg på skolen. Det er ingen venner å slå neven i. Ingen som ser deg, kjenner deg... når skolen er noe du logger deg på. Det er ingen latter der. Ingenting som gir livet glede. Du kjenner det oftere og oftere nå... hvordan disse fire veggene du bor i krymper, legger seg over deg og tar pusten fra deg.

Jeg forstår redselen

Uansvarlig. Om du ikke vasker hendene dine, så kan bestefaren din dø. På ekte. Og det er din skyld. Koronaen er der og det er din skyld. Folk i Oslo holder ikke smittevernregler.

Hvor trange er veggene du bor i når du et øyeblikk glemte at koronaen er... og ga kompisen din hånden og.... nå er det din skyld.... din skyld at faren din er syk og den gamle damen på bussen skal dø. Han snufsa ikke engang, kompisen din. Han var asymptomatisk.

Uansvarlige oslofolk.... De drar på hyttetur. Står i polkø og shopper, på anna manns shoppingsenter.

Å leve med en pandemi er vanskelig for alle. Jeg forstår det. Jeg forstår redselen deres. Vi har levd med den lenge nå. Jeg forstår at dere også har ofra. At det har vært tøft. Jeg forstår dere!

Vi lever med korona

Men jeg er skuffa over at dere er så uvillige til å forstå oss. Vår pandemierfaring er en annen enn deres. En helt annen. Usammenlignbar. Ikke fordi dere ikke har hatt utbrudd. Det har dere. Men vi lever med korona hele tiden. Det er noe annet. Vi har ikke utbrudd. Vi har korona. Alltid.

Det er ikke noe som kan komme. Korona er en virkelighet som er. Og jeg er så innmari lei av kritikk. Av pekefingre. Av bedrevitere som hverken har levd innenfor disse fire veggene vi bor i hele forbanna tiden og som heller ikke har vært med oss når vi med redselen i halsen må gå ut av dem.

Legg fra dere bedrevitenheten

Jeg er så stolt av ungdommene våre. Jeg er så stolt av dem at jeg har lyst til å hyle det ut til alle... over alt. Det er to uker siden de sist slo ned en pandemi... igjen... før mutanten kom og ødela seiersfesten.

Og pekefingrene deres gjør meg rasende!!! Våre ungdommer bekjemper en pandemi – gang på gang. De er mer ansvarlige enn noen av dere noensinne har vært, fordi de må være det.

Men også fordi de vil det. Fordi det er deres familier som rammes også om de lar ansvaret ligge. Jeg er så stolt av dem. Jeg er så stolt av hver og en av dem. Dette hadde ikke jeg greid, den gangen da jeg var ung. Og det er ikke noens skyld om man blir rammet av et virus som er.

Man får ikke korona fordi man har gjort noe galt. Man får det fordi man var uheldig. På feil sted til feil tid. Uflaks. Selv med perfekt etterlevelse av alle regler så kan man få et virus... som er. Så legg fra dere pekefingrene og bedrevitenheten. Den er vond! Og den er unødvendig.

Vi gjør vårt beste

Det vi gjennomgår nå er tungt. Vi ble akkurat stengt ned igjen. Helt. Enda mer. Vi har vært nedstengt siden første uka i november. Det er mars. Og om du ikke har tenkt å heie på oss. Ikke har tenkt å se hvilken enorm innsats vi gjør, også for deg... så kan du da i det minste være stille?

Holde alt det stygge du vil si om oss fordi vi er Oslo og du har hørt noe om kaffelatte og Sinsenkrysset og innvandrere... for deg selv?

Når du kritiserer oss, håner oss, sprer rykter om oss akkurat idet disse fire veggene vi er fanga mellom bestemmer seg for å krype enda et hakk nærmere, så blir det så innmari kraftig det hele. Det blir så innmari ferdig og nok.

Så mens vi gjør vårt beste med å bekjempe en pandemi, så kanskje dere kan gjøre deres beste for å legge pekefingrene ned? Vekk fra alle av oss? Fra de av oss med innvandrerbakgrunn også? Vi gjør faktisk vårt aller, aller beste her. Hver eneste dag. De av oss med innvandrerbakgrunn også.